Spørsmål: Jeg traff en flott jente i påsken og ble veldig forelsket, det ble hun i meg også. Det var ingen av oss som hadde kjent den følelsen før. Selv om det kanskje gikk litt fort føltes alt veldig riktig. Delte mange interesser og alt virket helt topp. Tok en tur til syden for å kose oss også. Aldersforskjellen er kanskje litt stor, 38 på meg og 26 på henne, ellers er alt perfekt. Plutselig for 14 dager siden tok det liksom litt bråslutt. Hun skjønner ikke helt selv, men for å ikke såre meg over lengre tid valgte hun å avbryte forholdet. Vi har pratet, og hun har forklart at hun har en del problemer i livet som hun må få ryddet opp i. Blant annet en eks som hun ikke kommer overens med, når det gjelder samarbeidet med barnet de har sammen. Det er 2 år siden det ble slutt mellom dem, men han lager til stadighet bråk. Folk som kjenner ham fra før sier at han virker ustabil. Han prøvde å ta sitt eget liv den gangen det ble slutt og hun er litt redd for at han kan komme til å gjøre noe med både seg selv og datteren når han har henne. Det virker litt sånn på meg at når han ikke har det bra, så skal ikke hun ha det heller. Alt dette går jo ut over henne, og på et eller annet vis og ut over meg også. Hun har også siden det ble slutt med ham for to år siden hatt flere forhold, uten liksom å ha noe pause eller opphold i livet. Og nå i påsken traff hun meg. Jeg synes hun er ei kjempejente med beina plantet på bakken, men som er nødt å få orden på livet sitt.Som sagt, de siste 14 dagene har vi ikke hatt noe særlig kontakt, jeg vet hun er glad i meg og tenker på meg. Jeg har stor kjærlighetssorg over henne men har holdt meg borte, har ikke kontaktet henne. Hun har vel også kanskje ikke funnet seg selv i livet uten andre og trenger vel det for å finne ut av ting på egen hånd. Dette er i store trekk det som er, og nå spørsmålet mitt: Er det bare å la dette toget gå videre? Skal jeg komme meg videre med mitt eget liv, og la henne få leve sitt? Er klar over at det bare blir verre om man maser. Det har jeg ikke gjort og jeg kommer heller ikke til å gjøre det. Skal jeg bare ta tiden til hjelp å se hva som skjer? For jeg tror og mener at hvis det vi hadde i de to månedene var ekte, vil hun komme tilbake. Jeg har en følelse av at alle broer ikke er helt brent, men jeg kan vel kanskje ikke gå i månedsvis og tro at hun kommer igjen, for da blir man vel litt gal i toppen? Skal jeg bare tenke at det var det, ikke tenk noe mer på det, det går jo flere tog... Men det er ikke så lett. Jeg ble så forelsket og det går jo ikke så fort over. Hadde tenkt å be henne på middag til helgen hvis hun har lyst, men vet ikke om det er så lurt. Har du noen gode tips å komme med? Trenger sårt litt råd og hjelp her.OveSvar: Hun trenger å ordne opp i sitt eget liv, det er det ikke tvil om. Kanskje trodde hun at hun var klar da hun traff deg. Hun tok sjansen og satset, men så ble det for komplisert. Slik hun har det nå, har hun ikke plass i livet sitt til et nytt forhold. Det er vel dette hun prøver å ta konsekvensen av nå.Situasjonen hun står i er krevende. Hun er nødt til å finne en varig løsning på forholdet til eksen, siden de har et barn sammen, og sånn sett er knyttet til hverandre for mange år framover. Samtidig er han en ustabil person som det er vanskelig å gjøre avtaler med. Hvis hun skal komme fram til en løsning som hun selv har tro på, er det enklere for henne hvis hun har mest mulig frihet, og ikke trenger å ta flere hensyn enn nødvendig. Kanskje kan dette være lettere for henne å få til hvis hun slipper å ta hensyn til en ny partner.Antakelig er det ikke så mye du kan gjøre slik saken står nå. Du kan selvfølgelig holde kontakten og være en støttende venn for henne. Dette er ikke lett, for det kan bli slitsomt for begge hvis du prøver å komme nærmere samtidig som hun holder avstand. Hvis du krever noe av henne gjør du livet hennes mer komplisert, og da kutter hun deg ut. Orker du å gå på gress en stund? I så fall er det lurt å bestemme seg på forhånd for omtrent hvor lenge du orker, og hvilken utvikling du vil se. Hvis ikke kan du bli gående i håpet mens årene går. Hva med å gi henne tre måneder?Jeg tror du har rett i at det ikke er så lurt å invitere på middag. En kaffe på et sted ute er mindre intimt og forpliktende, men gir deg mulighet til å forklare hvordan du vil stille deg overfor henne. Så får du bare håpe det kan komme noe ut av møtet på familievernkontoret. Kanskje hun får mange nok brikker på plass i livet sitt til at hun får lyst på mer av det gode dere hadde sammen.Peder KjøsPsykolog og samlivsekspertpeder@kk.no