<strong>DIETT:</strong> Eksperten vi har snakket med tror at matvalgene vi tar mens man går på en fastediett, automatisk vil endres til det bedre. FOTO: NTB Scanpix
DIETT: Eksperten vi har snakket med tror at matvalgene vi tar mens man går på en fastediett, automatisk vil endres til det bedre. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Fastediett

Så lenge om dagen må du faste for å få effekt

Resultatet vil kanskje overraske deg!

Publisert

KK har tidligere skrevet flere saker om ulike metoder man kan benytte seg av for å endre livsstilen og/eller gå ned i vekt. Blant de ulike diettene som er ute på markedet har vi tatt for oss keto-dietten, lavkarbodiett, smartkarbo og middelhavsdietten - for å nevne noen.

Vi har også snakket med kostholdseksperter om fasting og hva som skjer med kroppen når man går uten mat over et lengre tidsrom. I 2017 sa professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Birger Svihus, at det ikke skal farlig med en kort fastekur.

Om du blir slapp og trøtt og får ekstremt godtesug av å gå lenge uten mat, så er det selvfølgelig lurt å spise jevnlig. Men om du ikke orker mat om morgenen, eller gjerne går en stund uten, så er det ikke slik at du trenger å stappe i deg noe for at forbrenningen skal holdes oppe, ifølge Svihus.

Ny forskning

- Det er riktig at faste kan gjøre at forbrenninga synker, men det man har misforstått tidligere er hvor raskt den effekten inntreffer. Dette skjer først etter tre til fire dagers faste, forteller han.

- Ved kortere faste kan det til og med være at det heller øker energiforbruket, fordi kroppen får en stressreaksjon slik at du blir på vakt, på utkikk etter mat.

Nylig har et amerikansk studium, Cell Metabolism, forsket på to ulike fastedietter for å se hvilken som gir best effekt. Begge disse diettene gir deg kun lov til å spise i bare noen timer daglig.

Det var antall timer med fasting som skilte de to diettene forskerne undersøkte. En gruppe testet en diett som åpnet for matinntak mellom klokken 13 og 17, altså fire timer. Den andre dietten fungerte på samme vis, men hadde et vindu for matinntak på seks timer fra klokken 13 og klokken 19. Resten av døgnet kunne deltakerne kun drikke vann og annen kalorifri drikke.

I alt var 49 deltakere med i studien.

Deltakerne kunne spise hva de ville i det tidsrommet da de kunne spise. De ble fulgt opp gjennom ti uker der vekt, isulinresistens, blodtrykk, kolesterol, oksidativt stress, triglycerider og imflammatoriske markører.

Disse personene bør ikke faste

  • Personer med spiseforstyrrelser bør unngå alle former for faste, og konsentrere seg om å få et sunt kosthold som fungerer over lang tid.
  • Gravide og ammende bør ikke faste.
  • Barn bør ikke faste
  • Alvorlig syke som er avhengig av medikamenter bør ikke faste uten veiledning.
  • Man bør vanligvis unngå lengre faster når det er kaldt.

KILDE: Norsk Helseinformatikk

Ingen ulikheter

Etter endt undersøkelse fant forskerne ut at ved å følge den angitte dietten de hadde fått, kuttet hver av deltakerne rundt 550 kalorier hver dag.

Det førte til at de mistet omtrent tre prosent av kroppsvekten over en periode på åtte uker - uavhengig av om deltakerne var i gruppen som fikk spise i fire eller seks timer.

Dessuten fant forskerne reduksjon i insulinresistens og oksidativt stress hos disse to gruppene når de sammenlignet med kontrollgruppen. Når det kom til blodtrykk, kolesterol og triglycerider fant forskerne ingen endring.

Et levedyktig alternativ

Det betyr at man altså i teorien at man kan gå på en fastediett som åpner for matinntak i seks timer på en dag og likevel gå ned i vekt.

– Funnene i denne studien er lovende og bekrefter det man har sett i andre studier: Fastedietter er et levedyktig alternativ for folk som vil gå ned i vekt, spesielt for de som ikke vil telle kalorier eller finner andre dietter for krevende, sier Krista Varady i pressemeldingen fra University of Illnois i Chicago. Hun er professor i ernæring og medforfatter av studien.

– Den forteller oss også at man ikke har større vekttap ved lengre faste, la hun til.

Alle valgene man må ta

Ernæringsfysiolog Anette Skarpaas sier til KK at kroppen vår er såpass tilpasningsdyktig at man kan gå mange timer uten mat - uten at det er farlig. En fastediett kan derfor være en lur måte å gå frem på om målet er å få mindre energiinntak.

- Det er alle valgene man må ta gjennom dagen som er den største utfordringen ved å spise sunnere eller mindre - spesielt på kveldstid og i sosiale settinger. Har man kun små vindu hvor det er «lov» å spise, har man også færre timer å holde fokus på, sier Skarpaas.

Hun sier at problemet med mange dietter er at de er for strenge og har for mange regler, som gjør at folk etterhvert synes det er vanskelig å holde motivasjonen oppe. Det er spesielt utfordrende å holde seg i skinnet hvis man kjeder seg eller når man ligger på sofaen på kvelden.

- Går man på en fastediett er valget allerede tatt. Da trenger man ikke å jobbe med viljestyrken til enhver tid.

God helseeffekt

- Hvem passer en sånn type fastediett for?

- Spørsmålet er egentlig: Hvorfor gjør man det? Det er nok mange som går på dietter uten at man egentlig trenger det - og som derfor ikke vil dra så mye nytte av det. Fasting kan gi gode resultater på helseparameteret om man sliter med overvekt og fedme, nettopp fordi det gir en helsemessig gevinst å gå ned i vekt. Men for normalvektige vil ikke den samme helsegevinsten være der - og da er ikke fastedietten nødvendig, sier hun og legger til:

- Faste i seg selv er ikke noe magisk, men vektreduksjon er helseeffekten for de som trenger det.

En annen positiv ting med fastedietter som Skarpaas trekker frem, er valgene man tar når man har mindre tid å spise på. Hun tror at man automatisk planlegger måltidene sine mer når man vet at man ikke kan gjøre det samme hele dagen.

- Jeg tror måltidene blir både grønnere og mer mettende, fordi man vil lage mat man ser frem til.

- Hva mener du er den sunneste måten å gå ned i vekt på?

- Jeg tror nok hver og en av oss vet hvor skoen trykker mest. Generelt anbefaler jeg å øke inntaket av frukt og grønt, spise ren fisk, egg, kylling, erter, bønner og linser. Vel så viktig er det å redusere inntaket av det som gir veldig mye energi på en liten porsjon: Snacks, sjokolade og godteri.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer