Sol

Tull å ta solarium før ferien

Huden blir ikke mer forberedt på ekte sol av dette.

IKKE TA SOL: Det er fortsatt mange som tror det å ta solarium et par ganger før du for eksempel drar til syden vil gjøre at huden er mer forberedt på solen og at risikoen for å brenne seg blir mindre. Dette stemmer ikke.  Foto: Colourbox.com
IKKE TA SOL: Det er fortsatt mange som tror det å ta solarium et par ganger før du for eksempel drar til syden vil gjøre at huden er mer forberedt på solen og at risikoen for å brenne seg blir mindre. Dette stemmer ikke. Foto: Colourbox.com Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Det er snart sommer, og med den ekstremt bleke vinterhuden de fleste av oss nordmenn har fått de siste åtte-ni månedene er det fort gjort å bli litt «svidd i kantene» når du utsetter huden for solstråling for første gang.

Dersom du snart skal på sydenferie, eller har planer om å sprade rundt lettkledd et varmt sted, har antagelig ikke tanken på den nærmest blåhvite huden din i shorts eller bikini fått deg i spesielt godt humør. Og mange føler seg nok litt ekstra gustne etter en lang og solfattig vinter.

Dermed kan det for mange fort virke fristende å et par runder i solarium for å friske opp brunfargen, og en del tror fortsatt at det å ta sol et par ganger før du drar et varmt sted kan være med på å forberede huden på strålene slik at du blir mindre brent.

LES OGSÅ: Derfor bør du alltid ha solkrem i veska

Kraftigere UVA-stråling

Denne «solariumsmyten» kan du imidlertid avlive med én gang, skriver ekspertene på den ferske norske hudkreft -og føflekk nettsiden Myskincheck.no (ekstern lenke).

- Hudens naturlige brunfarge er dens måte å beskytte seg mot solen. Solarium utsetter deg for en kraftigere UVA-stråling enn den du utsettes for i solen. UVA-strålene er ekstra farlige fordi du ikke merker dem. De forårsaker dannelsen av frie radikaler som fremmer for tidlig aldring og celleforandringer. Solarium øker risikoen for å utvikle hudkreft og frarådes på det kraftigste, står det på nettsiden.

Formålet med Myskincheck.no, som ble lansert i begynnelsen av april og er et samarbeidsprosjekt mellom hudpleieprodusent La Roche-Posay (ekstern lenke), Hudlegekontoret (ekstern lenke) og ulike hudleger landet rundt, er å gjøre deg oppmerksom på hva som kan gjøres for å forebygge hudkreft.

I tillegg hjelper siden deg med å finne eventuelle mistenkelige føflekker og oppfordrer deg til å ta kontakt med en hudlege, hvor du kan få stilt en endelig diagnose.

Ved bruk av interaktive verktøy kan du også overvåke føflekkene dine mellom legebesøk, vurdere din personlige risikoprofil og lære hvordan du sjekker huden din regelmessig (dette er ikke ment som erstatning for legebesøk).

Mer info om soling, solskader og hudkreft får du også på Lommelegen.no.

LES OGSÅ: Ikke let etter D i solariet

PASS PÅ FØFLEKKENE: Tegn du bør være obs på er om du får mange flere føflekker, eller om føflekker du allerede har endrer seg på noen som helst måte.  Foto: Science Photo Library
PASS PÅ FØFLEKKENE: Tegn du bør være obs på er om du får mange flere føflekker, eller om føflekker du allerede har endrer seg på noen som helst måte. Foto: Science Photo Library Vis mer

Faresignalene du bør være obs på






Over 90 prosent av tilfellene av føflekk-kreft som oppdages i tide kan helbredes, og tidlig diagnostisering er derfor av avgjørende betydning.

De viktigste tingene å holde øye med når det gjelder huden din og mulig utvikling av hud- og føflekk-kreft, er nettopp føflekkene dine.

