Bedre behandlingsmetoder og mer avansert medisin gjør det stadig oftere mulig å forlenge liv til tross for alvorlig sykdom. Med dette øker også behovet for flere organdonorer. – Vi lever lenger og flere vil i årene som kommer ha behov for organ-transplantasjon, forteller Pål Foyn Jørgensen, transplantasjonskirurg ved Oslo Universitetsykehus. Organet som oftest transplanteres i Norge er nyrer, etterfulgt av lunger, lever, hjerte og bukspyttkjertel.LES OGSÅ: Mistet mennene i samme ulykke

Kan redde kreftpasienter

Norge er blant landene hvor det gjøres flest transplantasjoner i verden. Og selv om flertallet i Norge er positivt innstilt til det å donere bort organer den dagen man dør, er det fremdeles mange som sier nei.Behandlingsresultatene blir hele tiden bedre og stadig nye grupper vil kunne få transplanert organer, for eksempel kreftpasienter. Dette gjør det spesielt viktig at så mange som mulig er positivt innstilt til organdonasjon. – Organdonasjon redder liv og det øker livskvalitetenen til for eksempel nyresyke som med nyretransplantasjon slipper dialyse. I tillegg er det samfunnsøkonomisk svært besparende, forteller Pål Foyn Jørgensen.LES OGSÅ: Ble mamma for søsterens barn

17 prosent sier nei

Så langt i år har 17 prosent av de som har måtte ta stilling til det, på egne vegne eller som pårørende, sagt nei til organdonasjon. Nøyaktig hvorfor finnes det ikke statistikk eller forskning på, men Stiftselsen Organdonasjon vet likevel litt om årsakene:– Noen av de vanligste årsakene er at avdøde var imot organdonasjon. Det kan være usikkerhet rundt avdødes vilje eller manglende kunnskap om donasjonsprosessen, forteller Aleksander Sekowski, informasjonskonsulent i Stiftelsen Organdonasjon. I noen tilfeller er det også frykt for å få dårlig legebehandling, har den anerkjente amerikanske klinikken Mayo funnet ut. Dette er gjerne i tilfeller hvor en person er syk og selv får spørsmålet om organdonasjon, og da frykter at han eller hun ikke vil få livsforlengende legehjelp hvis man har sagt ja til å donere organene sine etter at man har gått bort.LES OGSÅ: Ingrid lever med utlagt tarm

Nesten alle kan være donor

I prinsippet er det ingen aldersgrense for å kunne være donor, men det er sjelden at personer over 60 år kan være donororer av hjerte og lunger. For nyrer derimot, er det ingen øvre aldersgrense.De eneste som ikke kan bli organdonorer er personer som har eller har hatt kreft eller har hiv/aids. Til sammen har vi syv organer vi kan gi bort. Ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Organdonasjon fra én person kan redde fire liv. Og det er ikke sånn at du må donere bort alle organene. Du kan velge kun å donere bort noen.Det finnes i dag ikke et donorregister i Norge, men laster du ned et donorkort gjør du det langt enklere for dine pårørende dersom det skulle bli aktuelt den dagen du går bort. LES OGSÅ: Kirsti tok opp kampen med ME-sykdommen