Sliter du med januarøkonomien? KK gir deg ekspertens beste tips.  Foto: All Over Press
Sliter du med januarøkonomien? KK gir deg ekspertens beste tips. Foto: All Over Press
økonomi

Slik varer lønna lenger

Få tipsene for en knirkefri økonomi.

KK.NO: Ja, de høres kjedelig ut, alle disse ekspertrådene i januar for å få pengene til å strekke til. 

Men vent litt, noen er faktisk gode.

For hvem vil vel ikke, sånn egentlig, ha en litt bedre oversikt over hva man har å rutte med, og dermed også få litt færre bekymringer, økonomisk sett?

LES OGSÅ: Derfor bør dere snakke om økonomi

Færre bekymringer med oversikt

Ifølge en undersøkelse som Storebrand har gjort, går halvparten av alle nordmenn av og til tom for penger før neste lønning.

EKSPERTEN: Kristine Picard er forbrukerøkonom og kommunikasjonssjef i Storebrand. Foto: Storebrand
EKSPERTEN: Kristine Picard er forbrukerøkonom og kommunikasjonssjef i Storebrand. Foto: Storebrand Vis mer

– Hvis du først skal ha nyttårsforsetter, synes jeg godt de kan handle om økonomisk kontroll, sier forbruker­økonom og kommunikasjonssjef Kristina Picard i Storebrand.

– Oversikt og kontroll over egen økonomi gir en god følelse av mestring – og færre bekymringer. Like viktig: Det skaper muligheter. Familien kan lettere nå drømmene sine, enten det er en større bolig, hytte eller feriereise, påpeker hun.

Hytte? Ferier? Med slike utsikter skulle det vel ikke koste mye å sette seg inn i begrepene budsjett og regnskap?

– Et budsjett er selve fyrtårnet i privatøkonomien, og det er ikke vanskelig å sette opp et enkelt budsjett – mye kan gjøres i nett­banken, sier Picard.

LES OGSÅ: Nå blir det dyrere å shoppe

Slik får du kontroll

Først må du få kontroll på alle årets utgifter: Faste trekk som husleie og lån, eventuell barnehage og SFO, og alle de regningene som kommer hvert kvartal eller bare én gang i året, som strøm, telefon og tv-lisens, årsavgift på bil og medlemskap, abonnement og kontingenter.

Legg sammen tallene og del summen på 12. Da vet du hvor mye du bør sette av til regninger hver måned.

Disse pengene overfører du til en regningskonto. Litt banalt, men utrolig deilig å ha nok penger til regningene uansett tid på året. Det som står igjen på brukskonto, kan du da bruke eller investere – med langt bedre samvittighet.

LES OGSÅ: Ikke gå i disse økonomifellene

Fordel med nettbank

Fordelen med å bruke nettbankløsningene, er at du enkelt kan bla tilbake og se på det faktiske forbruket ditt før du setter opp budsjett for det nye året.

Se litt kritisk på hva du brukte penger på i 2014. Er det rom for å kutte noe av forbruket?

LAG EN PLAN: Lag en plan over hva dere som familie skal bruke penger på i det kommende året. Et tydelig budsjett er viktig for å holde oversikt. Foto: Ana Blazic Pavlovic - Fotolia
LAG EN PLAN: Lag en plan over hva dere som familie skal bruke penger på i det kommende året. Et tydelig budsjett er viktig for å holde oversikt. Foto: Ana Blazic Pavlovic - Fotolia Vis mer

– Programmene i nettbanken foreslår automatisk hvor i budsjettet du skal plassere postene, og flere programmer varsler deg når du har brukt mer enn det du hadde planlagt.
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har også en kalkulator som gir et overslag over hvor mye en husholdning har behov for i løpet av en måned, forteller Picard.

Bruk kontanter

Vel og bra. Men hvordan løse problemet med tom konto midt i måneden?

– Mange synes det er vanskeligere å holde oversikt over privatøkonomien når man aldri ser pengene, men bare bruker kort. Men det hjelper om du kjenner budsjettet ditt godt! Vit hvor mye du har å bruke på for eksempel mat i løpet av en uke. Kikk gjerne jevnlig på budsjettet ditt. Og begrens de daglige innkjøpene til ett eller to kort, råder forbrukerøkonomen.

– Dessuten er det fortsatt mulig å betale med kontanter. Her er et råd som er for dem som virkelig ikke klarer å holde seg til planen: Legg bankkortene hjemme og ta ut de pengene du for eksempel skal bruke på mat i løpet av en uke. På den måten er det enkelt å kikke i lommeboken og se om det er penger igjen.

Virker det litt ekstremt? Da kan Picards tredje råd være en løsning:

– Vil du ikke gå rundt med kontanter på deg, kan du også laste ned budsjett-apper eller kalkulatorer på telefonen din og føre inn hvor mye du bruker etter hvert som du gjør innkjøpene. De fleste går rundt med en smarttelefon og kan følge med i nettbanken sin underveis.

Slik lager du budsjett

KK02, i salg fra fredag. Foto: All Over Press
KK02, i salg fra fredag. Foto: All Over Press Vis mer
  • Skaff deg oversikt over alle inntekter i husholdningen, alt fra lønn til barnetrygd. Da vet du hva du/dere har til disposisjon hver måned.
  • Lag oversikt over alle faste månedlige utgifter som husleie, bolig- og billån, strøm, treningssenter osv. Alt skal med. Legg sammen alle summene og del på tolv for å finne gjennomsnittet.
  • Denne summen overfører du til en regningskonto hver måned, gjerne som et fast trekk. Slik slipper du overraskelser hver gang det kommer faktura fra NRK eller kommunen.
  • Finn så ut hvor mye dere trenger til mat og annet forbruk i løpet av en måned. En felles matkonto fungerer godt for noen, det viktigste er at du holder deg til budsjettet og prøver å gjøre store innkjøp i stedet for mange små.
  • Et godt budsjett har litt rom for noe ekstra forbruk, og så bør det være igjen litt til sparing. Lag et fast trekk fra konto den dagen lønnen kommer inn, så sikrer du at du alltid sparer noe.

Slik sparer du

  • Har du ikke en såkalt buffer til uforutsette utgifter, begynner du med å sette av litt penger på en bufferkonto hver måned slik at du har noe ekstra når kjøleskapet ryker.
  • Når du har nok på bufferkonto, kan du fortsette med annen sparing og betale ned gjeld. Er du av dem som alltid går tom før lønning, så inngå en spareavtale med fast trekk. Da sikrer du at du sparer noe, selv om trekket ikke er så stort.
  • Hvor mye du setter av til sparing, avhenger av den økonomiske situasjonen. Som hovedregel bør husholdninger med mye gjeld prioritere å betale ned på boliglånet først, gjerne til et nivå mellom 60–75 prosent av boligverdien, før de prioriterer annen langsiktig sparing.
     

Saken er hentet fra KK 2, som er i salg nå. 

Til forsiden