Sliter du med uregelmessig fordøyelse eller luft i magen? Eller har du kanskje jernmangel og tegn på beinskjørhet?

Dette er faktisk noen av de vanligste symptomene på glutenintoleranse. Likevel er det også noen som ikke får særlige symptomer, da er sykdommen straks litt vanskeligere å oppdage.

I den siste tiden har flere og flere begynt å velge glutenfrie produkter fordi de tror det er sunnere. Men dette er det altså ingen grunn til med mindre du har en glutenintoleranse, og da er et glutenfritt kosthold meget viktig.

Men trodde du kanskje at glutenintoleranse og cøliaki var en og samme ting?

Flere ulike typer

Det er viktig å få frem at du kan ha en glutenintoleranse uten å ha cøliaki. Ifølge Norsk Cøliakiforening er glutenintoleranse en fellesbetegnelse på fire ulike typer av intoleranse mot gluten; cøliaki, hveteallergi, den sjeldne dermatitis herpetiformis, og den mer vanlige ikke-cøliakisk glutensensitivitet.

Cøliaki: Dette er en sykdom i tynntarmen som varer livet ut, men ved hjelp av et glutenfritt kosthold vil de fleste ikke merke særlig til sykdommen. Dersom du ikke kutter gluten fra kostholdet ditt vil tarmtottene i tarmslimhinnene bli skadet, og dette fører til at tarmens evne til å ta opp næringsstoffer reduseres. Symptomene kan være individuelle - med plager som periodevis diaré, forstoppelse, luftansamlinger, jernmangel og nervøse plager. I tillegg til infertilitet, beinskjørhet og tannproblemer.

Dermatitis herpetiformis: Dette er en langt sjeldnere sykdom og kalles gjerne «hudens cøliaki». Her skaper glutenintoleransen et hudutslett med mange små væskeblemmer som klør. Diagnosen stilles kun ved hudbiopsi, og behandlingen går også her ut på et glutenfritt kosthold.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet: I motsetning til cøliaki som er en autoimmun sykdom der immunforsvaret lager antistoffer mot kroppens eget enzym, er det andre deler av immunsystemet som reagerer ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet. På tross av dette følger det likevel med seg mange av de samme symptomene. Dette er en vanligere tilstand enn cøliaki, og antas å omfatte mellom fem til syv prosent av befolkningen, til gjengjeld er dette en tilstand som er vanskeligere å diagnostisere.

Hveteallergi: Dette er en matallergi eller kontaktallergi der du reagerer på proteinene i hvete. Det kan også medføre en kryssreaksjon med gresspollen og symptomene er oppkast, diaré, kolikk, utslett eller pustebesvær.

LES OGSÅ: Amarant, naturlig glutenfri supermat

Meget vanlig

Norsk Cøliakiforening kan informere om at rundt én av 100 i Norge har cøliaki, men at mange ikke engang er klar over det selv. Grunnen til dette kan blant annet skyldes at ikke alle opplever sterke symptomer, men det vil fortsatt ha en negativ effekt på helsen.

– Sett i forhold til antall personer er cøliaki en av de mest underdiagnostiserte sykdommer i landet. Og det er jo tragisk at så mange går i lang tid uten å få diagnosen, særlig siden det bare tar en enkel blodprøve til for å få det bekreftet, sier klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken, Inge Lindseth, til KK.no.

Har du cøliaki er det viktig å få satt diagnose slik at man kan starte med et glutenfritt kosthold, for ifølge ernæringsfysiologen kan selv en liten brødsmule skape immunreaksjoner og skader på tarmen for de fleste. Mennesker med ikke-cøliakisk glutensensitivitet har derimot ikke slike skader på tarmslimhinnene, men vil likevel oppleve mange av de samme symptomene.

– I utgangspunktet ligner ikke-cøkliakisk glutensensitivitet mye på cøliaki, men når man tester for cøliaki påvises det ikke. En negativ cøliakitest trenger med andre ord ikke å bety at du tåler gluten, du kan fortsatt ha klare reaksjoner på hvete, sier han.

Forskning har ennå ikke kunnet dokumentere hva som er årsaken til at noen har ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men å kutte gluten fra kosten viser likevel at de blir bedre.

Viktig å oppsøke lege

– Kommer pasienten til legen med mageproblemer, og man har utelukket at det ikke er en alvorlig sykdom, så testes det for cøliaki. Dersom denne prøven er negativ kan man som sagt fortsatt ha en intoleranse for gluten, og da må man starte en elimineringsprosess der én eller flere matvarer fjernes fra kostholdet over noen uker, forklarer Lindseth.

Hvis mageproblemene blir bedre under denne perioden kan man trygt anta at det er en av disse matvarene man har en intoleranse mot. Nå gjenstår det bare å finne ut hvilke dette gjelder.

– Ofte reagerer man på flere ting enn bare gluten, og nettopp derfor er det flere matvarer vi fjerner fra kosten. Opplever pasienten en forbedring prøver vi å gjeninnføre en og en matvare om gangen for å finne mer spesifikt hva som utløser plagene, forklarer han.

Dersom du har en mistanke om at du kan ha en form for glutenintoleranse anbefaler Lindseth at du tar en tur til legen, og ikke prøver deg på en elimineringsprosess på egenhånd.

 – Her er det mange feller å gå i, så dette er ikke noe du burde sette i gang med selv. Hvis det startes opp med glutenfri kost før cøliakitester gjøres, kan dette føre til at testene feilaktig indikerer at du ikke lider av cøliaki. Starter du på en elimineringsdiett på egenhånd kan det også fort føre til usikkerhet og uklare resultater, blant annet fordi det kan være vanskelig å vite hvilke matvarer som bør unngås. En ernæringsfysiolog eller lege kan hjelpe deg med å sette opp en slik diett, sier Lindseth.