"Har du hørt historiene om den kåte jenta? Selvfølgelig har du det. Hun blunker flørtende fra jentebladene, fra tv-skjermen og fra filmlerretet. Hun stønner fra stereoanlegget og egger oss på Internett. Med lyst og erfaring i blikket vrikker hun seg inn i livene våre mens hun renner over av historier om seksuelle utskeielser. Hun har gjort det trendy å være seksuelt erfaren. Hun har gjort det å like sex til en kul ting," skriver redaktørene Ida Roggen og Tonje Tornes i antologien Rosa prosa, som kommer ut i dag.

Forfatterne som deltar, identifiserer seg ikke helt med den sprengkåte superjenta, som de kaller henne. De ønsket å høre mer om jenta som er kåt på feil sted til feil tid, hun som ikke er supersexy og foxy, men kanskje heller litt klumsete og uerfaren.



Roggen og Tornes har fått med seg mange sterke navn fra dagens litterære landskap. Olaug Nilssen, Ragnfrid Trohaug, Edy Poppy og Anna Bache-Wiig er noen av bidragsyterne som svært åpent deler sine tanker rundt kåthet og sex. Forordet er ført i pennen av de frivole forfatteres stammor, Vigdis Hjort.

- Det er befriende hvordan tekstene i denne boka så selvfølgelig og bramfritt setter det kvinnelige begjæret i fokus, mener Hjort.

Og i motsetning til hva man kunne ha fryktet, blir Rosa prosa sjelden pinlig og klam lesning. Snarere er det morsomt og uhøytidelig, som når Anna Bache-Wiig skriver om venninnen Charlene, som hadde alt de andre småjentene drømte om. Snødronning-Barbie, ballettbarr i kjelleren og jordbærlipgloss. Og ikke minst: "Charlene hadde en fetter som hadde hatt ståpikk på Bardøla høyfjellshotell i påsken"! Forklaringen om hvordan Bardøla for forfatteren har blitt et kjønnsord, er særdeles festlig lesning.

– Vi snakket sammen om tabuemner, hva vi ikke tør å snakke med hverandre om. Og ikke minst hva vi ikke hadde lest en bok om før, hvilke historier var det som fortjente å bli fortalt? Jeg mener vi har hørt historiene om gutters kåthet, både fra tidlig pubertet og før det. Men jentene forteller ikke om dette. Og hva med mislykket kåthet, hvor man har blitt avvist, eller kanskje skremt vekk noen, sa Ida Roggen til Klassekampen om hvordan ideen om boka oppsto.

Rosa prosa kommer neppe til å revolusjonere norsk tenkning rundt kvinners seksualitet, men skribentene er dyktige kvinner som på klokt og morsomt vis gjør kvinnelig kåthet til en litt mindre tåkelagt affære.

- Vi tør ikke ha visjoner om å treffe noen som er så annerledes enn oss selv, det vil si jenter midt i tjueårene. Men mange av tekstene går tilbake i tid og snakker om oppvekst. Jeg tror alle som er med i boka håper på å nå de som er litt yngre en oss, sier Roggen til Klassekampen.