Snacks

«Sparer» du kalorier til helgen?

Mange kutter matinntaket i ukedagene for å kunne spise mer i fridagene.

KALORIRIK KOS: Er du egentlig klar over hvor mange kalorier kveldskosen din inneholder? Fråtser du i godis i helgene kan det fort gå ut over vekta. Foto: RioPatuca Images - Fotolia
KALORIRIK KOS: Er du egentlig klar over hvor mange kalorier kveldskosen din inneholder? Fråtser du i godis i helgene kan det fort gå ut over vekta. Foto: RioPatuca Images - Fotolia Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ja, vi elsker helgekos! Og vi skeier gjerne ut med sjokolade, potetgull og brus på både fredag, lørdag og søndag. Og det er nettopp denne typen fråtsing som gjør at vi legger på oss.

Men er du egentlig klar over hvor mange kalorier det er i favorittsnacksen din?

LES OGSÅ: Slik forbrenner du mer på gåturen

Sparer kalorier til helgen

Det som er problemet for de fleste av oss, er ikke det at vi spiser snacks og snop, for litt godsaker er lov, og det skal vi unne oss. Problemet er at man ikke klarer å begrense inntaket.

Dersom du spiser et par sjokolader og en pose potetgull alene, må du nesten gå tur hele dagen for å bruke all energien du har puttet inn i kroppen. Dette er en svært overdreven snackskultur.

FRISTELSER:  Det er fort gjort å overspise seg på godsaker i helgene.  Foto: Thinkstock
FRISTELSER: Det er fort gjort å overspise seg på godsaker i helgene. Foto: Thinkstock Vis mer

Ifølge ernæringsfysiolog og helserådgiver Egil A. Bjørgen fra egilbjorgen.no, har snacks- og godiskulturen til og med gått så langt at mange bevisst spiser mindre i ukedagene for å kunne spise mer godsaker i helgene.

– Jeg ser mange unge jenter som spiser lite «vanlig mat» i hverdagen. De spiser mindre enn det kroppen trenger for vektstabilitet, energi og overskudd, men så kompenserer mange med et svært høyt inntak av snacks i helgene, sier Bjørgen til KK.no:

- Dette kan være i litt ulike varianter. Noen spiser for eksempel lite mat tidlig på dagen, og komepenserer bevisst/ubevisst med å spise mye på kveldstid. Dette kan skyldes manglende appetittregulering, bevisst sulting for å gå ned i vekt, eller at man «sparer» kaloriene for å kunne spise snacks uten å gå opp i vekt.

Kan føre til vektøkning

Problemet med dette, er at det kan føre til en gradvis vektøkning, da snacks og snop gjerne inneholder langt flere kalorier og langt mindre næringsstoffer enn vanlig, sunn mat.

Dersom det er sånn at du holder et veldig strengt kostholdsregime, eller spiser for lite i ukedagene, så er det også fort gjort å gå på en smell og overdrive inntaket i helgene.

- Mange er flinke i ukedagene da de trenger rutiner (f.eks. jobb) for å ha gode måltidsvaner. Da spiser de regelmessig og bra, men har kanskje et ønske om å gå ned i vekt - dermed kan energiinntaket bli litt lavt, man er nesten litt for streng med seg selv, sier Bjørgen:

- Jeg ser flere som kompenserer bevisst/ubevisst og kollapser i helgene, slik at ukens totale energiinntak i forhold til energibehov fører til gradvis vektøkning. Man klarer ikke å lure kroppens appetitthormoner, og man ser at de som lykkes med god vektkontroll og helse har gode rutiner (mat/aktivitet/søvn) både hverdag, helg og i ferier

HELGEKOS: Selvsagt er det lov å kose seg med potetgull en gang i blant. Men vær oppmerksom på hvor mye du spiser.  Foto: Benedicte Haugaard
HELGEKOS: Selvsagt er det lov å kose seg med potetgull en gang i blant. Men vær oppmerksom på hvor mye du spiser. Foto: Benedicte Haugaard Vis mer

Fysisk aktivitet hjelper

Snacks og snop er ikke sunt, og bør av den grunn ikke spises i for store mengder, uansett hvor aktiv du er.

Men når det kommer til snacks påpeker Bjørgen at det ikke er én fasit som gjelder for alle.

I bunn og grunn handler det om balansen mellom hvor mye energi du får i deg, og hvor mye energi du bruker. Er du aktiv, kan du spise mer snacks uten å legge på deg - i likhet med annen mat.

– Noen har god vektkontroll, trener jevnlig og kan derfor unne seg litt snacks i helgene. Det handler altså om balanse og moderasjon, og at man har et kosthold som bidrar til overskudd, velvære og vektkontroll, selv om du spiser litt snacks, sier han.

80 prosent av alle nordmenn følger ikke anbefalingen om 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. Og med tanke på hvor mange kalorier det generelt er i forskjellige snackstyper kan du ikke tillate deg så mye før du får i deg flere kalorier enn du bruker.

Størrelsene har økt med tiden

Før ble potetgull solgt i 40 grams poser, små sjokolader veide mellom 20 til 50 gram, og både smågodtposene og brusflaskene var mindre. I 1968 ble «king size» flaskene introdusert, og de var bare på 0,35 liter, mens de kom helt oppe i halvannen liter innen 1990.

Bjørgen mener det er en klar sammenheng mellom de økende porsjonsposene og samfunnets generelle vektøkning.

– Før var det ikke skrukork på flaskene, og man drakk derfor opp brusen i stedet for å drikke flere ganger fra større flasker. I dag selger man potetgull i 200-350 grams poser, og sjokoladeplater på 200 gram er ikke unormalt for mange å spise alene, forteller han.

Han mener dette helt klart påvirker hvor mye man spiser, og dermed også vektutviklingen. Det beste er derfor å gå tilbake til «normale» porsjonsstørrelser, eller velge smarte snacksalternativ. Og har man en vektutfordring er det siste helt klart å foretrekke.

BÆR: Du gjør lurt i å velge sunn snacks. Bær og yoghurt er supergodt sammen, og passer perfekt som snacks hvis du er litt fysen på noe godt.  Foto: PantherMedia / Wavebreakmedia lt
BÆR: Du gjør lurt i å velge sunn snacks. Bær og yoghurt er supergodt sammen, og passer perfekt som snacks hvis du er litt fysen på noe godt. Foto: PantherMedia / Wavebreakmedia lt Vis mer

Velg smartere kosemat

Om du velger mørk sjokolade, yoghurtis eller usaltede nøtter kan være det samme - det finnes gode og dårlige alternativer i hver kategori. Uansett hva man velger bør man være bevisst på å begrense mengden.

– Det handler ikke bare om kalorier hvis man skal gradere snacks. Nøtter er for eksempel svært kaloririke, men likevel et bra valg i moderasjon. Det vil si en håndfull. Så man må vurdere snacks individuelt, sier ernæringsfysiologen.  

For folk flest er det plass til litt vanlig snacks i kostholdet, men man bør kanskje først og fremst fokusere på smarte snacksalternativer. Dette kan være alt fra oppskårne grønnsaker og frukt, til yoghurt og bær.

Det kan også være en god idé å velge mat som gir en god metthetsfølelse. La oss si at du vil begrense kveldssnacksen til 200 kalorier. Velger du potetgull tilsvarer dette bare 37 gram, men velger du gulrøtter kan du spise så mye som 700 gram. På den måten kan kosen vare litt lengre, og du får i deg nyttige næringsstoffer.

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer