Slanking går aldri av moten. Kvinner (og menn) har søkt hjelp hos litt av hvert opp gjennom årene for å kvitte seg med overflødige kilo. Og vi er ikke noe bedre på 2000-tallet heller. Les mer om de ekstreme diettene nederst i artikkelen.Her får du en aldri så liten «kavalkade».Så mye må du trene for å gå ned i vekt Slik stopper du suget Missekåring for nonner Mye luft i magen? Dette kan hjelpe. Ny pille dobler vekttap hos slankere Alt du trenger å vite om kalorier Gode og onde karbohydrater Rå mat-dietten, som visstnok gjør at kroppen forbrenner flere kalorier, har tilhengere som Demi Moore og Uma Thurman Babymat-dietten. Skuespiller Reese Witherspoon spiser kun ett voksenmåltid om dagen Barbie-dietten – også kalt «Skinny Bitch Diet». Kake-dietten, hvor kostholdet består av småkaker. Banan-dietten, som førte til bananmangel i japanske dagligvarebutikker Å innta all næring intravenøst er spesielt populært blant catwalkmodeller Pulvermat-dietten - hvor du kun inntar 600 kalorier daglig! Se bildene: Sylslanke Hollywood-mødreLes også mer om stjernenes syke sultekurer.
1930-1940: Sigaretter og lemonade
På 20- og 30-tallet hadde sigarettmerket Lucky Strike en kampanje med slagordet «Reach for a Lucky Instead of a Sweet» («Ta en Lucky istedenfor godteri»). Personer som ønsket raske resultater foretrakk imidlertid lemonadedietten – også kalt the Master Cleanse, som kun tillot deg å spise cayennepepper, lønnesirup og lemonade.1950-tallet: Bønn
Dette høres helt utrolig ut, men på 50-tallet eksploderte den kristne diettindustrien. Etter å ha gått ned 100 pund – omtrent 45 kilogram – skrev pastoren Charlie Shedd boken Pray Your Weight Away som ble publisert i 1957.Bestselgeren banet vei for andre framtidige titler, som I Prayed Myself Slim (1960), Help Lord, The Devil Wants Me Fat! (1978) og The Weigh Down Diet (1997). Sistnevnte rådet leserne til å ikke forveksle fysisk sult med det som egentlig var spirituell hunger.1960-tallet: Støttegrupper og kålsuppe
60-tallet handlet om kjærlighet og samfunn – også når det gjaldt slanking. Flere støttegrupper ble dannet, blant annet forente organisasjonen Overaters Anonymous tvangsspisere over hele landet.Det var imidlertid ikke alle slanketrendene som var like vennlige. Kålsuppedietten ble også lansert på denne tida, og lovte et vekttap på nærmere 8 kilo – men glemte imidlertid å informere forbrukerne om noe «luftige» bivirkninger.1970-tallet: Slankepiller
Miraklenes tid var ennå ikke omme. På 70-tallet trodde vi nemlig på slankepiller. Enkelte kom blant annet med påstander om at de kunne «stoppe kroppens absorbering av karbohydrater». Med andre ord lovte de at du kunne spise så mye du ville – uten å legge på deg. Etter at flere rapporterte om bivirkninger som oppkast og magesmerter ble pillene trukket tilbake fra markedet i 1983.1980-tallet: Maks 1000 kalorier om dagen
Ett tiår senere ble «mirakelpillene» erstattet med hard disiplin og sult: Scarsdale-dietten. Kostholdet skulle bestå av mye protein, lite karbohydrater - og veldig lite kalorier. Ikke mer enn 1000 om dagen. Dietten svartelistet flere matvarer, som smør, dressinger og alkohol. Ønsket du snacks, var kun rå gulrøtter eller selleri tillatt – punktum. Mannen bak dietten, doktor Herman Tarnower, mente at du ved å veksle mellom to uker på dietten og to uker av kunne gå ned så mye som 10 kilo i uka – helt uten helsekonsekvenser som vitamin- eller mineralmangel.1990-tallet: Lavkarbodietter
På 80-tallet ble folk oppmerksomme på forbindelsen mellom rødt kjøtt og hjerte-karsykdom. De trodde dermed at karbohydrater var nøkkelen til et langt liv. På 90-tallet fikk imidlertid denne oppfattelsen sin motreaksjon med lavkarbodietter. Mest kjent er gjerne Atkins-dietten, som blant annet kjendiser som Jennifer Aniston, Renee Zellweger og Sarah Jessica Parker skal alle ha vært svorne tilhengere av.Det ekstreme 2000-tallet
Vi skulle tro vi hadde lært. Men neida. På 2000-tallet har vi tatt ekstreme slankepåfunn opp på et helt nytt nivå. Blant annet med disse syke diettene:Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger