Ingenting er som en herlig venninnekveld med deilig ost og en god rødvin til.

Ja, ost er veldig godt og sunt i moderate mengder. Mange oster inneholder også næringsstoffer som kroppen vår har godt av. For eksempel viser det seg at to skiver ost om dagen kan redusere risikoen for diabetes, og at gammelost kan senke blodtrykket.

Men visste du at enkelte oster også kan være skumle matvarer for noen av oss? Årsaken til dette er listeriabakterien, som trives i enkelte oster.

Du har sikkert hørt at gravide bør være nøye med hvilke oster de spiser, men denne bakterien kan også være farlig for eldre og personer med nedsatt immunforsvar på grunn av sykdommer som kreft, diabetes eller aids.

Står du over en bugnende ostedisk kan det være vanskelig å vite hvilke oster som er trygge. Her får du en oversikt som skal gjøre det enklere for deg å velge riktig.

Styr unna upasteurisert ost

Listeria er en bakterie som finnes naturlig i vann, jord og råvarer, og kan blant annet forekomme i meieriprodukter laget av rå, upasteurisert melk. Selv om sannsynligheten for å bli smittet av listeria er relativt liten, kan konsekvensene av smitte være svært alvorlige for noen utsatte grupper.

At melken er pasteurisert betyr at den er varmet opp slik at bakterier blir drept. Upasteurisert betyr derfor det motsatte; rå melk.

Er du i risikogruppen anbefaler Mattilsynet derfor at du holder deg unna upasteuriserte oster, i tillegg bør du også være forsiktig med å spise myke og halvmyke oster, selv om de er pasteuriserte.

– De fleste oster som selges i Norge er laget på pasteurisert melk. Og gravide og personer i risikogrupper bør holde seg til disse. Dersom en ost er laget på upasteurisert melk, skal den være merket «fremstilt av upasteurisert melk», «fremstilt av rå melk» eller «upasteurisert/rå melk», forteller ernæringsfysiolog hos Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Ingvild Steen Nøding.

Denne informasjonen finner du som oftest i ingredienslisten, men kan også stå som tilleggsopplysning et annet sted på emballasjen. I Norge er alle oster hvor dette ikke står, laget på pasteurisert melk.

Ingen fare med de vanligste ostene

Ifølge Nøding er alle faste og halvfaste pasteuriserte oster trygge å spise for alle. Dette er oster som Norvegia, Jarlsberg, gauda, greddost, og nøkkelost, i tillegg til parmesan. Men også alle norskproduserte pasteuriserte smelteoster og kremoster er trygge. Dette gjelder både de som er i tube og i eske. Dessuten er også brunost og prim trygt å spise for alle.

– Noen myke og bløte oster er mer utsatt for å inneholde skadelige bakterier, til tross for at de er pasteurisert, sier hun.

Her nevner hun blant annet blåmuggost som gorgonzola og roquefort, og hvitmuggost som brie, camembert og chèvre. Men også i enkelte kittoster kan det forekomme listeria.

– Det er svært sjelden at det forekommer listeria i disse ostene, men dersom du er i risikogruppen og vil være helt på den sikre siden, kan det være lurt å unngå. Ønsker du likevel å spise slike oster, bør du være klar over at dersom det skulle være uønskede bakterier tilstede i osten, vil antallet øke etter hvert som osten lagres, og de bør derfor spises ferskest mulig, forteller hun.

LES OGSÅ: Slik bør du lagre osten

Smeltet ost er trygt

Er du usikker på hva slags type ost du kan ha på pizzaen din? Det trenger du ikke å være. Nøding kan nemlig fortelle at alle oster som er varmebehandlet godt, for eksempel på pizza, gratenger, i toast og sauser, er trygge å spise for risikogrupper.

– Blir osten utsatt for varmebehandling i over 72 grader, i mer enn femten sekunder vil nemlig listeriabakterien dø. Frysing av ost vil derimot ikke ødelegge listeriabakterien, sier hun.

Men selv om smeltet ost er fantastisk godt, er det jo ikke slik at vi kan smelte ost på alt som faller oss inn. På salater for eksempel, passer det dårlig. Her vil vi ofte gå for typiske salatoster, og det finnes flere ulike typer å velge mellom.

– Dersom konservert fetaost, og lignende salatoster på glass, er nyåpnet og laget av pasteurisert melk, oppgir Mattilsynet at de er trygge å spise for utsatte grupper. Upasteuriserte bør derimot unngås, sier ernæringsfysiologen.

Noen oster kan også være vanskelige å plassere i en kategori, som for eksempel gammelost. Er du i risikogruppen kan det være smart å være litt føre var, og utelate slike oster fra kostholdet sitt.

– Et generelt råd dersom man er i tvil om man kan spise et spesifikt produkt, er å ta kontakt med produsenten og forhøre seg om at de har utført holdbarhetstester for listeria i produktet, anbefaler hun.

Ønsker du å ta en nærmere titt på Mattilsynets anbefalinger finner du dette på Matportalen.no.