SPENNINGSHODEPINE
Dette er den vanligste hodepineformen. 8 av 10 har det noen ganger, 40 prosent jevnlig.
Typiske kjennetegn: Smerten er over hele hodet, eller sitter som et pressende pannebånd. Fysisk aktivitet demper smerten.
Årsak: Stress, anspenthet, stive muskler i hode og nakke. Du trenger ikke å kjenne at du er stiv for å få spenningshodepine.
Behandling: Fysioterapi, kiropraktikk, trening, massasje, avspenning og liknende kan løse problemet. Lette smertestillende som Ibux kan hjelpe i et par dager, men bør ikke tas over lang tid. Alle piller du tar for mye av, kan skape kronisk hodepine. Noen kan ha effekt av Botox, men virkningen er ikke vitenskapelig dokumentert ennå.
MIGRENE
14 prosent av den voksne befolkningen har migrene.
Typiske kjennetegn: Anfall som varer i 4-72 timer, ofte flere ganger i måneden. Ofte sitter smerten bare på en side av hodet, men den kan skifte fra side til side. Fysisk aktivitet gjør det verre. Det er vanlig å bli lyssky og kvalm.
Årsak: Nevrologisk tilstand. Mange har en arvelig disposisjon. Triggere som utløser et anfall kan være stress, lite søvn, sterke lukter, spesielle matvarer, menstruasjon etc.
Behandling: Det er vanlig å prøve flere forskjellige medisiner for å finne den som virker best. Anfallsmedisiner med Triptan og forebyggende medikamenter kombineres. Medisiner mot epilepsi, høyt blodtrykk og depresjon brukes forebyggende. Akupunktur, kiropraktikk, fysioterapi, massasje og avspenning kan dempe migrenen. Noen kan ha effekt av Botox, men heller ikke her er metoden godt nok vitenskapelig dokumentert.
PILLEHODEPINE
40 000 nordmenn har kronisk hodepine på grunn av medikamenter.
Typiske kjennetegn: Daglig, sterk hodepine som kan minne om spenningshodepine.
Årsak: Overforbruk av medisiner - det kan være alt fra Paracet til sterk migrenemedisin. For å unngå dette bør du aldri bruke medisin for hodepine mer enn åtte dager i måneden.
Behandling: I samarbeid med lege må du slutte helt med medisiner før du igjen kan begynne forsiktig. Noen bruker kortison i avvenningsfasen.
FORTSATT USIKKER?
Er du fremdeles usikker på hva slags hodepine du har, og om du bør oppsøke lege? På Lommelegen.no finner du mer informasjon, selvdiagnoseskjemaer og dagbøker du kan prøve selv. Spørreskjemaet HIT-6 brukes til å finne ut hvor mye hodepinen innvirker på livet ditt.
Slik virker behandlingene