Sex, akupunktur og massasje kan sette i gang fødselen. Jo lettere barnets vekt er, jo lettere blir det å føde. Det finnes mange myter og usannheter omkring det å føde. Men er det en gang i livet det kan være greit vite hva som er fakta og hva som er fiksjon, så er det når du skal føde.Det danske magasinet Videnskab har alliert seg med en overlege og en jordmor på Rigshospitalet, og forteller oss hva som er myte og hva som er fakta.

• Gravid? Slik holder du deg i form
• Sex etter fødselen
• Et helvete å bli mor?
• Trening etter fødsel

Myte 1: Overvektige kvinner er bedre rustet til å føde.

FEIL. Selv om overvekt i gamle dager ble anset som et tegn på fruktbarhet, viser dagens statistikk det motsatte. - Det stemmer ikke at overvektige kvinner er flinkere til å føde. De har økt risiko for at veene stopper opp og for keisersnitt, og i tillegg må barnet oftere må tas ut med hjelp av vakuum, forklarer overlege Jens Langhoff-Roos. Han legger til at overvektige kvinner får dårligere veer, har større behov for smertelindring, har økt risiko for infeksjoner under operasjoner fordi vevet ikke har samme gjennomblødning. Tykkere mødre kan gi barnet ADHD

Myte 2: Sex, akupunktur og massasje kan sette i gang fødselen.

FEIL. Det finnes mange råd å ta i bruk hvis veene lar vente på seg. Det finnes imidlertid ingen vitenskapelige undersøkelser som viser at de har noen særlig effekt.- Det finnes ingen bevis for noen av tipsene. Samleie kan godt hjelpe litt, men generelt kan man ikke sette i gang en fødsel gjennom samleie, sier Langhoff-Roos. Hvis man ser behov for å sette i gang fødselen, vil den gravide få hormonet prostaglandin i form av en tablett som legges høyt i skjeden. Disse hormonene stimulerer celler til å sette i gang fødselen.- Sæd inneholder mye mindre prostaglandin enn pillene som gis for å sette i gang fødselen, sier jordmor Pia Husfeldt. 10 myter om sexHun legger til at massasje av brystvortene kan tas i bruk når morkaken sitter fast etter fødselen, eller hvis veene stopper opp etter å ha vært godt i gang. Da skal kvinnen massere brystvortene sine selv.Går man langt over termin, kan oman også forsøke såkalt hinneløsning eller stripping. Det vil si at jordmor stikker en finger opp i livmorhalsen, og prøver å løsne hinnen som barnet ligger i, fra livmorhalsveggen. En tredel av de som gjør dette, føder innen et døgn, ifølge Videnskab, mens for andre har stripping ingen effekt. A til Å hos gynekologen

Myte 3: Når veene starter må du haste av gårde til sykehuset.

FEIL. Mange, særlig førstegangsfødende, får panikk så snart veene starter, og drar til sykehuset med en gang. Men hvis fødselen ikke er kommet godt nok i gang, kan du risikere å bli sent hjem. Kontakt sykehuset når det er fire-fem minutter mellom veene, eller når de gjør mer vondt og varer lengre. Andregangsfødende skal kontakte sykehuset når det er fem-syv minutter mellom veene. I de fleste tilfeller må du reise til sykehuset når vannet går – og det gjelder både førstegangs- og andregangsfødende. Les mer på Lommelegen: Fødselen er i gang- Det er bra å vente hjemme så lenge man kan, så blir ikke forløpet på sykehuset så langt. Men hvis man trenger smertestillende, skal man komme før. Og er man usikker, skal man selvfølgelig ringe sykehuset og snakke med en jordmor, sier Langhoff-Roos.

Myte 4: Slapp av når veene starter.

FEIL. Mange tror at den gravide må legge seg ned så snart veene begynner, og slappe av. Ny forskning viser imidlertid at selv om det kan være godt for den gravide å få seg litt hvile før fødselen setter ordentlig i gang, kan det forkorte fødselens første fase med cirka en time, hvis hun går rundt eller inntar en sittende eller knelende stilling. - Aktiv bevegelse når fødselen er i gang, er bra. For da kan barnet bevege mer på seg, forklarer Husfeldt. Få en spenstig start etter fødselen

Myte 5: Lettere å føde et lett barn.

FEIL. Det er selvfølgelig ikke helt likegyldig hva fosteret veier, men det som er langt viktigere er vekten og størrelsen til den gravide. - Et større barn vil medføre et lengre fødselsforløp med mer smerter. Det er også mer vanlig å bruke epidural. Men forskjellen er ikke så stor. Kvinnens størrelse betyr nok like mye som barnets, sier Langhoff-Roos.Jordmoren utdyper:- Hvis barnet ligger i riktig fødestilling, med hodet nederst, er det likegyldig om det veier 3,200 eller 3,800 gram. Det har bare noe å si i forhold til morens høyde og om hun har et bekken som er stort nok.Les mer på DinSide Helse: Farligere for feite gravideEn studie fra England viser at fete kvinner har 3,5 ganger så stor risiko som normalvektige å måtte ta keisersnitt fordi fødselen går for sakte i starten. Det er fordi muskelvevet fungerer dårligere.

Myte 6: Hvis hodet ikke er festet, må barnet forløses med keisersnitt.

FEIL. Som regel vet man på forhånd om hodet ikke er festet, og da anbefales førstegangsfødende vanligvis å ta keisersnitt. Men det hender at fosteret får lov til å komme ut på den vanlige måten, bare med rumpa først. Fenomenet er kjent som setefødsel, og utgjør 3-4 prosent av alle fødsler. Setefødsler er ikke mer risikofylte enn normale fødsler, men kan medføre noen komplikasjoner, og det kan være nødvendig å klippe moren.- Før en setefødsel vil vi alltid prøve å snu fosteret i magen, når det er mulig. Men det er ikke alltid det lykkes. Og noen ganger snur fosteret seg tilbake igjen. Hvis det er en førstegangsfødende og barnet veier 4,4 gram eller mer, vil vi alltid ta keisersnitt, forteller Husfeldt. Er du skapt for å føde i bilen?Langhoff-Roos sier at i Danmark tar man keisersnitt hos over 90 prosent av tilfellene hvor hodet til fosteret ikke er festet. I Norge er statistikken imidlertid en litt annen: På hele 90-tallet ble mer enn 40 prosent av alle norske barn i seteleie født vaginalt, ifølge Haukeland universitetssykehus. Ifølge dem er det ikke farlig for barnet å bli født med rumpa, så lenge alle forholdsregler for kontroll og oppfølgning er tatt med.

Myte 7: Smertestillende kan skade barnet.

FEIL. Sannsynligheten for at bedøvelse gitt under fødselen kan skade fosteret eller moren er forsvinnende liten. Men det avhenger selvfølgelig av hvilket medikament som brukes, om det går gjennom morkaken og videre til barnet og hvor lang tid stoffet er i kroppen. - Generelt sier vi at det er en liten risiko. Vi benytter sjelden medisin som vi vet kan gjøre skade, og vi bruker aldri medisin når det ikke er nødvendig, forteller Husfeldt. Redd for å føde?Epidural kan svekke blodtrykket til moren, som gjør at hjerterytmen til fosteret senkes, men det går over, presiserer Langhoff-Roos.

Myte 8: En fødsel = usannsynlig vondt!

FEIL. Smerteopplevelsen ved en fødsel er svært individuell, og kvinner takler smertene på helt forskjellig måte. En amerikansk dokumentar hevder at for noen kvinner kan fødselen være en så fantastisk opplevelse at hun får orgasme. Nå vil legen bedøve deg med pepperfruktPia Husfeldt presiserer imidlertid at gjennom hennes 25 år som jordmor, har hun aldri opplevd noen som har fått orgasme. Hun påpeker at fødselsforberedelser og bevissthet rundt selve opplevelsen, kan gjøre smerten mer utholdelig. Langhoff-Roos tilføyer:- Det er en annen type smerte enn ved traumer og skader, fordi det er en smerte som fører til noe positivt. Mange kvinner opplever at fødselsforløpet er forbundet med en konstruktiv smerte, som ikke er så slem som destruktive smerter. Og siden andre opplevelser under en fødsel har en positiv karakter, kan det samlede fødselsforløpet være berikende, sier han.

Myte 9: Det vondeste er når hodet skal ut.

Det er mye uenighet omkring denne myten. For de fleste er det veene som gjør mest vondt, særlig i utdrivningsfasen. Å føde selve barnet oppleves som mindre smertefullt. - Noen kvinner tror de må kjempe mot veene under hele fødselen. I utdrivningsfasen opplever de imidlertid at de kan gjøre noe og blir aktive deltakere. Det lindrer en del av smerteopplevelsen, forklarer Husfeldt. Les også: Øvelser mot stressLegen har imidlertid en litt annen oppfatning:- Hos førstegangsfødende varer utdrivelsesfasen i opptil en time. I første del av denne fasen hjelper det for noen å presse med. Men under de siste par veene, når hodet skal gjennom skjeden, gjør det ordentlig vondt. Men disse smertene går raskt over, sier han.

Myte 10: Barnet hyler når det er ute.

FEIL. Barn skriker ikke alltid automatisk når de er ute av magen. Noen barn har fortsatt lungene fylt med fostervann, og de kan ikke skrike før de får litt hjelp.