TROR DU ER SYK: Det er slett ikke så uvanlig å ha en viss frykt for døden, men for noen kan  denne frykten ta helt overhånd. Foto: REX/Garo/Phanie/All Over Press
TROR DU ER SYK: Det er slett ikke så uvanlig å ha en viss frykt for døden, men for noen kan denne frykten ta helt overhånd. Foto: REX/Garo/Phanie/All Over Press Vis mer

Hypokondri

Overbevist om at du er alvorlig syk?

39.000 nordmenn har diagnosen hypokondri.

KK.NO: Det er slett ikke uvanlig å ha en viss frykt for døden eller alvorlige sykdommer. De fleste ønsker tross alt å leve et langt liv med god helse.

Hos noen kan denne frykten ta helt overhånd.

Hypokondere har gjennom tidene blitt latterliggjort for sine innbilte sykdommer, men hypokondri er en medisinsk diagnose. 

LES OGSÅ: Er du livredd for å føde?

LEGESJEKK: De fleste hypokondere går ofte til legen med sine mistanker, men det finnes også de som har legeskrekk - av frykt for at de har rett. Foto: (c) David Jakle/Corbis/All Over Press
LEGESJEKK: De fleste hypokondere går ofte til legen med sine mistanker, men det finnes også de som har legeskrekk - av frykt for at de har rett. Foto: (c) David Jakle/Corbis/All Over Press Vis mer

Redd for å dø

Professor Ingvard Wilhelmsen er overlege ved Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen, der han driver landets eneste Hypokonderklinikk.

Han forklarer at en hypokonder er en person med overdreven helseangst. Altså en person som følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og som vanligvis mistolker dette som tegn på alvorlig sykdom. 

– Det underliggende problemet er enten at det er en umistelig verdi å være fysisk helt frisk, at man ikke vil dø nå og derfor bruker mye krefter og energi på å ta kontroll på døden. Som dessverre er totalt ukontrollerbar. Eller at man tenker om seg selv at man ikke ville tåle å få en alvorlig diagnose, sier han til KK.no.

OPPHENGT: Noen hypokondere har en tendens til å slå opp i legebøker eller å google symptomer, i håp om å finne ut at det ikke er så farlig. Dette virker ofte mot sin hensikt. Foto: REX/VOISIN/PHANIE/All Over Press
OPPHENGT: Noen hypokondere har en tendens til å slå opp i legebøker eller å google symptomer, i håp om å finne ut at det ikke er så farlig. Dette virker ofte mot sin hensikt. Foto: REX/VOISIN/PHANIE/All Over Press Vis mer

De fleste går hyppig til lege, men det finnes også en undergruppe som i tillegg har legeskrekk og som ikke vil ha «dommen», og derfor holder seg unna helsevesenet. 

LES OGSÅ: Ofte stressa og nervøs?

Tenker det verste

Ifølge Folkehelseinstituttet regnes det at rundt 39.000 personer i den norske befolkningen lider av hypokondri – dette tilsvarer om lag én prosent, men her kan det også være mulige mørketall. 

De første symptomene dukker ofte opp i 20-30 årsalderen, men årsakene kan være flere. For eksempel dersom man opplever at noen i familie eller nær omgangskrets blir alvorlig syk

Sykdommen opprettholdes ofte ved å være overdrevent oppmerksom på kroppen, og å sjekke kroppen for symptomer på sykdom. Og ved å selv undersøke hva ulike symptomer kan være tegn på.

– Å slå opp i legebøker eller å google symptomer er en type sikringsadferd, og dette fører som regel til økt angst, sier han og legger til at man ofte googler et symptom i håp om å finne ut at det ikke er så farlig. 

– Problemet er at man for hvert nye søk selv må velge veien videre. Man starter med et symptom, men så må man velge fortsettelsen videre, og da har de fleste en tendens til å velge det verste og minst sannsynlige. Da ender man gjerne opp med kreft som det siste, og da stiger angsten.

LES OGSÅ: Pleier du å våkne med fylleangst?

EN HYPOKONDER...  Er en person som følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og som vanligvis mistolker dette som tegn på alvorlig sykdom.  Foto: REX/VOISIN/PHANIE/All Over Press
EN HYPOKONDER... Er en person som følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og som vanligvis mistolker dette som tegn på alvorlig sykdom. Foto: REX/VOISIN/PHANIE/All Over Press Vis mer

Frykten er problemet

Hypokondri er ikke plassert under angstlidelsene i vårt europeiske diagnosesystem, men under Somatoforme lidelser. Likevel har hypokondri og angst svært mange likhetstrekk.

– Etter min mening har den alle angstlidelsenes kjennetegn. Man forsøker, som ved all angst, å få kontroll på noe som er ukontrollerbart, og bruker vanlige teknikker som unngåelse (ikke lese, ikke høre, ikke se) eller sikring (sjekking av symptomer, hyppige legebesøk) for å dempe angsten, forklarer legen.

Heldigvis går det an å få hjelp, og det går an få bukt med denne lidelsen.

Ofte brukes det kognitiv terapi, der målet er å få personen til å akseptere at det er frykten for å bli syk som er problemet.

– Ja, man kan bli bra. Det betinger at man aksepterer livets usikkerhet, innrømmer at man er dødelig og ikke får kontroll på døden. Og at man øver på å tåle katastrofetanker uten å gi dem næring og energi ved å gruble og bekymre seg over dem. Da kan man bruke livet til å leve og ikke til å «ikke dø».

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: