Helse & Livsstil

Økologi på opptur

Staten ønsker seg mye mer økologi. Slik skal de få til det.

Tone Stidahl

All Over Press

Publisert søndag 26. november 2006 - 01:00
Sist oppdatert lørdag 24. juni 2017 - 03:03

Det finnes tre hovedargumenter for å spise økologisk mat: Bedre smak, bedre helse og bedre miljøvern. Her er noen av kravene for at en vare skal kunne merkes med det såkalte Ø-merket:

Bruke husdyrgjødsel og kompost i stedet for kunstgjødsel.

Ikke bruke kjemiske sprøytemidler.

Ta hensyn til dyrenes behov. De skal ha mulighet for mosjon og være utendørs, ikke presses til å melke unaturlig mye eller vokse unaturlig fort.

Strengt regulert medisinbruk.

Bruke mest mulig fornybare og lokale ressurser.

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og -konsumet skal være økologisk innen 2015. I dag er tallet under 1 prosent. For å bidra til å nå målet er det i 2006 avsatt 38 millioner kroner til utviklingstiltak. Mottakerne spenner fra store aktører som Bama, Gilde, Ikea og Prior til små selvstendige enheter. Dette er noen av dem:

533 000 til Kolonihagen, som har som mål å gjøre økomat trendy i Norge og tidoble sin omsetning av frukt, grønnsaker og brød.

300 000 til Øyafestivalen for å profilere økomat og servere det rimelig til besøkende.

160 000 kroner til Helios Grünerløkka, som har åpnet økologisk kafé og restaurant.

200 000 til Økomat Norge, som skal jobbe for bedre samarbeid og informasjon om abonnementsordninger for økomat i Norge.

1,2 millioner kroner til prosjektet Økobonde i butikk, som gjør det enklere å informere kunder i dagligvarehandelen, servere smaksprøver etc.

350 000 kroner til bransjebladet Dagligvarehandelen for å lage egne temanummer og faste spalter om økomat, beregnet på ansatte.

(Kilde: «Utviklingstiltak innen økologisk landbruk 2006», Statens landbruksforvaltning)