Kostholdsekspertenes råd kan være forvirrende. Hva er egentlig forskjellen på Fedon og Atkins, og hvorfor har denne Birger Svihus klart å erte på seg halve ernæringsnorge? Her får du oversikt over de fem viktigste kostholdsretningene som råder i landet vårt, og hva som er sunt og usunt ifølge dem alle.

Nasjonalt råd for ernæring

Vil redusere forbruket av hardt fett, sukker og energitett, næringsfattig mat, samt øke forbruket av frukt og grønnsaker.

Dette er rådene:

Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig.

Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites.

Spis grove korn- og brødvarer.

Spis mer fisk - både som pålegg og middag.

Velg magre kjøtt- og meieriprodukter.

Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør.

Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri.

Vær varsom med salt.

Vann er den beste tørstedrikk.

Les mer her

Fedon Lindberg

Vil vi skal spise mer balansert, mosjonere i vårt eget tempo, stresse mindre og kjenne oss selv bedre.

Lindberg har glykemisk indeks som et verktøy for å synliggjøre matens evne til å gi oss høyt eller lavt blodsukker. Han mener riktig sammensatt kost gir oss bedre kontroll på kroppens blodsukker og hormonbalanse, og sikrer oss mer stabil energi. Dette skal forbedre både vår fysiske yteevne og holde humøret mer stabilt. Lavt inntak av karbohydrater er sentralt.

Her er Lindbergs råd:

Spis ofte og ikke så store måltider, ikke la det gå mer enn 4 timer mellom hvert måltid.

Spis mye grønnsaker, frukt og bær.

Inkluder en god kilde til protein til hvert måltid.

Velg fett fra kaldpressede oljer, avocado, nøtter, frø og fet fisk, ikke margariner, soyaolje og andre varmpressede oljer.

Spis lite sukker, melprodukter og poteter.

Les mer her

Robert Atkins

Atkins mener at for høyt inntak av karbohydrater forårsaker overvekt. Det som teller er måten kroppen opptar karbohydratene på, ikke mengden fett vi spiser.

Atkins hevder at mange overvektige personer er motstandsdyktige mot insulin, altså at cellene som omdanner karbohydrater til glukose ikke fungerer ordentlig. Man skal ifølge Atkins innta veldig få karbohydrater (mindre enn 40 gram daglig) og erstatte det med protein. Dette skal påvirke insulinproduksjonen, få kroppen til å forbrenne fett og videre hindre at mer fett dannes.

I en innledende fase skal man ikke innta mer enn 20 gram karbohydrater daglig, om man vil gå ned i vekt. Etter hvert økes inntaket stegvis med fem gram, til man når det ideelle nivået på 40 gram. Høyt inntak av fett er ok.

Les mer her

Birger Svihus

Ernæringsprofessor Birger Svihus har lansert begrepet fedmefaktor.

Ved å gradere den fetende effekten på en skala fra null til 100, kan folk se hvilken fedmefaktor de ulike matvarene har. Fedmefaktor er et mål for den maksimale mengden fett som kan avleires i kroppen ved inntak av 100 g spiselig vare. Fedmefaktoren er et tall mellom null og 100.

Svihus deler mat inn i kategorier - fra meget fetende til svært lite fetende. Hans råd for å gå ned i vekt er å unngå meget fetende mat og redusere andelen middels fetende mat, mens andelen lite fetende mat kan økes. Eksempel på det Svihus mener er svært fetende mat er makrell og nøtter, mens grønnsaker er svært lite fetende. Professoren har tirret på seg mange ved å si at folk bør kutte ut brød, samt droppe frokosten hvis man ikke er sulten.

Les mer her

Grete Roede

Deler inn matvarer i Ja-mat, Nei-mat og Litt-mat. Følger i stor grad statens retningslinjer når det gjelder kosthold, og fokuserer på variasjon i matveien.

Vanlig norsk, ernæringsrik mat er det som gjelder; både brød, poteter, ris og pasta, melk, kjøtt, fisk, frukt og grønt. Her telles kaloriene, og skal man ned i vekt er omkvedet at man må innta færre kalorier enn man bruker.

Les mer her

---

LES OGSÅ:

Den store diett-guiden

Slik finner du riktig diett

Sunnhets-leksikonet

---