- Kvinnejakten er reell, slår bedriftseier Johan H. Andresen jr.fast. Denne våren merker han at konkurransen om de dyktige kvinnene har blitt hardere. Lov om kjønnsrepresentasjon i norske styrer ble iverksatt 1. januar i år. Nå jaktes det på dyktige kvinner til styrerommene.
- Denne våren er det noen kvinner som får veldig mange tilbud, og jeg har nok opplevet at enkelte nøler litt ekstra med å påta seg nye verv, sier Andresen. - De flinke eierne ligger et hestehode foran loven og har kartlagt hvilke kvinner de kunne tenke seg som styremedlemmer.
Eieren og konsernsjefen i investeringsselskapet Ferd tror han er blant de flinke eierne. Selv om morselskapet Ferd Holding er et AS, og ikke omfattet av kvoteringsloven, er to av fem styrerepresentanter kvinner; Wenche Agerup og styrelederen Gunn Wærsted. – Da jeg fikk inn de to var jeg ikke spesielt ute etter kvinner. De var de beste kandidatene, rett og slett.
Når Andresen leter etter styremedlemmer, bruker han litt andre metoder enn mange andre eiere. Han har et selvpålagt forbud mot venner, bekjente, advokater og konsulenter. Han tvinger seg selv til å gå utenom sitt eget nettverk og søker ofte hjelp fra hodejegerfirmaer. – Slik sikrer jeg at styremedlemmene kommer inn helt og holdent på grunn av sine egne kvalifikasjoner, og de har hundre prosent troverdighet fra første dag, sier han.
Han er alltid på jakt etter potensielle styremedlemmer til selskapene sine. Da han var invitert til BI tidligere i år for å snakke om styrerekruttering og kvotering, sørget han for å fortelle tilhørerne at han har et par ledige styreverv.
– Jeg vil gjerne finne de uslepne juvelene. De som ikke ligger oppi dagen, sier han, og røper at han fikk endel henvendelser fra interessante kvinnelige kandidater etter innlegget sitt.
Mens enkelte eiere hevder det blir umulig å finne nok kvalifiserte kvinner, tror ikke Andresen det vil by på store problemer for ASAene å fylle Stortingets kvinnekvoter. Han er heller ikke redd for at jakten blir så desperat at styrerommene fylles av inkompetente kvinner. – Det er ingen som vil, eller behøver, å gå på akkord med sine egne krav bare for å finne en kvinne. Men for noen bransjer er det kanskje nødvendig å gå utenlands, sier han
Både debatten rundt kvoteringsloven og prosessen med å fylle kvinnekvotene vil gjøre flere kvinner synlige. – I neste runde blir det et større felt å jakte i. Da må nok også kvinner finne seg i å bli byttet ut, sier Johan H. Andresen.
Nini Høegh Nergaaard er styreleder i OPAK AS, og styremedlem i Dalkia-OPAK og Norske Sjø AS. Hun forlot jobben som finansanalytiker i Handelsbanken fordi hun var den eneste som ikke hadde hjemmeværende kone. Nå er hun profesjonell styresitter. Hun er ikke blant de kvinnelige styrearbeiderne som hilser kvoteringsloven velkommen fordi den vil gi henne flere styrekolleger av samme kjønn.
– Personlig føler jeg ikke behov for å få flere kvinner inn for å få støtte fra noen av samme kjønn. Men bedriftene trenger det kanskje? Kvinner ser ofte problemstillinger fra et litt annet ståsted. De er ofte rekruttert utenfra, og har derfor lettere for å sette spørsmålstegn ved selskapets og styrets etablerte suksesskriterier, tror Nergaard.
Eli Sætersmoen har et annet syn på kvoteringsprosessen.
– Jeg er helt sikkert «kvotert inn» i noen av styrene jeg sitter. Det tar jeg med knusende ro og har det kjempegøy med det jeg driver med. Kvotering er jo noe som skjer med en gruppe, ikke med enkeltpersoner. Hvis vi kvinner ikke var blitt kvotert inn, ville det tatt mye lengre tid før vi fikk være med, sier Sætersmoen, som deltar i styret i en rekke bedrifter.
(Tekst: Ingvill Bryn Rambøl)
LES OGSÅ: Styrekvinner må markere seg.
