Kvinnekroppen

Slik blir du i framtiden

Kroppen vil forandre seg.

I framtiden vil den gjennomsnittlige kvinnefiguren se omtrent slik ut, ifølge ny forskning.  Foto: PHOTOPQR/LE REPUBLICAIN LORRAIN
I framtiden vil den gjennomsnittlige kvinnefiguren se omtrent slik ut, ifølge ny forskning. Foto: PHOTOPQR/LE REPUBLICAIN LORRAIN Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Framtidens kvinner kommer til å være kortere, mer tettbygde og rundere i kantene. De vil også ha sterkere hjerter og være fruktbare lenger enn dagens kvinner.Verpesjuk? Ikke velg kjekkasenDet mener evolusjonsbiologen Stephen Stearns og kollegene hans ved Yale universitet.

Omfattende studie

Forskerne gransket data fra en helsestudie gjort på innbyggerne i byen Framingham i Massachusetts. Studien omfattet 14 000 innbyggere fra 1948 og fram til nå.Stearns og teamet hans dypdykket i opplysningene om 2238 kvinner som hadde passert overgangsalderen og dermed var ferdige med den reproduktive delen av livene sine.Sex blir bedre med alderenForskerne så om det var en sammenheng mellom kvinnenes høyde, vekt, blodtrykk, kolesterol og andre helsefaktorer, og antall barn kvinnene hadde født. Sosiale og kulturelle faktorer ble tatt i betraktning.

Tung og stutt = barnerik

Sammenhengen var tydelig: Korte, tyngre kvinner fikk i gjennomsnitt flere barn enn de som var høye og tynne. Også kvinner med lavere blodtrykk og lavere kolesterolnivå fikk flere barn. Det gjorde også de som fikk sist først barn tidlig og som kom sent i overgangsalderen.- Ikke vent for lengeKvinnene videreførte disse fysiske særtrekkene til sine døtre, som også fikk flere barn enn gjennomsnittet.

Kvinner i år 2409

Dersom denne trenden fortsetter i ti generasjoner har Stearns regnet ut at den gjennomsnittlige kvinnen i år 2409 vil være to centimeter kortere og én kilo tyngre enn hun er i dag.Hvor mye bør du veie? Sjekk her!Hun vil få sitt først barn fem måneder tidligere enn kvinner gjør i dag og hun vil komme ti måneder senere i overgangsalderen. Disse blir mest gravideLes mer om saken i det vitenskapelige tidsskriftet New Scientist.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer