- At man har brukt tid sammen med dem gjennom oppveksten, sier psykolog Jan Bjørnar Moe ved familiesenteret på Østensjø i Oslo. Han har lang erfaring i å jobbe med foreldre-barn-relasjoner, og har vært med på å opprette egne fedregrupper og fedrenettverk.
Han tror ikke at menn synes det er vanskeligere å forholde seg til døtre enn til sønner.
- Jeg tror alle fedre synes det er vanskelig å være forelder til tider, uansett om de har sønner eller døtre. Dersom alle fedre hadde hatt de tre siste månedene av permisjonen alene med barnet, ville det hatt store konsekvenser for likestillingen i dette landet.
Psykologen ser helt klart betydningen av at fedre er involvert i barna fra første stund, og synes det er underlig at pappaene fortsatt har en så liten del av permisjonstiden.
Mange menn synes det er vanskelig med døtre som kommer i tenårene. Jan Moe tror at mye av usikkerheten bunner i at fedrene er blitt for dårlig kjent med døtrene i utgangspunktet.
- Man må bruke mye tid sammen med barna sine. Prate med dem enkeltvis, ta dem med ut på tur, prioritere dem. Det lønner seg. Hvis du føler at du ikke kjenner dem som tenåringer, har du antakelig ikke vært så mye til stede tidligere heller.
Harriet Bjerrum Nielsen, professor og leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, har utgitt boken «Moderne jenter - tre generasjoner på vei» sammen med professor Monica Rudberg. Boken møter tre generasjoner kvinner som blant annet forteller om forholdet til far.
I arbeidet med boken oppdaget forskerne at de aller fleste jentene hadde et svært godt og beundringsfylt forhold til far, men at årsakene til beundring har endret seg. Mens bestemorsgenerasjonen så opp til far fordi han var klok og hadde makt og penger, beundret dagens mødre far fordi han var rolig og saklig.
Døtrene, dagens unge kvinner, ser opp til far fordi han er avslappet og morsom. Forskernes undersøkelser viste at de fleste jentene, i alle generasjoner, hadde et sterkt ønske om å bli sett av far, og også å likne far.
LES MER OM SAMLIV OG FAMILIE HER
