I USA skyldes den økte etterspørselen etter ammer først og fremst at kvinner som har gjennomgått en brystoperasjon ikke kan eller vil amme barnet sitt, opplyser avisen Daily Mail.
Noen mødre bekymrer seg at ammingen skal ødelegge sprettpuppene for alltid, mens andre har problemer med melkeproduksjonen på grunn av operasjonen. For andre er det snarere et spørsmål om å stille barnets gråt på en rask og effektiv måte.
Britiske Sarah Hastings overrasket dagmammaen da hun var i full gang med å amme Sarahs seks måneder gamle datter. Dagmammaen hadde tatt fram puppen sin instinktiv da hun ikke lyktes i å få det lille knøttet til å slutte å gråte.
– Jeg ble sjokkert. Vi hadde aldri diskutert det, sier Hastings til Daily Mail. Da moren kom over sjokket, syntes hun idéen var utmerket og tidsbesparende.
- Problemstillingen er tabubelagt, sier jordmor Siri von Krogh til KK.no.
Krogh, som er redaktør for nettstedene barnimagen, dinbaby og barnetmitt, mener det må være opp til den enkelte om de føler for å la en annen kvinne ta over ammingen. Samtidig understreker Krogh at nærheten mor og barn får ved amming er helt unik.
- Jeg synes det må være litt stusselig om man ikke ammer barnet sitt fordi man ikke har tid eller ikke vil ødelegge fasongen på brystene. Når man har gått gravid blir brystene aldri de samme uansett, så ammingen er ikke det mest utslagsgivende i forhold til slappe bryster i senere år, sier von Krogh.
Her hjemme vil Ammehjelpen, som gir forskningsbasert informasjon om amming, verken anbefale eller fraråde å amme andres barn. Ammehjelpen opplyser til KK.no at det må være noe den enkelte mor selv avgjør. De har ingen oversikt over hvor vanlig det er i Norge å la andre amme barnet sitt.
De siste årene er det blitt vanlig med melkeerstatning når morens pupp ikke er tilgjengelig. Problemet er bare at erstatningen ikke inneholder antistoffer og vitaminer som finnes i morsmelk. I tillegg medfører amming nær kroppskontakt. Derfor anbefales det å amme barnet.
I tilfeller der mor ikke kan amme, mener Krogh der er supert at en annen kvinne kan gi pupp til barnet.
- Den eneste risikoen er infeksjonsfaren. Ammen kan ha infeksjoner som overføres til barnet. Fordelen er jo at barnet får morsmelk så lenge som mulig. Det er bra i forhold til immunforsvar, utsettelse av allergiutbrudd og at tarmene til et lite barn ikke er utviklet nok til å få vanlig kumelk før det er rundt året gammelt, sier Krogh, og trekker frem morsmelksmottaket på Ullevål sykehus.
Her kan kvinner gi melk til de som ikke kan få morsmelk fra moren sin.
- Det er en etablert institusjon og de fleste store sykehus har tilsvarende. Der får jo de nyfødte og babyer som er syke melk fra andre kvinner enn mødrene sine. Så indirekte har vi ordningen i Norge, men da bare på «resept», sier Krogh.
Ammer er vanligvis kvinner som selv har små barn og har melkeproduksjon i brystene. Melanie Skipton tilbød brystmelken sin til et barn som var blitt alvorlig skadet i en bilulykke. Tanken var at hun skulle pumpe ut melk som barnet skulle få i en flaske. Etter å ha diskutert det med babyens foreldre, ga hun i stedet barnet melk via puppen sin.
– Det føltes helt normalt og jeg var bare glad for å hjelpe til, sier ammen.
LES OGSÅ:
Les på Femina: Full pupp mot overvekt
