Trøstespise

Slik kutter du ut trøstespisingen

Her er grunnene til at vi gjør det - og måten du kan kutte det ut.

DET ER SKIKKELIG SYND PÅ MEG: Og det er helt greit å synes. Og maten du trøster deg med - helt greit det og. Så lenge du ikke gjør det til en vane.  Foto: Getty Images
DET ER SKIKKELIG SYND PÅ MEG: Og det er helt greit å synes. Og maten du trøster deg med - helt greit det og. Så lenge du ikke gjør det til en vane. Foto: Getty Images Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Det er ikke så lett å forstå mekanismene bak trøstespising. Som oftest angrer vi på det vi stappet i munnen fordi vi i et øyeblikk synes synd på oss selv. Det som skulle få oss til å føle oss bedre, fungerte bare til bollen med chips var tom. Deretter kom den dårlige samvittigheten.

Men noen eksperter mener vi ikke trenger å forakte disse handlingene - fordi det noen ganger kan være sunt, skriver RealSimple.com.

– En gang i blant er det sunt å spise for å føle seg bedre, for trøst, for å feire eller bare fordi, sier Jean Fain, psykoterapist ved Harvard Medical School:

– Joda, du kan gå en tur eller dra på trening, men noen ganger er iskrem det riktige.

Selvsagt anbefaler ingen at du rutinemessig skal spise to liter is hver gang verden går deg imot. Trøstespising på fast basis kan være alvorlige saker.

Men en gang i blant trenger ikke være så ille. Både kroppen og psyken er innstilt på å koble følelser med mat. Det er måten du agerer og regulerer spisingen som gjør forskjellen på om det er helsefarlig, eller bare enkel trøst en gang i blant.

LES OGSÅ: Slik blir du kvitt søtsuget

Spesiell sammensetning

– Trøstemat har ofte en meget spesiell sammensetning, sier lege og spesialist i indremedisin, Fedon A. Lindberg til Vektklubb.no.

– Femti prosent av kaloriene i morsmelk kommer fra fett, 42 prosent fra melkesukker som er karbohydrater, og åtte prosent fra protein. Når vi, eller industrien, ønsker å lage noe «godt», blander vi omtrent like mange kalorier fra karbohydrater og fett, og vips så har vi laget trøstemat, sier Lindberg.

Så å si alle liker matvarer laget av den samme energikombinasjonen som morsmelk, ettersom morsmelk var den første maten vi fikk.

Derfor trøstespiser vi sjelden grønnsaker. Ifølge en studie fra Tufts University i Boston, har kvinner lyst på matvarer i denne rekkefølgen: Sjokolade, salte snacks og is. Kjenner du deg igjen?

LES OGSÅ: Kan du rett og slett ikke slutte?

Gir en form for lykkefølelse

Smaken av disse matvarene er ikke den eneste grunnen til at vi liker det.

– Sammensetningen fører til rask blodsukkerøkning, og vi får en økning i serotoninutskillelsen i hjernen. Det gir en lykkefølelse, sier Judith Wurtman, tidligere direktør for forskningsprogrammet for kvinnehelse ved Massachusetts Institute of Technology Clinical Research Center.

Jo høyrere nivåer av serotonin, jo mer fornøyd føler du deg. Etter rask blodsukkerstigning, synker det like raskt, sammen med humøret. Det igjen gir økt behov for trøstespising.

LES OGSÅ: Trøstemat gjør deg trist

Flere årsaker til spising

Er du stresset? Da har du mer av hormonet kortisol i kroppen, og kroppen tror du sulter.

- Det øker lysten på noe godt å spise, sier Jeffrey Morrison, lege og forfatter av «Cleanse Your Body, Clear Your Mind».

Forskere ved Columbia University fant ut at når folk som sov for lite fikk se bilder av usunn mat, aktiverte belønningssentrene i hjernen seg. Disse områdene i hjernen var mindre aktive hos gruppen som var uthvilte.

Biologi er ikke den eneste grunnen til at vi spiser på grunn av følelser.

–Tenk tilbake - da vi var små spiste vi i armene til foreldrene våre, og assosierte mat med trygghet, sier Michelle May, forfatter og grunnlegger av «Am I Hungry? Mindful Eating Program».

Og hvem har vel ikke fått is og kjærlighet på pinne som belønning?

Når er det et problem?

Usikker på om du har et trøstespiser-problem? Still deg selv disse spørsmålene:

  • Spiser du ofte når følelsene ikke spiller på lag med deg, selv om du ikke er særlig sulten?
  • Går du til kjøleskapet istedet for å konfrontere bekymringer og problemer?
  • Straffer du deg selv etter å ha spist noe usunt?
  • Overspiser du regelmessig mat full av karbohydrater og fett?

    Da kan det hende du bør lese videre. Vil du unngå overdreven følelsesmessig spising, kan du prøve en av disse øvelsene:

    1. Skriv ned hvordan du føler deg.
    - Før du spiser, skal du skrive ned hvordan du føler og tenker akkurat nå, sier psykolog Heather Hausenblas.

    Gjør dette et par dager.

    - Når du ser følelsene dine på et papir, kan det hjelpe deg med å finne ut hva som skjer inni deg. Da kan du gjenkjenne de øyeblikkene der du spiser på grunn av følelser og ikke på grunn av sult.

    Dette fungerer også: En studie fra University of Kentucky i 2008 viste at folk velger mat med færre kalorier, når de er i kontakt med følelsene sine.

    2. Vær snill med deg selv
    Neste gang du spiser som reaksjon på følelsene dine, skal du ikke syte over mangelen på viljestyrke. Forskning viser at dersom du er grei med deg selv, kan det hjelpe deg å unngå fremtidige trøsteepisoder.

    Forskere ved Wake Forest University i Nord-Carolina lot kvinnelige testpersoner smake på smultringer. Den ene gruppen fikk ingen instruksjoner. Den andre gruppen ble fortalt at de ikke skulle føle på at de spiste usunt, dette var noe alle i studien skulle spise. De som fikk disse ordene før smultringen spiste faktisk mindre av godsakene.

    3. Få hjelp i huset og på jobben
    Be mann og barn om å bidra mer i huset. Delegér. En finsk studie fra i år viser at utbrenthet lett fører til trøstespising.

    Kvinner som følte seg overlesset av arbeid brukte oftere mat som trøst, enn de som ikke var stresset. Motgift? Delegér mer - eller stryk noen av punktene på lista.

  • Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

    Vi bryr oss om ditt personvern

    KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

    Les mer