BRYSTKREFT: Rammer over 3000 kvinner i Norge hvert år.  Foto: Image Source
BRYSTKREFT: Rammer over 3000 kvinner i Norge hvert år. Foto: Image Source Vis mer

Brystkreft

Seks ting du bør vite om brystkreft

Bør du gå på innkalt mammografi, hvor mye har mat å si og er det egentlig viktig å trene?

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Tall fra Kreftregisteret viser at rundt 3100 kvinner får diagnosen brystkreft hvert år, og forekomsten øker - også i Norge.

Til tross for at dette er en sykdom det skrives mye om, og som de fleste har kjennskap til, er det fortsatt en del usikkerhet knyttet opp mot det.

Som for eksempel i forhold til prevensjon, gener, hva slags symptomer kvinner bør være obs på, og hvor ofte du bør sjekke deg.





Her kommer også Rosa Sløyfe-aksjonen, som Brystkreftforeningen og Kreftforeningen arrangerer i oktober hvert år, inn i bildet.

Målet med denne aksjonen er nemlig å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft, samt å gi støtte til brystkreftforskning.

(Mer info om aksjonen finner du her!)

LES OGSÅ: Dette kan ta knekken på brystkreft

Ting du lurer på?

I anledning Rosa Sløyfe-måneden har KK.no stilt Brystkreftforeningen en rekke spørsmål vedrørende sykdommen - som en del av oss kanskje lurer på.

Nedenfor finner du Eva Michelsen Ekroll i Brystkreftforeningens svar:

RISIKO?: Drøyt fem prosent av brystkrefttilfeller er arvelige. Foto: colourbox.com
RISIKO?: Drøyt fem prosent av brystkrefttilfeller er arvelige. Foto: colourbox.com Vis mer

1. Hvordan vet jeg om jeg er i risikosonen for å utvikle brystkreft?


Brystkreft rammer vilkårlig, hver tolvte norske kvinne vil få brystkreft i løpet av livet.
Drøyt fem prosent av brystkrefttilfeller er arvelige.

Mistanke om arvelig disposisjon oppstår dersom det i en familie finnes:

● To søstre eller mor-datter med brystkreft før fylte 50 år
● Flere tilfeller av brystkreft i slekten
● Både bryst- og eggstokkreft i slekten

Dersom det er mistanke om arvelig brystkreft i familien, eller genfeil er påvist hos en kvinne med brystkreft, får man tilbud om oppfølging og eventuell testing ved genetiske avdelinger. Genetiske avdelinger finnes ved landets universitetssykehus.






Ellers er dette kjente faktorer som kan øke risikoen for brystkreft:
  • Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperioder
  • Å ikke føde barn
  • Å føde barn først etter fylte 35 år
  • Inaktivitet
  • Overvekt
  • Alkohol, risikoen øker med inntak
  • Tidligere strålebehandling mot brystkjertelen
  • Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder

    BLI KJENT MED BRYSTENE: Brystkreftforeningen oppfordrer kvinner til å bli kjent med og sjekke brystene sine regelmessig. Foto: Frederic Cirou / PhotoAlto
    BLI KJENT MED BRYSTENE: Brystkreftforeningen oppfordrer kvinner til å bli kjent med og sjekke brystene sine regelmessig. Foto: Frederic Cirou / PhotoAlto Vis mer

    2. Burde jeg sjekke brystene mine selv regelmessig?


    Brystkreftforeningen og Kreftforeningen oppfordrer deg til at du blir kjent med egne bryst. Hvis du jevnlig ser og kjenner på brystene, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft.

    Over halvparten av kvinner som får brystkreft, har oppsøkt lege fordi de selv eller deres partner har oppdaget en forandring i brystet.






    Les mer om det å bli kjent med egne bryst her!

    LES OGSÅ: Har oppdaget fire typer brystkreft

    FYSISK AKTIVITET: Kan bidra til å redusere risikoen for kreft.  Foto: Maridav - Fotolia
    FYSISK AKTIVITET: Kan bidra til å redusere risikoen for kreft. Foto: Maridav - Fotolia Vis mer

    3. Hvor mye kan kosthold og trening påvirke min risiko for å utvikle brystkreft?


    Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen. Dette gjelder flere kreftformer.

