FØLG MED: Lær deg hva du skal se etter for å avsløre transfettet. Foto: PantherMedia / Franck Boston
FØLG MED: Lær deg hva du skal se etter for å avsløre transfettet. Foto: PantherMedia / Franck BostonVis mer

Fett

Slik unngår du helseskadelig transfett

Her er produktene du bør være spesielt obs på.

Helseminister Jonas Gahr Støre går til kamp mot det industrielt framstilte transfettet, og vil forby matvarer som inneholder mer enn to prosent av den farlige fettypen, slik Danmark har gjort.

Men hva er egentlig dette farlige transfettet?

BAK SELV: Utenlandsk kjøpekjeks inneholder ofte transfett. Bak kjeksen selv, så vet du hva de inneholder. Foto: Getty Images
BAK SELV: Utenlandsk kjøpekjeks inneholder ofte transfett. Bak kjeksen selv, så vet du hva de inneholder. Foto: Getty Images Vis mer

Industrielt framstilt fett

Det er en industrielt framstilt fettype som skapes når planteoljer utsettes for høye temperaturer og høyt trykk, tilføres hydrogengass, og dermed blir delvis herdet. (Med herdet menes at fettet får fast form ved romtemperatur.)

Grunnen til at det gjøres, er at denne delvise herdingen gir fettet lenger holdbarhet, noe som betyr at produktet kan ligge i butikkhyllen eller kjøkkenskapet lenge før det må kastes.

I motsetning til naturlige fettyper som er bra for kroppen, har det industriframstilte transfettet ingen positive effekter. Det har vist seg at transfett øker det dårlige kolesterolet, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Les mer om transfett hos Lommelegen.no.

- Jeg synes at forslaget om å forby kunstig transfett ikke kommer en dag for sent. I Norge har vi hatt et kjempestort inntak av transfett fram til slutten av 70-tallet. Det var først i begynnelsen av 90-tallet at transfett ble så godt som fjernet fra norsk bordmargarin, men det ble fortsatt brukt i industriell bakst. På grunn av den økte oppmerksomhet rundt transfett, har også industrielle bakerier i Norge så å si fjernet kunstig transfett fra sin produksjon, forteller Fedon Lindberg, kostholdseksperten som driver kostholdsklinikker som tilbyr behandling for kosthold- og livsstilsrelaterte sykdommer.

Med andre ord er allerede de fleste norskproduserte matvarer fri for transfett, men det betyr ikke at du ikke risikerer at produkter med transfett havner på kjøkkenet ditt.

- Det importeres store mengder bakst og andre matvarer fra utlandet som inneholder til dels store mengder transfett. Dette gjelder særlig produkter fra Øst-Europa, Balkan og selvsagt land utenfor Europa, sier Lindberg.

LES OGSÅ: Gi deg selv et oljeskift




Øker risiko for hjerteproblemer kraftig

Som nevnt er transfett ugunstig for kroppen. Det er fordi denne kunstige fettypen ikke fordøyes på samme måte som naturlige fettyper, og dermed ender opp som dårlig kolesterol i blodet, altså fett som tetter igjen blodårene. I verste fall kan det gi blodpropper og hjerteinfarkt.

- Bare fem gram kunstig transfett i kosten, altså under to prosent av inntatt energi, øker risiko for hjertesykdom med over 30 prosent. Det er også påvist negative effekter i forhold til kroniske betennelser og kreft, forklarer Lindberg.

Han forteller at Steen Stender fra Danmark, en av de mest kjente transfettforskere i Norden, gjorde en undersøkelse i Oslo der han besøkte vanlige norske daglivarebutikker og også innvandrerbutikker på Grønland. Han fant svært få matvarer med mye transfett i dagligvarebutikker, men mange i innvandrerbutikkene, og da spesielt i kjeks- og bakeproduktene.

- Det betyr at det er store variasjoner i forhold til hvor mye transfett vi inntar i Norge. Det avhenger av hvor vi handler og hvilken sosioøkonomisk status vi har, sier Lindberg.

Se hele forskningsstudien til Stender her.

LES OGSÅ: Slik øker du det gode kolesterolet

IKKE BRA: Mange friterte produkter (ikke-norske) inneholder mye transfett. Foto: All Over Press
IKKE BRA: Mange friterte produkter (ikke-norske) inneholder mye transfett. Foto: All Over Press Vis mer

Hvordan ser du om maten inneholder transfett?





Kjeks og bakevarer med lang holdbarhet, frityrstekte produkter som chips eller frosne pommes frites, posesupper og -sauser kan godt inneholde transfett (men sjelden de norske produktene).

Men det står aldri «transfett» i vardeklarasjonen. I stedet står det «delvis herdet plantefett/olje» eller «hydrogenert plantefett/olje». På engelsk heter dette for eksempel «partially hydrogenated vegetable oil» eller bare «hydrogenated oil».

- Ser du dette på pakningen bør matvaren unngås, sier Lindberg.

Men problemet er at på mange produkter står det bare at det inneholder «fett» uten at det oppgis hva slags type fett det er snakk om.

- Etter min mening bør du også unngå matvarer som ikke eksplisitt forteller hvilken type fett som er brukt. Mange er kun merket med plantefett eller planteolje. Det holder ikke, mener Lindberg.

Snart vil imidlertid ikke dette være noe problem lenger, for det kommer nye EU-regler som krever at produsenter må oppgi eksakt hvilke ingredienser som er brukt.

Enn så lenge bør du altså sjekke varedeklarasjonen og se om det står hva slags fett som er brukt. Ellers er Lindbergs råd å spise mest mulig naturlig mat og fersk mat, og unngå mat med mistenkelig lang holdbarhet.

- Hvis du hovedsakelig bruker ekstra jomfru olivenolje eller kaldpresset rapsolje som fettkilde og mindre mengder smør, får du heller ikke i deg kunstig transfett.

LES OGSÅ: Bruker du riktig olje i maten?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: