- Jeg blir sint når noen kaller overvektige mennesker late og sløve. Tvert imot er de ofte sjenerøse personer som ønsker å prestere mye, fastslår psykolog og treningsinstruktør Karen M. Kollien Nygaard, som har spesialisert seg på endringsprosesser, deriblant slanking. Derimot trenger mange som sliter med badevekta å lære mer om grensesetting, og Nygaard har mange kvinner i terapi på grunn av dette. Og da handler det om helt andre ting enn å sette grenser for hva man spiser, i hvert fall i første omgang. Mange kan alt om ernæring, kalorier og sunn mat uten at det hjelper et gram.

Møt deg selv
- Ni av ti kvinner jeg møter som psykolog, sliter med grensesetting. I 2004 handler våre
helseproblemer om å finne igjen balansen i eget liv, å begynne å velge seg selv framfor
andre. Det handler om å bli bedre kjent med seg selv og legge merke til symptomer og
vonde ting på et tidlig tidspunkt, før det har gått for langt. Før man er blitt alvorlig syk,
eller «plutselig» har lagt på seg masse uten å merke det, sier Nygaard.

Unngå offerrollen
Erik Møller i Pepp Norge jobber med mental trening, og har blant annet samarbeidet med slankedronningen Grete Roede. Han mener prosessen er omtrent den samme enten man
vil ned i vekt, slutte å røyke eller foreta andre endringer i livet sitt.

- For å bli motivert må du først og fremst ha overskudd. Er du stresset og sliten, er kroppen
din først og fremst motivert for hvile, ikke slanking. Avspenning er derfor et nøkkelord, ved siden av at du må trene mentalt for å få et mer positivt selvbilde. Har du et fastspikret
bilde av deg selv som «ikke god nok som jeg er», kan overvekten fungere som en bekreftelsen på denne «sannheten».

- Så hvordan skal man bryte den onde sirkelen?
- For det første er det viktig å finne ut hva man egentlig vil her i livet. Det har vi for lite trening i. Deretter må du gi uttrykk for det. Jeg kaller det «ansvarlig egoisme», og det er det motsatte av offerrollen mange overvektige kommer inn i. Det er lett å skylde på omgivelsene og omstendighetene, men da ser man ikke mulighetene bakenfor, sier Møller.

- Offerrollen er ofte et symptom på en ubearbeidet sorg. Det kan være alt fra en tapt
barndom, en hund som døde til sorg over en altfor tykk kropp, sier han, og råder oss til
å sortere ut disse tingene før en eventuell slankekur begynner.
- Når de følelsesmessige problemene er løst og man klarer å akseptere seg selv som man
er, vil selvbildet bli bedre. Dermed begynner man ofte å leve annerledes og sunnere. Da
blir også slankekuren lettere. Sett deg realistiske mål. Å gå tur en gang i uken er et bedre mål enn å gå ned 20 kilo på et halvt år. Se så for deg hvordan livet vil være når du har nådd målet. På denne måten skaper du positiv forventning av mestring i underbevisstheten, råder Møller.

Fett som beskyttelse
- Det kan være viktig å jobbe litt med psyken før du begynner på en slankekur, for å finne ut hvordan du egentlig har det og hvilken funksjon maten og overvekten har hatt i livet ditt, sier Kollien Nygaard.

- Slanker du deg uten å ha avklart dette først, vil problemet fortsatt være der når du er ferdig, og kanskje er det blitt enda større. Noen bruker fettlaget sitt som en slags beskyttelse, for eksempel etter overgrep. Man synes det er tryggere ikke å være attraktiv. Andre har følt seg usynlige i oppveksten, og føler seg mer synlige når de har en del kilo. Vekttapet kan gjøre personen utrygg selv om det er et vekttap personen ønsker seg, og personen kan lett føle seg avvist hvis de får komplimenter etter en slankekur. Tanker om hvordan omgivelsene så på deg før slankekuren kan føre til sprekk og trøstespising. I slike tilfeller er det ikke lurt å slanke seg eller operere vekk fett uten å jobbe grundig med psyken først, råder hun, og anbefaler terapi i de vanskeligste tilfellene. For andre fungerer maten rett og slett som en stresshåndterer, eller smertedemper. For noen er godtespising på sen kveldstid den eneste frikvarteret de har for seg selv. Da er det viktig å finne fram til andre avkoblingsmetoder i forkant av vektreduksjonen. For avkobling trenger man for å få plass til å ta vare på seg selv.

- Det er vanskeligere å gå ned i vekt enn for eksempel å slutte å røyke. Man kan jo ikke slutte å spise, så fristelsene vil alltid være der. Derfor er det viktig å være best mulig mentalt rustet før du setter i gang.

Tenk gjennom dette

Vurderer du å gjøre noe med din egen vekt, er første skritt å tenke gjennom hvorfor du egentlig er overvektig. Vær nysgjerrig på hvorfor du ikke lyktes sist du prøvde å slanke deg.

Ikke lur deg selv til å tro at det er flaks og uflaks som gjør at noen er tynne og noen tykke. De aller fleste tynne mennesker trener og spiser relativt sunt.

Velg selv. Du trenger ikke å slanke deg hvis du ikke vil. Sjansen for å lykkes er også langt større når du selv har tatt et gjennomtenkt valg, enn om du bare følger presset fra
for eksempel legen din.

Finn en person du kan snakke åpent med om dine tanker og behov. Det trenger ikke nødvendigvis være en psykolog. Hvis temaene du vil snakke om er så skambelagte at du ikke vil snakke med andre, eller du har gått på gjentatte sprekker, kan psykolog likevel være løsningen.

Velg riktig tidspunkt. Er du i psykisk ubalanse, stresset og sliten, bør du vente til en annen gang. Risikoen for å mislykkes er langt større, og du trenger ikke en slankekur
på toppen av alt annet.

Har du bestemt deg, bør du tenke gjennom hvordan du skal overleve i slankeprosessen. Du trenger tid og overskudd for å klare det, og bør ikke sette i gang før du er helt klar for å smøre matpakke. Kjøp inn så du alltid har sunn mat i huset og kan unngå bensinstasjon-pølser og overtidspizza i lang tid framover.

Be om støtte fra familie og venner, så de ikke motarbeider deg bevisst eller ubevisst. Selv om mannen din kan ha sjokoladeskålen stående i ukevis, er det ikke sikkert du kan det.

Ha daglige statusmøter med deg selv, og tenk på hvordan du egentlig har det i dag. Hold gjerne et lite, indre styremøte før hvert måltid også, for å skille mellom hva som er sult og hva som er sorg, sinne eller annet. Så unngår du kanskje en unødvendig sprekk.

Vær forberedt på en tung og vanskelig «kaosperiode» etter 3–6 måneder, hvor det aller enkleste vil være å gå tilbake til din vanlige måte å leve på. Det tar lang tid å lære ny atferd.

Mange ødelegger for seg selv når de har en liten sprekk. Tenk på at alle endringsprosesser innebærer å ta to skritt fram og ett tilbake. Ikke la tre–fire konfektbiter bli til en sprekk som like gjerne kan vare i 14 dager.