    Vi kjenner til ulike faktorer som kan øke risikoen for brystkreft, to av dem er kosthold og fysisk aktivitet.

    Det er en sammenheng mellom det du spiser og drikker og risikoen for å utvikle sykdom. Et balansert kosthold vil redusere risikoen for kreft og andre livsstilssykdommer. Vi kjenner også til at alkohol øker risiko for flere kreftformer. Kvinner som drikker alkohol daglig, og som i gjennomsnitt drikker mer enn én alkoholenhet per dag, har økt risiko for å få brystkreft.

    Her er noen råd som du kan følge for kosthold!

    Alle former for fysisk aktivitet kan bidra til å minske risikoen for kreft. Det er den totale mengden mosjon du får, som har betydning for helsen din.






    4. Hva er forskjellen på et sceeningmammogram og et diagnostisk mammogram?


    Et screeningmammogram er en røtngenundersøkelse av brystene hos friske kvinner, med det formål å avdekke brystkreft på et tidlig stadium. I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år hvert annet år invitert til mammografiscreening i regi av Kreftregisteret.

    Et diagnostisk mammogram gjøres på bakgrunn av at kvinner har et eller flere symptomer på brystkreft. Dette gjøres etter henvisning fra lege.

    Mammografi er en billedundersøkelse som viser brystvevet. Mens du står plasseres brystet oppå en filmholder. En plate legges på og brystet presses sammen mellom filmholderen og platen og det tas bilder.

    MAMMOGRAFI: Det oppdages om lag 1000 nye brystkrefttilfeller per år ved mammografiscreening. Foto: Thinkstock
    MAMMOGRAFI: Det oppdages om lag 1000 nye brystkrefttilfeller per år ved mammografiscreening. Foto: Thinkstock Vis mer

    5. Hvor ofte avdekker mammografiscreening mistenkelige kuler?


    Det oppdages om lag 1000 nye brystkrefttilfeller per år ved mammografiscreening.

    Om lag fire prosent av de som blir innkalt til mammografiscreening må til etterundersøkelser. Det kan ha ulike årsaker og trenger ikke nødvendigvis være brystkreft.

    Dette kan være fordi at screeningbildene ikke har hatt god nok teknisk kvalitet, kvinnen selv har opplyst om kul/forandring som trenger nærmere undersøkelse, eller funn på mammografibildene har gitt mistanke om brystkreft. De fleste, om lag 3 prosent av de møtte, er innkalt til etterundersøkelse på grunn av mistenkelige funn på mammografibildene.






    Ifølge Kreftregisteret blir om lag 580.000 kvinner innkalt til mammografiscreening hvert annet år, en av fire møter dessverre ikke opp til undersøkelsen.

    6. Kan røntgenstrålingen fra mammografien øke kreftrisikoen?


    Hver enkelt mammografiundersøkelse gir svært små stråledoser – mindre enn den naturlige stråling vi utsettes for fra våre omgivelser i løpet av et år. Som ved alle andre undersøkelser med røntgenstråling, utsettes kroppen for strålingen i svært kort tid – for en mammografiundersøkelse kan det dreie seg om fra under ett sekund til noen sekunder.

    Strålingen blir ikke igjen i kroppen etter at bildet er tatt. Også når man gjentar undersøkelsen regelmessig, for eksempel ved å møte opp til jevnlige screeningundersøkelser, er faren for å rammes av skader på grunn av denne strålingen minimal.

    Denne minimale risikoen er vesentlig mye mindre enn faren hvis en kreftsvulst ikke oppdages på et tidlig tidspunkt.

    (Kilde: Nrpa.no)

    LES OGSÅ: Kan silikoninnlegg øke risikoen for brystkreft?

    ROSA SLØYFE: Oktober arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa Sløyfe-aksjon. Foto: Tobias Barvik / Kreftforeningen
    ROSA SLØYFE: Oktober arrangerer Brystkreftforeningen og Kreftforeningen Rosa Sløyfe-aksjon. Foto: Tobias Barvik / Kreftforeningen Vis mer
  • Sjekk KKs kjærlighetshoroskop