William Shakespeares særegne språkføring har en positiv effekt på aktiviteten i hjernen, ifølge en undersøkelse ved University of Liverpool. Det er altså ikke bare handlingen og karakterne i skuespillene som gjør inntrykk på oss, men også selve språket.
En av Shakespeares vanligste språktriks var å få et ord til å skifte funksjon, ved å for eksempel bruke substantiver som verb. Denne måten å bruke språket på gjør leseren i stand til å forstå hva ordet betyr før de forstår ordets funksjon i setningen., mener forskerne. Det igjen gjør at hjerneaktiviteten øker og tvinger hjernen til å arbeide «baklengs» for at man skal forstå hva Shakespeare skrev.
- Når du leser et uttrykk som «he godded me», reagerer hjernen på omtrent samme måte som når du skal sette sammen et puslespill. Hvis det er enkelt å se hvilke biter som passer sammen, går du lei, men når bitene ikke ser ut til å passe sammen selv om du vet at de burde gjøre det, blir hjernen opphisset.
Shakespeare overrasker hjernen og skaper plutselige utslag av aktivitet når han slenger et merkelig ord inn i en tilsynelatende normal setning - en følelse av drama blir laget av selv de enkleste ting, sier trofessor Philip Davis til forskningstidsskriftet AlphaGalileo.
20 personer fikk hjernenovervåket via EEG mens de fikk lest opp forskjellige deler av Shakespeares skuespill. Når de ble utsatt for setninger med grammatikalske merkverdigheter, første det til en økning i hjerneaktiviteten som fortsatte etter at ordene ble lest opp.
LES OGSÅ:
