KRIBLER: Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina er typiske symptomer på restless leg syndrom. En lidelse som antas å ramme rundt 10 prosent av befolkningen. Foto: BSIP SA / Alamy/All Over Press
KRIBLER: Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina er typiske symptomer på restless leg syndrom. En lidelse som antas å ramme rundt 10 prosent av befolkningen. Foto: BSIP SA / Alamy/All Over Press
Restless Legs Syndrom

Sliter du med «urolige bein»?

Lidelsen rammer rundt ti prosent av befolkningen.

Du ligger i sengen og kjenner ubehaget bygge seg opp i beina, og du bare bevege på dem. Og selv om du aller helst bare skulle latt deg drive inn i drømmeland, klarer du ikke helt å finne roen med denne rastløse følelsen i beina. 

En god natts søvn er svært viktig for både kropp og sinn, og sliter du med rastløse bein kan det fort gå ut over søvnkvaliteten. Ikke bare for den som opplever med det, men også for dem du deler seng med.

For når sengepartneren ligger og rister eller sparker under dyna hvert andre minutt, da kan du trygt anta at du ikke går en fredelig natt i møte.

Disse plagene kalles for Restless legs WED (RLS), eller urolige bein på norsk, og er en ganske utbredt plage.

LES OGSÅ: Slik påvirker søvn kroppen

FORSTYRRER SØVNEN: Symptomene ved RSL forverres ofte ved hvile eller inaktivitet, og kan derfor føles ekstra plagsomt på natten. Foto: (c) Visuals Unlimited/Corbis/All Over Press
FORSTYRRER SØVNEN: Symptomene ved RSL forverres ofte ved hvile eller inaktivitet, og kan derfor føles ekstra plagsomt på natten. Foto: (c) Visuals Unlimited/Corbis/All Over Press Vis mer

Det kribler i beina

– Urolige bein er en nevrologisk lidelse som kjennetegnes av kribling i beina når man er i ro, og hvor kriblingen reduseres av bevegelse.

- Plagene er også tilstede i våken tilstand, og pasienten opplever dette som plagsomt. Det er derfor ikke bare fremtredende mens man sover, men det kan forstyrre søvnen, sier søvnforsker og professor i medisin, Bjørn Bjorvatn til KK.no.

Rastløse bein er en meget utbredt sykdom som mange vet lite om, og ifølge Foreningen rastløse bein er det 4 kriterier for sykdommen.

  1. Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina.
  2. Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet
  3. Symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse av beina.
  4. Symptomene forverres om kvelden eller natten.

Lidelsen ser ut til å ramme flere kvinner enn menn, men Bjorvatn tror ikke det finnes noen sikker forklaring på hvorfor det er slik.

Det er likevel noen ting man vet som kan være årsakene til hvorfor noen får urolige bein.

– Arv spiller en viktig rolle her. Restless legs er assosiert med forstyrrelser i jernmetabolismen og endret dopaminerg-funksjonen i hjernen. Jerntilskudd kan hjelpe ved jernmangel, men førstevalget er imidlertid ofte dopaminagonister. Det vil si medikamenter som stimulerer dopamin-reseptorer i hjernen.

To ulike typer

Nestleder i Foreningen rastløse bein, Solveig Stuler Røstad, forteller at cirka 10 prosent av befolkningen har rastløse bein i forskjellige grader. Og siden dette har med dopamintilførselen i hjernen å gjøre, sitter årsaken i hodet og ikke i beina - selv om det er i beina at ubehaget oppleves.

ULIKE ÅRSAKER: Urolige bein har en høy arvelig faktor, men det kan også skyldes lave jernlagre, graviditet, nyresvikt eller forstyrrelser i dopamintilførselen i hjernen. Foto: REX/Garo / Phanie/All Over Press
ULIKE ÅRSAKER: Urolige bein har en høy arvelig faktor, men det kan også skyldes lave jernlagre, graviditet, nyresvikt eller forstyrrelser i dopamintilførselen i hjernen. Foto: REX/Garo / Phanie/All Over Press Vis mer

– Det finnes to typer; en arvelig og en sekundær.  Den sekundære har ofte bakenforliggende årsaker, for eksempel for lavt jernlager i blodet, graviditet og andre ting. Disse årsakene bør først utredes og kan så forbedre situasjonen, sier hun til KK.no.

Den arvelige varianten er derimot kronisk og kan starte tidlig, ofte allerede i ungdommen, men hyppigheten øker med alderen. Plagene vil fortsatt være ganske like uansett hvilken av typene du har, og de fører ofte til søvnvansker og dermed trøtthet utover neste dag.

Ødelegger nattesøvnen

– Det sier seg selv at en sykdom som tar fra deg nattesøvnen er meget alvorlig. Mange blir arbeidsufør på grunn av dette. Det finnes medisiner beregnet på rastløse bein. Det er Sifrol og Adartrel og Neupro plaster. Dette er medisiner som også brukes for Parkinson, men da i mye høyere doser, forteller Røstad.

Likevel er det ikke alle som får like god effekt av medisinene, og noen kan også oppleve bivirkninger som kvalme og svimmelhet. Og dersom du ikke får behandlet plagene kan uroen i bena bidra til å ødelegge nattesøvnen og dermed bli årsak til kronisk uopplagthet, i tillegg til redusert livskvalitet.

– Det er ikke bare den som har rastløse bein som har søvnløse netter, men det går også ut over partneren når naboen ligger og sparker, og stadig må opp å gå om natten.

LES OGSÅ: Magnesium - mineralet du ikke bør glemme

DÅRLIG SØVN: Sliter du med rastløse bein kan det fort gå ut over søvnkvaliteten. Ikke bare for deg som sliter med det, men også for din sengepartner. Foto: Peter Widmann / Alamy/All Over Press
DÅRLIG SØVN: Sliter du med rastløse bein kan det fort gå ut over søvnkvaliteten. Ikke bare for deg som sliter med det, men også for din sengepartner. Foto: Peter Widmann / Alamy/All Over Press Vis mer

Vil spre kunnskapen

Hun forteller at de fleste som har denne sykdommen tror de er alene i verden, helt til de får høre eller lese om at det er flere.  Målet for foreningen er derfor å spre opplysninger om sykdommen både til legestanden og til mennesker som er plaget.  

– Mange leger vet veldig lite om sykdommen, og det er ikke sjelden at det er pasienten som stiller diagnosen og ber om medisiner. Mange har blitt tilbudt sovemedisin når legen får høre at de ikke får sove om natten. Det gjør vondt verre.  Andre får medisiner for depresjon og det hjelper heller ikke

Mistenker du at du kan lide av RLS kan du ta dette opp med din fastlege og be om en henvisning til en nevrolog som kan hjelpe deg med en behandling.

LES OGSÅ: Hvor ofte bør du egentlig gå til legen?

Graviditet øker risikoen

Spesialist i nevrologi, Einar Kinge ved Sandvika Nevrosenter, som er et av de sentrene i landet som behandler flest restless legs pasienter, har fordypet seg i denne tilstanden og skrevet flere artikler om emnet.

Han kan bekrefte at det fortsatt er mange pasienter som lider i mangel på en klar diagnose og behandling.

GRAVIDITET: Lidelsen ser ut til å ramme flere kvinner enn menn, og særlig kvinner som har født barn har høyere forekomst av restless legs. Foto: (c) BDLM/cultura/Corbis/All Over Press
GRAVIDITET: Lidelsen ser ut til å ramme flere kvinner enn menn, og særlig kvinner som har født barn har høyere forekomst av restless legs. Foto: (c) BDLM/cultura/Corbis/All Over Press Vis mer

– Årsaken er ikke avklart men det foreligger en betydelig arvelig komponent. Man tror at signaloverføringen mellom nerveceller som benytter dopamin som signalsubstans ikke fungerer som den skal, og at dette medfører overaktivitet i nervebaner som går fra bein (og armer) til hodet, sier han til KK.no.

Det er bekreftet en klar sammenheng mellom forekomsten av lave jernlagre og RLS, og da kan jerntilskudd ha god effekt. Men mange pasienter inntar også magnesium, på tross av at det ikke er påvist at magnesium-mangel forårsaker RLS.

Derimot kan både nyresvikt og graviditet gjøre deg disponert, og det er sistnevnte som gjør kvinner ekstra utsatte.

– Kvinner som har født barn har høyere forekomst av restless legs enn menn, mens kvinner som ikke har født har samme forekomst som menn. Man tror derfor at den hormonelle påvirkningen under graviditeten spiller en rolle.

 

Til forsiden