Ifølge ekspertene på Myskincheck.no oppstår føflekk-kreft åtte ut av ti ganger
utenfor allerede eksisterende føflekker. Derfor er det også veldig viktig å holde styr på om det er kommet nye føflekker på kroppen din.

Føflekk-kreft kan også forekomme i føflekker du allerede har, og hudleger bruker ofte en såkalt «ABCDE»-regel for å bedømme en mistenkeligutseende føflekk, skriver Kreftforeningen på sin nettside (ekstern lenke).

Denne regelen (se nedenfor), som viser kjennetegn på ondartede føflekker (maligne melanome) kan du også følge:

  • A – Asymmetri – Er ofte uregelmessig i formen
  • B - Begrensning – Har ofte en uregelmessig begrensning mot huden
  • C - Kulør eller farge – Fargevariasjon, som regel med svarte partier.
  • D – Diameter – Er vanligvis større enn seks millimeter.
  • E - Endring – Ny føflekk eller en føflekk som forandrer seg

    Følg også med på om:
  • føflekken forandrer seg ved at den vokser eller endrer farge
  • føflekken klør eller blør

    LES OGSÅ: Perfekt brunfarge, uten å risikere helsa

    SMØR DEG: Det er lurt å ha med seg solkrem i veska nå som sommeren nærmer seg. Smør deg ofte.   Foto: olourbox.com
    SMØR DEG: Det er lurt å ha med seg solkrem i veska nå som sommeren nærmer seg. Smør deg ofte. Foto: olourbox.com Vis mer

    Ha solkrem i veska






    Som vi i KK.no tidligere har skrevet er det spesielt viktig at solkremen alltid ligger i veska i sommerhalvåret.

    Solkrem er nemlig den enkleste måten (med unntak av klær og å holde seg ute av solen) å beskytte seg mot solstråling på.

    Finn fram solkremen fra i fjor og sjekk på datomerkingen om den fortsatt fungerer, eller kjøp en ny. Det finnes solkremer i mindre størrelser som er lettere å ta med i veska. Du bør imidlertid sjekke at solkremen du kjøper ikke inneholder noen av disse stoffene, for da kan du lett få uren hud.

    Solkremen trenger forøvrig ikke ha høyere solfaktor enn 15, for det holder for norske forhold, som Kreftforeningen fortalte i en tidligere artikkel.

    - Faktor 15 holder for ansiktet også, men det er viktig at du smører deg nøye og ofte nok, sier Astrid Bismo i Kreftforeningen.

    Sørg også for at du smører deg godt inn en halvtime før du går i sola. Hvor ofte du bør smøre deg kommer an på solstyrke og hudtype, men et godt tips er å smøre seg inn annen hver time.

    LES OGSÅ: Dette apparatet avslører hvor gammel huden din er

    Fakta om stråling:

    (kilde: Myskincheck.no)

    UV-STRÅLER: utgjør bare 5 prosent av solstrålingen som når jorden, men de er til gjengjeld svært kraftige. Det er mange ulike typer, og hver UV-type virker forskjellig på huden.

    UVA: utgjør 90 prosent av UV-strålene som når jorden. De trenger gjennom skydekket, glass og overhuden, helt ned til lærhuden (dermis)
    Man kan ikke føle effekten fra disse strålene, da de er ikke smertefulle
    Disse strålene er ansvarlig for hudaldring, allergiske reaksjoner og hudkreft

    UVB: utgjør 10 prosent av UV-strålene som når jorden. Disse strålene har høy energi og stoppes av skyer og glass, selv om de kan trenge inn i overhuden.
    Disse strålene er ansvarlig for brunfargen, men også solbrenthet, allergiske reaksjoner og hudkreft

    Mer info finner du på:
    Kreftforeningen.no
    Hudlegekontoret.no
    Myskincheck.no
    NHI.no
    Lommelegen.no

  • Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

    Vi bryr oss om ditt personvern

    kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer