Loven om kjønnsrepresentasjon i styrene ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget i november 2003. Bakgrunnen for forslaget var statistikker fra 2000, som viste at det bare var 6,4 prosent kvinner i styrene i norske børsnoterte selskaper. De nye reglene skulle gjelde de statseide aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene (ASA-er), men ikke for aksjeselskaper med privat eiere. Loven var en såkalt sovende lov.
Selskapene fikk to år på seg til frivillig å rekruttere kvinner innen 1. juli 2005. Da var kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskapene 17 prosent, og bare 13 prosent av selskapene oppfylte lovens krav om 40 prosent kvinneandel. Dermed ble kvoteringsloven
iverksatt 1. januar i år. ASA-ene har frist på seg ut 2007 med å oppfylle lovens krav. Per mars 2006 har styrene i norske ASAer i snitt 18 prosent kvinner. Av de nesten 500 ASA-ene her i landet er det 218 som ikke har en eneste kvinne i styret.
Denne våren har konkurransen om de dyktige kvinnene har blitt hardere. Lov om kjønnsrepresentasjon i norske styrer ble iverksatt 1. januar i år. Nå jaktes det på dyktige kvinner til styrerommene.
Men kan kvinner uten topplederstillinger eller styreerfaring gjøre seg gjeldende i racet?
Ja, mener hodejeger Jens Petter Heyerdahl.
– Marker deg i den offentlige debatt. Skriv leserinnlegg, still relevante spørsmål på møter og seminarer og stå på talerstoler. Når jeg møter folk som skal rekruttere styremedlemmer, husker de ofte at de har hørt en person uttale seg eller lest en artikkel som har gjort inntrykk. Styrearbeid er å resonnere kollektivt, det krever mangfold og motsigelse. Den som er fryktelig flink, men bare på papiret og i lukkede rom, vil ikke få muligheten til å delta, understreker Heyerdahl.
Tidligere Høyre-politiker Kaci Kullman Five har en rekke styreverv, blant annet i Statoil ASA, Vitus apotek, Bluewater insurance ASA og Den Norske Nobelkomiteen. Five mener styrarbeid gir mulighet til å jobbe i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv. Hun håper kvoteringsloven vil gi henne flere styrekolleger av samme kjønn.
– Jeg tror det er viktig med mer enn en av hvert kjønn i styrer. Det er ikke alltid man reagerer likt selv om man er av samme kjønn, men man har nok en større felles forståelse. Med flere kvinner rundt styrebordet blir nok kvinnene litt modigere, tror hun.
– I politikken på 70-tallet var jeg ofte den eneste i skjørt. Og jeg var ofte tjue år yngre enn de andre. Da opplevd jeg hvor utrolig positivt det var å få inn en jente til. Et par øyne til som kunne se problemstillingene på samme måte som meg.
Five håper også at kvoteringsloven skal gjøre eierne mer kreative.
– Alle styrerepresentanter trenger ikke å være 40–50 år gamle, ikledd dress og slips og ha adresse Oslo 3! Se bare på Christian Ringnes som tok Unni Wilhelmsen inn i styret! Det er mange menn som sier det er umulig å finne de kvalifiserte kvinnene. Men de må våge å lete andre steder, og de vil bli overrasket over hva kvinner som tilsynelatende ikke har riktig bakgrunn, kan bidra med, mener Kaci Kullmann Five.
LES OGSÅ: Kvinnejakten tilspisses.
