Hva vet du om helsen til dine foreldre og besteforeldre? Vet du om det går igjen visse typer helseproblemer i slekta? Det kan være smart å finne ut av dette, da det kan fortelle deg en god del om eventuelle sykdommer eller plager du kan ha en høyere risiko for å bli rammet av. I mange tilfeller går det jo an å redusere risikoen ved å tilpasse livsstilen sin. Ja, det kan høres skummelt ut, men det er lurt å spørre! Her er ti ting du bør vite mer om:

Kreft

Visse typer kreft er arvelige, deriblant brystkreften og eggstokkreft Angelina Jolie oppdaget at hun hadde høy risiko for å utvikle. Tykktarmskreft er også en krefttype med stor grad av arvelighet. Husk likevel at de fleste kreftformer ikke er arvelige. Les mer om kreft og arvelighet hos Kreftforeningen.

Overgangsalder

Gjennomsnittsalder for når overgangsalderen inntreffer er 51 år, men hos en del kvinner kommer den tidligere - faktisk så tidlig som i 35-års alder. Hvis moren din kom i overgangsalderen da hun var 40 år eller yngre, er sjansen for at du gjør det samme til stede. Du skal dessuten vite at røyking framskynder overgangsalderen med to år. Les mer om overgangsalderen hos Lommelegen.

Demens

Demens og særlig Alzheimer er til en viss grad arvelig. Husk at svært mange utvikler demens når de er over 80 år - det er en del av alderdomsprosessen. Men om noen i slekta har blitt rammet av Alzheimer i yngre alder, kan det være greit å vite det. Les mer om demens og Alzheimer hos Tidsskriftet for Den norske legeforening.LES OGSÅ: Maten som beskytter hjernen din

Krokbøyd

Vi tenker gjerne at krokbøydhet er helt naturlig hos eldre mennesker, men det er ikke riktig. Mange eldre er like rake i ryggen som oss unge. Hvis noen av bestemødrene dine ble krokryggede kan det bety at de utviklet benskjørhet. For å unngå dette er det viktig å få i seg nok kalsium, og drive med styrketrening for å bygge opp skjellettet. Du kan også be tannlegen sjekke røntgenbildet ditt for å se om benmassen din er så tett som den bør være.

Høyt kolesterol og høyt blodtrykk

Høyt kolesterol og høyt blodtrykk kan være arvelig. I tillegg arver vi ofte våre foreldres livsstil, og et dårlig kosthold kombinert med et lite aktivt liv gjør risikoen for dette større. Høyt kolesterol og høyt blodtrykk kan begge trigge blodpropp eller hjerteinfarkt. Hvis flere i familien har slitt med høyt kolesterol eller høyt blodtrykk, bør du gå til legen og teste deg, og få råd om hvordan du kan senke begge deler. Les mer om risikofaktorer for hjertesykdom hos LHL.LES OGSÅ: Seks matvarer som senker kolesterolet

Hjertestans

Hvis noen i slekta har dødd plutselig av hjertestans, og det i relativt ung alder (under 65 år for kvinner), kan du gjøre lurt i å ta en skikkelig sjekk hos legen. Det kan være at forstørret hjerte var årsaken, og det kan være arvelig. Ellers kan vi også arve høyt kolesterol og lite fleksible blodårer (se over), noe som også kan føre til hjerteinfarkt. Les mer om hjerteinfarkt hos LHL.LES OGSÅ: Slik vet du om du har hjerteinfarkt

Diabetes type 2

Livsstilsdiabetes, også kalt diabetes type 2, blir stadig vanligere. Det skyldes i stor grad et dårlig kosthold med for mye karbohydrater og fysisk inaktivitet, men det har også vist seg at gener spiller inn. En usunn livsstil er ofte arvelig. Om foreldrene dine har et dårlig kosthold og et stillesittende liv, vil du antagelig kopiere dem. Og som nevnt kan også risikoen være høyere på grunn av arvelighet. Om noen i familien har livsstilsdiabetes, bør du være ekstra nøye med kostholdet, og passe på å være i fysisk god form. Les mer hos Diabetesforbundet.LES OGSÅ: Slik kutter du risikoen for livsstilsdiabetes

Psykisk sykdom

Psykisk sykdom er til en viss grad arvelig. Det kan være greit å vite om noen i familien har lidd av psykisk sykdom som depresjon, angst, spisevegring eller lignende. Det er mye mer enn arvelighet som spiller inn, selvsagt, og det er svært vanlig å få psykiske plager i løpet av livet - hele 50 prosent av befolkningen opplever dette. Ganske naturlig, for livet er jo ikke bare oppturer. Om du føler at du sliter psykisk skal du oppsøke legen din. Les mer om psykiske lidelser hos Helsenorge.no.LES OGSÅ: Smådeppa? Dette gjør deg glad igjen!

Dårlig hørsel

Med alderen blir hørselen dårlige på grunn av slitasje på nervene i øret. Dette skjer vanligvis fra vi er 60 år, men hos noen reduseres hørselen tidligere og/eller hørselen svekkes raskt. Om begge dine foreldre har dårlig hørsel og må bruke høreapparat, er sjansen stor for at du også må det når du når deres alder. Les mer hos Folkehelseinstituttet.LES OGSÅ: Q-tips er mer skadelig enn du tror

Levealder

Du kan til en viss grad forespeile hvor lenge du selv kommer til å leve ved å se på hvor gamle dine besteforeldre og oldeforeldre ble. Dette er selvsagt langt fra bombesikkert, for vi kan alle rammes av plutselig sykdom det ikke går an å tillegge arvelighet. Men om dine forfedre stort sett hadde god helse og levde lenge, vil antagelig du også det, så sant du tar vare på helsa ved å spise sunt, ikke røyke, drikke moderat med alkohol, holde deg i bevegelse og stresse ned.LES OGSÅ: Stress er like skadelig som å røyke