Vi bare lekeslåss... En bortforklaring som ligger lett på tunga når knøttet storøyd står i soveromsdøra og lurer på hva mamma og pappa holder på med.

Når bør du snakke med barna om sex?

Sex med barn i huset

Minstemann forstyrrer

Det er ikke alltid like greit å svare på alle merkelige spørsmål fra de minste. Nødløgner er også en hyppig brukt metode for å stoppe masing. I det hele tatt lyves det i stor stil for små barn.

Listen med usannheter under er resultatet av en kjapp spørrerunde blant foreldre i redaksjonen. Og det finnes garantert mange, mange flere.

Storken leverte deg på døra = Du ble født da mamma og pappa koste seg, men du har ikke godt av detaljene

Du var ikke uhell = Vel, det var kanskje ikke helt planlagt, men vi er veldig glad i deg

Sove evig eller veldig dypt = Å dø

Vi ga bort hunden til en snill bonde langt utpå landet = Hunden døde

Pus har dratt på landet = Pus måtte avlives!

Katten rømte = Katten døde

Den er på vei til ballonghimmelen = Når utrøstelige barn har mistet ballongen sin

Fuglen fløy inn og tok den = Noe er borte fra barnerommet

Mamma har fått en flue i øyet = Mamma hater pappa og gråter fordi hun er sint som en furie

Diskutere = Krangle

Det er bare babyer som gråter = Slutt med hviningen - nå!

Pappa er rar = Når pappa kommer bedugget hjem fra fest

Pappa lukter parafin = Pappa kommer hjem fra fest og skal gi avleggeren en nattaklem

Voksenbrus eller «pappas drikke» = Øl

Mammas drikke = Vin

Fisken blir lei seg hvis du ikke spiser den = Appellerer til barns samvittighet

Det er bare sånn det er = Jeg har ikke peiling, men vil ikke innrømme det

Vi bare lekeslåss! = Tatt på fersken under sex

Gå ut og lek! = Mamma og pappa skal ha sex

Den er for voksne = Det skal du drite i

Det bygger karakteren = Dette er noe du bør gjøre, men jeg kan ikke forklare hvorfor

Playstation? Neeei, den har jeg ikke sett = Hehe, solgt på Finn.no

Bare fortell sannheten, jeg blir ikke sint = Nå smeller det smart, men jeg vil ha tilståelsen først

Nå er vi snaart framme! = Det er FRYKTELIG langt igjen

Den som kan telle til seks, blir en heks = Sterk motivator for små barn til å lære seg å telle riktig

- Doffen har dævva! kommer det spontant fra barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen når vi presenterer tema for denne artikkelen. Hun viser til tv-reklamen der en mor med i overkant hensynsfulle omskrivinger forsøker å forklare guttungen at gullfisken nå er i gullfiskhimmelen. «Doffen har dævva» er guttungens enkle konklusjon.

Gerhardsen er forfatter av boka Gode knep for småbarnsforeldre, og jobber ved Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse i Karasjok, samt ved Lian ungdomsavdeling for psykisk helse i Trondheim.

Hun mener det i noen tilfeller kan være lov å lyve for barn, hvis det er for å skåne dem for en sannhet som er for brutal. Men når er den det?

- Min lille datter på 4 år kom dypt sjokkert hjem etter å ha fått høre av naboen at uønskede kinesiske pikebarn blir satt på skogen av foreldrene. Jeg syntes det var for ille at hun skulle tenke på sånt, så liten som hun var. Jeg sa derfor at det var noe som skjedde i gamle dager, og at ikke er lov å gjøre slikt nå. Begge deler er forsåvidt sant, men ved å «glemme» å fortelle at det likevel skjer i stor skala, ga jeg henne inntrykk av at det ikke lenger foregår. Det er en grunn til at de minste ikke bør se Dagsrevyen, sier Gerhardsen.

Dødsfall eller familiehemmeligheter kvalifiserer ikke nødvendigvis til løgn, mener barnepsykologen.

- Å si at noen «bare sover» når de i realiteten er døde er feil. Unger bør få vite at vedkommende ikke kommer tilbake igjen. Det er godt å få en ordentlig forklaring. Er det snakk om et kjæledyr, kan barn lett akseptere at det må avlives når de får forklart at det er gammelt og sykt. Er dyret friskt og avlives av praktiske grunner, kan det jo være vanskeligere å komme med en akseptabel forklaring.

Ifølge Gerhardsen er familiehemmeligheter er en uting.

- Barn skjønner når noe er skjult, og ofte er deres fantasier om hva det kan være ofte langt verre enn sannheten. I tilfeller der barn vokser opp med en far som ikke er deres biologiske, bør de bli informert om det fra de er små. Det er alltid noen andre i familien som vet, og det er en belastning for dem å gå og passe på hva de sier. Sannheten vil alltid komme for en dag, med den risikoen at barnet føler seg ført bak lyset.

Man bør heller ikke si slikt som at «vi er ikke sinte på hverandre», eller «mamma gråter ikke», når det ikke stemmer.

Barnet må få lov til å stole på sine egne øyne og ører, forklarer Gerhardsen. Dersom man lærer det opp til å ikke legge merke til hva andre føler, vil det påvirke barnets utvikling av sosiale evner og empati.

Skremmer jeg barna mine?

Dersom man er usikker på hvordan man skal presentere delikat informasjon for barn, anbefaler Gerhardsen at man først sier sannhenten som den er, høyt for seg selv. Som regel høres den ikke så ille ut som man trodde. Med små moderasjoner kan det samme høres helt akseptabelt ut for barnet. Det kan også være lurt å rådføre seg med andre voksne først, om man er i tvil om hvordan man skal gå fram.

- Enklere løgner som «de hadde ikke mer sjokolade i butikken» kan til nøds gå, dersom alternativet er timevis med skriking, sier Gerhardsen.

Slik takler dere skrikerungen

Har du et bøllebarn?

- Men i prinsippet kan gode begrunnelser gjøre de aller fleste løgner unødvendige. Begrunnelser for grenser du setter bør handle om årsaken til at du har en grense, ikke straffen du har tenkt å dele ut. Og begrunnelsen bør være reell, og ikke inneholde en ny løgn.

Si «ikke lugg storesøster, hun får vondt!» framfor «ikke lugg storesøster, da kommer jeg og tar deg!», eller «da kommer ikke julenissen!». Hvis du forklarer begrunnelsen for en regel eller grense, vil ungen være tilbøyelig til å adlyde også når du går ut av rommet.
Hvis du begrunner med din egen straff, vil det ikke være noen grunn til å høre etter når du ikke kan oppdage «forbrytelsen».