Kk Reportasje

– Syns jeg var liten og lubben

Møt tre damer som «slo opp» med kompleksene sine en gang for alle!

FIKK FRED MED KROPPEN: Anne, Line og Kaysa slet alle med hver sine komplekser, men i dag er de endelig fornøyd med kroppen sin.  Foto: Geir Dokken
FIKK FRED MED KROPPEN: Anne, Line og Kaysa slet alle med hver sine komplekser, men i dag er de endelig fornøyd med kroppen sin. Foto: Geir Dokken Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Vi har alle våre komplekser. Enten det går på vekt, høyde, hår, hud eller noe annet ved utseendet eller personligheten.

I KK 42 møter vi tre damer som «slo opp» med kompleksene sine en gang for alle!

Line Ramsrud er glad for at hun nå har nok selvironi til å le av kompleksene sine. Foto: Geir Dokken
Line Ramsrud er glad for at hun nå har nok selvironi til å le av kompleksene sine. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Syntes jeg hadde en guttekropp

Line Ramsruds (35) kompleks var at hun alltid har følt at hun har en kropp som er rett som en strek. Hun har alltid ønsket seg pupper, en tydelig midje og rundere rumpe, kort sagt: former.

– Det var ubehagelig langt inn i tjueårene å være så flatbrystet. Jeg følte at den rette «guttekroppen» understreket legningen min. Ja, jeg er skeiv, men jeg hadde ikke noe behov for å si det så tydelig. Jeg følte at alt var feil, sier hun til KK.

- Jeg kunne stå lenge foran speilet og kritisere meg selv. Selv det jeg var fornøyd med, var ikke bra nok. Jeg lette etter feil ved meg selv. Plutselig kunne tennene være gule, rumpa for liten og lårene for store. Jeg kunne prøve klær i timevis før jeg skulle ut, men syntes ikke jeg var fin i noe. Alt ble feil og jeg var skikkelig fortvilet. Og hvis jeg var så uheldig å få mensen samme dag, kunne jeg begynne å gråte, forteller Line, som alltid har fått kommentarer på at hun er tynn. Noen tror hun spiser for lite eller trener for mye. Hun gjør ingen av delene.

LES OGSÅ: Tone Maria ble født som gutt






Har mer selvironi

Line hadde lenge vanskeligheter med å finne klær hun følte seg fin i. Hun var klar over muligheten til å kjøpe seg større pupper, men det var aldri aktuelt.

– Er ikke vi jenter skrudd sammen sånn at vi alltid ønsker oss det vi ikke har? Det er en kvinnes forbannelse, at vi alltid sammenligner oss med andre, sier Line, som erkjenner at hun nok aldri vil slutte å misunne venninnene formene sine.

Men forskjellen nå, i forhold til tidligere, er hun har nok selvironi til å le av det.

Kjæresten synes den er fin

Line har innsett at hun har kastet bort mye tid på å kritisere seg selv. Den erkjennelsen har ikke minst kjæresten og døtrene bidratt til.

– Jeg er fornøyd med guttekroppen, synes den er fin! Det er det litt gøy å kunne si. Men det beste av alt er at kjæresten min også synes jeg er fin. Det hadde ikke vært noe moro ellers!

- Det viktigste er å være en person folk har lyst til å være sammen med. At jeg har det bra med meg selv og at noen er glad i meg. Etter at vi ble en familie tenker jeg hele tiden på hvor heldig jeg er. Tenk at jeg er samboer med fantastiske Hilde og at vi har to skjønne jenter! Det er jeg så lykkelig for, sier Line.

Men hun erkjenner at hun er skremt av dagens kroppsfokus og skjønnhetspress.

– Jentene våre skal vokse opp til å bli trygge og selvsikre. Man kan ikke få til det uten å være fornøyd med seg selv. Det begynner der.

LES OGSÅ: Derfor er vi så opphengt i rumper

JOJO-SLANKING: – Jeg lærer tydeligvis aldri. Underbevisstheten min vil ikke lære, ler Kaysa. Foto: Geir Dokken
JOJO-SLANKING: – Jeg lærer tydeligvis aldri. Underbevisstheten min vil ikke lære, ler Kaysa. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Tenkte jeg hadde for stor rumpe

Kaysa Stjernesund har prøvd alt som er av slankekurer. Fedon Lindberg, Libra og Herbalife. Hun har Grete Roede-bøker i alle regnbuens farger og har vært gjennom både suppekurer, «supermat» og grønt gress. Alt har virket og hun har gått ned mange kilo.

Utfordringen var bare at hun elegant gikk tilbake til sin gamle livsstil etter kurset.

– Jeg lærer tydeligvis aldri. Underbevisstheten min vil ikke lære, ler Kaysa, som forteller at hun er altfor glad i mat. Ikke minst å lage mat selv og invitere til middagsselskaper.

Kaysa er en aktiv jente som elsker å gå lange turer i skogen framfor å ligge på sofaen og se på tv-serier. Men da hun var gravid med førstemann, snek det seg på mange kilo som ble vanskelig å få av igjen.





– Jeg har vel egentlig jojo-slanket meg siden da. Når jeg går ned i vekt og føler at rumpa er akkurat passe stor, blir resten av kroppen for spe. Kiloene fordeler seg ikke likt på kroppen min, alt fordeler seg fra rumpa og ned til knærne, sier Kaysa, som erkjenner at hun har følt på nederlagene ved ikke å holde vekten etter slankekurene.

Én gang valgte hun ikke å gå ut på 17. mai av frykt for å møte venner og bekjente.

Kaysa husker det godt, men synes det virker fjernt nå. Så langt fra noe hun ville gjort i dag. Det har skjedd for mye til at hun bekymrer seg over noen kilo for mye.

Mistet venninnen til lungekreft

Kaysa forteller om da hun reiste til New York med to venninner. Den ene venninnen hostet hele tiden, de la særlig merke til det på flyturene. Da de kom hjem igjen, oppsøkte venninnen lege. Kaysa forteller at de var sammen på kafé og spiste frokost da legen ringte tilbake. Han hadde sett en flekk på den ene lungen hennes.

– Han spurte om hun hadde vondt noe sted og hun sa at jo, siden han spør, så har hun hatt litt vondt i ryggen. Da hun legger på med ham, sier hun: «Herregud, tenk om jeg har fått kreft?» Vi snakket litt om det, men slo det raskt fra oss. Det var for utenkelig.

Dagen etter fikk hun en ny telefon. Med beskjed om at hun hadde en svulst på lungen. Åtte måneder senere, døde hun fra sine to barn, ektemann, familie og venner, som alle elsket henne.

– Det var helt for jævlig. Det går ikke an å beskrive med ord. At hun ble borte er helt tragisk. Og det er fælt at det må skje noe så dramatisk i livet for at du får øynene opp for hva som betyr noe eller ikke. Det håper jeg andre kan ta lærdom av. Mye selvtrygghet kommer med alderen, men slike hendelser gjør at du får perspektiv på ting, sier Kaysa.

– Nå er jeg fornøyd med meg selv. Og jeg mener det, det er ikke noe jeg bare sier! De ekstra kiloene betyr ingenting etter alt som har skjedd. Og det er helt greit hvis noen ikke liker meg fordi rumpa mi er stor. Jeg kommer ikke til å dekke den til med lange, store plagg heller, sier Kaysa og forteller om verdens beste kompliment. Det fikk hun av sønnen sin på 18 år.

– Han mener jeg er sexy-lubben! Det velger jeg å tro på. Du må jo stole på barna dine! ler hun.

LES OGSÅ: Jeg skilte meg ut, og det fikk konsekvenser

KOMPLEKSER: - Jeg har alltid følt meg liten og lubben. Jeg var aktiv med både håndball og ski og visste at jeg hadde mye muskler. Likevel hadde jeg et mindreverdighetskompleks. Foto: Geir Dokken
KOMPLEKSER: - Jeg har alltid følt meg liten og lubben. Jeg var aktiv med både håndball og ski og visste at jeg hadde mye muskler. Likevel hadde jeg et mindreverdighetskompleks. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Syns jeg var liten og lubben

– Det begynte med et skjevt ord da jeg var omtrent 11 år. Noen kommenterte at jeg hadde stor mage. Jeg begynte å droppe matpakken på skolen. Følte meg flink dersom jeg ikke spiste den, og trodde jeg ville gå ned i vekt. Men jeg husker at jeg var sulten, sier Anne Berget (37), som opprinnelig kommer fra Åsmarka ved Lillehammer, nå bosatt i Oslo.

Ungdomstiden var preget av lange perioder der hun spiste lite, men trente mye. Det var ikke så lett å fange opp for dem rundt henne, for hun hadde perioder der hun spiste også.



– Jeg har alltid følt meg liten og lubben. Jeg var aktiv med både håndball og ski og visste at jeg hadde mye muskler. Likevel hadde jeg et mindreverdighetskompleks. Følte at jeg ikke var bra nok. Jeg trodde jeg ville få det bedre med meg selv dersom jeg var tynn. Men da jeg kom hjem fra Tyskland etter å ha vært der i nesten et år som au pair, var jeg tynn som en strek. Ikke så rart, for det var dager da jeg trente to ganger om dagen og kun spiste et eple.

Anne forteller at hun ble litt mer venn med kroppen sin da hun fikk barn. Under graviditeten fikk hun en stoffskiftesykdom som gjorde at hun gikk en del opp i vekt. Den må hun ta medisiner mot resten av livet. Men Anne var fortsatt ikke bestevenn med kroppen sin. Det ble hun først etter at hun skilte seg.

– Perioden etter skilsmissen var tøff og jeg følte meg sårbar. Jeg gikk inn i en slags dvale. Måtte gå noen gode runder med meg selv. Men jeg fikk uvurderlig støtte fra mine to bestevenninner og fikk bruke den tiden jeg trengte, forteller Anne, som vel ute av «dvalen» løftet blikket og så seg selv i et nytt lys.

I KK: Denne saken er hentet fra KK utgave 42.
I KK: Denne saken er hentet fra KK utgave 42. Vis mer

Støtte fra gode venner hjalp henne tilbake

– Selv om jeg alltid har vært veldig selvstendig, følte jeg nå at jeg i større grad måtte klare å ta vare på meg selv for å kunne ta vare på ungene. Jeg så hva som betød noe. Vi har hatt alvorlig sykdom i nær familie og da merker man i alle fall at kropp betyr veldig lite. Det som betyr noe, er jo de nære ting! Menneskene du omgås, de som gir deg energi, sier Anne.





Den ene bestevenninnen hennes er gift med en mann fra Syria og den andre kommer fra samme miljø. Etter skilsmissen ble hun bedre kjent med familien og vennene deres. Mennesker med mye hjertevarme, godhet og raushet.

– De tok meg inn i varmen og hjalp meg ut av sorgprosessen. De er flinke til å ta vare på øyeblikkene. I sommer dro vi på stranda hver dag, tre uker i strekk. Vi hadde med mat og drikke, spilte volleyball, fotball og koste oss. I hverdagen og helgene spiser vi ofte middag sammen, spiller Yatzy, drikker te og sitter rundt kjøkkenbordet. Alle er med, barn som voksne. Jeg ringer ikke og spør om jeg kan komme, det er bare å ringe på. Det er ingen som sitter alene i hver sin stue, slik mange nordmenn gjør. De er gjestfrie og hjelpsomme og så sosiale at jeg ikke rakk å sitte hjemme og deppe. Det var godt å føle at ditt vennskap var ønsket, sier Anne, som føler hun har blitt et bedre menneske etter at hun ble kjent med denne fine gjengen.

– De har vist meg at karisma og varme kommer innenfra og jeg har forstått at kroppen bare er et skall. Jeg har lært mye om hvordan man skal være med hverandre og fått det bra inni meg.

– Da klarer jeg å gi mye tilbake også. Det er en god spiral. Det er mye fokus på kropp og utseende, men man må selv ta ansvaret for egen lykke. Jeg vil ikke kaste bort livet mitt på å være i den karusellen. Jeg er superfornøyd med livet mitt slik det er nå. Jeg har to herlige unger, en jobb jeg stortrives i og en god porsjon selvtillit. Jeg har funnet min indre ro og kan absolutt si at jeg er svært lykkelig. Jeg har lært meg å leve her og nå.

Tekst: Anne Merete Rodem.

LES OGSÅ: Derfor blir du hekta på nesespray

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer