DEPRIMERT: Hele 25 prosent av alle kvinner vil oppleve å få en form for depresjon som trenger behandling en eller annen gang i løpet av livet. Foto: Adam Gregor - Fotolia
DEPRIMERT: Hele 25 prosent av alle kvinner vil oppleve å få en form for depresjon som trenger behandling en eller annen gang i løpet av livet. Foto: Adam Gregor - Fotolia
Depresjon

Slik vet du om du er deprimert

Du kan ta en test for å få en pekepinn på egen depresjonsgrad. 25 prosent av alle kvinner vil få en form for depresjon i løpet av livet.

Depresjon er noe stadig flere nordmenn sliter med, og ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI.no), er mellom tre og fem prosent av oss deprimerte til enhver tid.

Forekomsten av depresjoner har også økt betraktelig de siste tiårene, særlig de lette og middels alvorlige tilfellene. Og trolig får minst 25 prosent av alle kvinner og 15 prosent av alle menn en form for depresjon som trenger behandling i løpet av livet.

Spørsmålet for mange er imidlertid om det er depresjon man faktisk har?

For noen kan det være vanskelig å vite om det er tungsinn, eller en lett, middels, eller alvorlig form for depresjon en faktisk lider av.

Dårlig vær (været har innvirkning på humør), omstendigheter og miljø påvirker oss nemlig i stor grad, og det kan være vanskelig å skille mellom følelser av negativitet /tungsinn og en depresjon.

LES OGSÅ: Depresjon kan være smittsomt

Hva er en depresjon?

Ifølge ekspertene på Lommelegen.no og NHI er depresjon en tilstand som har en varighet på minst to uker, og det skilles mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner.

Symptomene på depresjon kan variere fra person til person og fra gang til gang.

Ved de fleste depresjonene oppleves flere av disse symptomene:

• Følelse av å være trist og nedstemt.
• Tap av interesse for aktiviteter som pleier å være lystbetonte.
• Slapphet.
• Tretthet.
• Manglende initiativ.
• Manglende appetitt.
• Vekttap.
• Liten lyst på sex.
• Skyldfølelse og selvbebreidelser.
• Redusert selvtillit.
• Konsentrasjonsvansker og ubesluttsomhet.
• Tidlig oppvåkning om morgenen, gjerne et par timer tidligere enn vanlig.
• Selvmordstanker.

Hos enkelte er det slik at depresjoner er et ledd i en svingende sykdom, hvor det kan være perioder med oppstemthet og følelse av stor handlekraft.

Denne lidelsen har fått navnet bipolar lidelse. I de oppstemte fasene føler man seg glad, lykkelig og kreativ, men man kan samtidig bli dumdristig og kritikkløs. Enkelte setter mange penger over styr.

LES OGSÅ:Depresjon er en større byrde enn kreft

Gir pekepinn på depresjonsgrad

Depresjon er noe alle bør ta på alvor - uansett. Og dersom du tror du kan være deprimert, men ikke har lyst til å oppsøke lege med én gang, finnes det en test du kan ta, som gir en pekepinn på graden av en mulig depresjon.

Ifølge Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefssvarlege på Lommelegen.no, heter testen MADRS (Montgomery And Åsberg Depression Rating Scale) .

Testen finner du her!

Ifølge NHI er MADRS et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. Siden MADRS, i motsetning til Hamilton Depression Rating Scale, fokuserer på psykiske symptomer på depresjon.

- Gjør denne testen, og hvis du får et resultat som tilsier at du har en depresjon, så tar du kontakt med lege, råder Barexstein på Lommelegen.no.

Uansett hva resultatet viser anbefaler Barexstein å oppsøke lege og ha en samtale i forhold til eventuell behandling.

- Psykologsamtaler (eller med fastlegen, hvis vedkommende har kompetanse på dette, hvilket mange har) kan være nyttig uansett, så ha en lav terskel for dette. Regelmessig trening virker godt, så alle bør fortsette med det, sier han videre.

LES OGSÅ: Tomater beskytter mot depresjon

Slik behandles depresjon

De aller fleste som får en depresjon blir helt bra igjen. Ifølge ekspertene på Lommelegen.no kan det imidlertid ta litt tid, og det er noe alle bør være forberedt på.

Her er de viktigste elementene i behandlingen:

• Hvil ut! Slapphet, tretthet og manglende initiativ er vanlige symptomer ved depresjon. Lytt til kroppen din, og ta det med ro. Du trenger å sove når du er søvnig, og du trenger å ta det med ro når du er våken. Sett ned kravene til deg selv, og tilpass aktiviteten til det du føler du kan klare.

• Kontakt lege. Det finnes gode behandlingsmuligheter ved depresjoner, og du trenger en fast legekontakt. Kanskje føler du at du ikke har krefter til å gå til lege, men gjør det likevel. Det er nyttig å få snakket om hvordan du har det, og det er en styrke å vite at noen forstår litt av det du sliter med.

• Samtalebehandling. Regelmessig samtaler med fastlegen, en psykolog eller psykiater er fundamentet i behandlingen.

• Medisinsk behandling. Legen vil hjelpe deg med å vurdere om det kan være nyttig for deg å bruke antidepressive medisiner. Virkningen kommer etter 2 til 3 uker. For å unngå tilbakefall må man vanligvis bruke medisinene i 3-6 måneder. Antidepressiva deles inn i tre hovedgrupper - mer info om disse finner du på her!

LES OGSÅ: Slik kan klærne avsløre humøret ditt

Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er hentet frem igjen til glede for nye lesere!
Til forsiden