Har du et anstrengt forhold til mat og spising? Da er du langt i fra alene.

I Norge regner man i dag med at rundt 10 prosent av befolkningen har lettere spiseproblemer. Ifølge Folkehelseinsituttet har i tillegg 50.000 jenter og kvinner en form for spiseforstyrrelse.

De fleste av disse har verken anoreksi eller bulimi, de har en overspisingslidelse.

LES OGSÅ: Disse jentene får spiseforstyrrelser
 

Ble nylig en diagnose

Selv om det finnes flere varianter av spiseforstyrrelser, deler man sykdommen inn i tre underkategorier: anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

– Siden 2013 har overspisingslidelse vært en egen offisiell diagnose, på linje med anoreksi og bulimi, sier lege og spesialist i psykiatri, Marianne Hatle til KK.no.

Hun er leder for Spiseforstyrrelsesklinikken, og har de siste årene opplevd en økning av pasienter med overspisingslidelser.

– Jeg har sett en økning, og noen studier reflekterer også dette, sier hun.

Ifølge Folkehelseinstituttet har 0,3 prosent av alle norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi. 2 prosent har bulimi, mens 3 prosent har en overspisingslidelse.

Dette er omtrent like mange som man regner med at har en overspisingslidelse i USA. Der har man ifølge the National Eating Disorders Association anslått at mellom 1 og 5 prosent av befolkningen har en overspisingslidelse.

– Den vanligste fellesnevneren for utvikling av alle typer spiseforstyrrelser, er slanking. Dette kan føre til enten bulimi, anoreksi eller overspisingslidelse, avhengig av miljømessige og genetiske faktorer, forklarer Hatle.

LES OGSÅ: Doper seg til perfekt kropp

 

Overvekt og depresjoner

En overspisingslidelse kjennetegnes ifølge Folkehelseinstituttet av at man mister kontrollen når man spiser, og ikke klarer å stoppe.

De vanligste tegnene er:

1. Du spiser raskere enn det som er vanlig.
2. Du spiser selv om du ikke er sulten.
3. Du slutter først når du kjenner deg ubehagelig mett.

– Det defineres som en overspisingslidelse når man opplever episoder med overspising minst en gang ukentlig i over tre måneder, sier psykolog Janne Schiøll, som jobber med behandling av sykelig overvekt ved Norsk idrettsmedisinsk institutt, til KK.no.

Overspising etterfølges ofte av skam og depressive tanker.

Marianne Hatle forteller at man regner med at rundt 30 prosent av alle overvektige, har en overspisingslidelse. Andre med lidelsen, er ikke overvektige.

– En del er overvektige, noen går opp og ned i vekt, og en del er normalvektige, sier Schiøll.

Mens det er mye vanligere for kvinner å ha anoreksi og bulimi, så regner man ifølge henne med at det omtrent er like mange kvinner og menn som lider av overspising.

LES OGSÅ: Besatt av «strong is the new skinny»
 

Psykiske lidelser

– Mange av de 1000-1500 pasientene jeg har møtt, håndterer følelser med mat, men vet ofte ikke hvorfor de har fått et overspisingsproblem. Det er et veldig skambelagt tema, sier Schiøll.

Man vet at personer med spiseforstyrrelser oftere har psykiske lidelser enn andre, og ifølge Folkehelseinstituttet har de med overspisingslidelse oftere angst, depresjoner, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser enn andre mennesker.

– Det er følelser av skam og skyldfølelse forbundet med alle spiseforstyrrelser, men jeg ser at dette er sterkest ved overspisingslidelser, sier Hatle.

Hun mener det til dels henger sammen med at overvekt fører til stigmatisering i samfunnet.

– Det er også problematisk at slanking blir framstilt som noe greit og enkelt, mens sannheten er at 95 prosent av dem som slanker seg, ikke får varige resultater, sier Hatle.

Hun forteller at de som får overspisingslidelser og bulimi ofte er eldre enn dem som får anoreksi.

LES OGSÅ: Dyrk dine «dårlige» sider
 

Lav selvfølelse

– Et forhold som synes å ha stor betydning for utviklingen av en overspisingslidelse, er lav selvfølelse, sier Schiøll.

Hun forteller at en del har vært lubne og blitt mobbet i oppveksten, og dermed har utviklet et negativt fokus på egen kropp.

– Maten får en slags trøstefunksjon, og hjelper ubehagelige eller vonde følelser å «forsvinne» et kort øyeblikk, sier Schiøll.

Psykologen mener det er fullt mulig å få en god selvfølelse, selv om den kanskje aldri har vært god.

– Man må lære å håndtere, holde ut og bearbeide følelser, og trøste seg selv med ord og selvsnakk og ikke med mat, sier Schiøll.

Å lære dette på egenhånd kan være vanskelig, men det finnes etter hvert mye ekspertise på området.

Blant de som kan hjelpe deg videre og ut av en spiseforstyrrelse er Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Senter for spiseforstyrrelser, Anonyme Overspisere, fastlegen din, Spiseforstyrrelsesklinikken og Norsk idrettsmedisinsk institutt.

Schiøll mener det første steget på veien er å stoppe seg selv i å tenke og snakke negativt om seg selv.

– Du trenger å være en som heier på deg selv, selv når du ikke er fornøyd med egne valg og atferd.

LES OGSÅ: Ble utsatt for seksuelle overgrep i ti år