POPPER DU PILLER?: Ikke kjøp kosttilskudd helt ukritisk. Foto: Fotolia
POPPER DU PILLER?: Ikke kjøp kosttilskudd helt ukritisk. Foto: Fotolia
Kosttilskudd

Sjekk dette før du kjøper kosttilskudd

Mye av det som selges er ikke kontrollert, advarer Mattilsynet.

Tar du kosttilskudd i form av tran, C-vitamin, jerntabletter, D-vitamin, magnesium, kalsium, ginseng, solhatt, eller en av de andre utallige variantene som fås kjøpt?

Da bør du stoppe opp litt og spørre deg om du faktisk trenger alle kosttilskuddene som står på kjøkkenet.

For eksempel kan de fem vanligste kosttilskuddene gi bivirkniger du bør være klar over.

LES OGSÅ: Får stryk av helseeksperter

SUPERKRRASJ: Makrell i tomat er topp næring, og gir deg det du trenger av omega 3. Foto: Colourbox
SUPERKRRASJ: Makrell i tomat er topp næring, og gir deg det du trenger av omega 3. Foto: Colourbox Vis mer

Et variert kosthold holder

Om du spiser mat som hovedsaklig er laget fra bunnen av, sørger for at middagstallerkenen består av minst 1/3 grønnsaker, spiser fet fisk et par ganger i uka og får i deg noen melkeprodukter, er du trygg.

Da får du det du trenger av vitaminer og mineraler.




Dette får vi ofte for lite av

Dersom dette ikke stemmer for deg, er det lurt å ta tran hele året, og et kosttilskudd som inneholder D-vitamin om vinteren, når vi ikke får nok sol til at kroppen klarer produsere dette vitaminet selv.

I tillegg kan det være lurt å ta kalsium for å holde beinbygningen sterk. Dette er stalltipsene ernæringsfysiolog Tine Sundfør tidligere har gitt oss.

En del menstruerende kvinner lider også av jernmangel, noe som blant annet avsløres om du har uforklarlig lavt energinivå og lett får sprekker i munnviken.

Det beste er da å spise mer jernholdig mat som brokkoli, grovt korn og rødt kjøtt og samtidig få i deg mer C-vitamin, som øker opptaket av jern. Alternativt kan jerntabletter vurderes.

LES OGSÅ: Spis fisk sammen med hvitløk

Vær obs når du handler kosttilskudd

Det flommer over av kosttilskudd i helsekostbutikker og på nett. Men hvordan vet du at produktene er trygge og gode? Det er faktisk ikke så lett, for Mattilsynet kontrollerer ikke alt som er på markedet.

– Regelverket for kosttilskudd i Norge er ganske strengt, men Mattilsynet sjekker ikke alle produkter på markedet. Om du i tillegg handler fra aktører som ikke opererer fra Norge, tar du en enda større risiko, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet Kristina Landsverk i en artikkel om temaet på tilsynets nettsider.

I en fersk analyse fant Mattilsynet at:

  • Noen produkter som markedsføres som kosttilskudd opererer på grensen til å være legemidler.
  • Mange forbrukere har en feilaktig oppfatning av at kosttilskudd er ufarlige å bruke, i motsetning til legemidler.
  • Planter og planteekstrakter brukt i kosttilskudd kan inneholde et stort antall stoffer og tilsetningsstoffer. Bruk av begreper som «naturlig» i markedsføringen gir ingen trygghet.
  • Det er et betydelig omfang av villedende merking og markedsføring av kosttilskudd.

  • Les hele analysen på Matportalen sine sider her.

    Med andre ord skal du være forsiktig med å kjøpe kosttilskudd som lover gull og grønne skoger, og spesielt kosttilskudd som kommer fra utlandet.

    Dette gjelder særlig kosttilskudd som lover slankende effekt - det er ingen raske løsninger på dette, du må redusere kaloriinntaket og øke aktivitetsnivået for å få vektnedgang. Her er tre regler som funker.

    Om du er i tvil om et produkt, så dropp det, eller be legen din om råd.

    LES OGSÅ: Går du ikke ned i vekt? For lite matinntak kan være grunnen
    Til forsiden