Studie:

Ved disse 3 bursdagene får man gjerne en liten krise

Ifølge forskere er det større sannsynlighet for at «ni-endere» gjør noe ekstremt i livet sitt, enten i negativ eller positiv retning.

FLERE LØPER MARATON: Maraton er bare ett eksempel på områder hvor «ni-enderne» i denne undersøkelsen var overrepresenterte. FOTO: NTB Scanpix
FLERE LØPER MARATON: Maraton er bare ett eksempel på områder hvor «ni-enderne» i denne undersøkelsen var overrepresenterte. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Fyller du snart 30 år og kjenner på en intens frykt for å bli utpekt som «peppermø»? Eller gleder du deg til å bli «forty and fabulous»?

De store, runde bursdagene gjør ofte noe med oss, enten vi gleder oss til dem eller ikke.

I en forskningsrapport fra 2014 ønsket de amerikanske professorene Adam Alter og Hal Hershfield å finne ut om personer i en alder som ender på tallet ni, for eksempel 29, 39 og 49 år, var mer tilbøyelige til å gjøre noe ekstremt i livet sitt enn andre. Enten i svært positiv eller negativ retning.

Større risiko for utroskap

Forskerne analyserte en rekke data, blant annet påmeldinger til maraton, selvmordsrater og profiler på nettsiden Ashley Madison. Sistnevnte er en datingside for gifte mennesker som ønsker å ha en affære.

Konklusjonen deres var at personer med alder som ender på tallet ni, såkalte «ni-endere», var overrepresenterte på alle disse områdene.

Det var for eksempel dobbelt så sannsynlig at en 29-åring sprang en maraton, enn en som var 28 eller 30 år. Mens 49-åringer hadde tre ganger så stor sannsynlighet, enn de som bare var ett år eldre.

Blant «ni-enderne» var det også en større tendens til at de ville gjøre destruktive livsvalg, som å være utro. Forskerne fant ut at 18 prosent av profilene på utroskap-nettsiden Ashley Madison hadde en alder som slutter på tallet ni.

Påstanden stemmer med tall fra en lignende engelsk nettside, IllicitEncounters.com, som hevder at 39 år er den alderen hvor risikoen for utroskap er aller størst.

Inviterer oss til å tenke over livene våre

Psykologspesialist hos Psykolog Berge, Jan-Martin Berge, synes forskningsrapporten er interessant, men peker på at effekten de viser til er liten og at andre studier faktisk tilbakeviser funnene som blir beskrevet.

Det er altså ikke slik at det er en klar sammenheng mellom alder og denne typen livshendelser.

Han tror allikevel mange vil kjenne seg igjen i at det å nærme seg et nytt tiår kan sette i gang en del indre tankeprosesser, som både kan styre oss i positiv og negativ retning.

– Slike overganger inviterer oss til å tenke over livene våre. Det kan være tanker som «er jeg der jeg ønsker å være» eller «er livet mitt slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli». Det blir som å holde statusmøter med oss selv, hvor vi ser over livets verdi og mening.

– Men min erfaring er at folk er veldig ulike når det gjelder disse tingene og at det derfor er store individuelle forskjeller i måten å forholde seg til temaene på.

Fører til eksistensielle spørsmål

Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor en 39-åring plutselig får et sterkt indre behov for å melde seg på maraton eller være utro for den saks skyld, men Berge tror det ofte handler om hvordan vi mennesker forholder oss til livet og døden.

– Jeg tror disse overgangene minner oss på at vi ikke skal være her for alltid og at vi en gang skal dø. Dette er noe de fleste av oss ikke tenker på hver dag, og heller ikke ønsker å tenke på daglig fordi det for mange er forbundet med ubehag. Men jo eldre vi blir, jo mer tror jeg tanken på døden lusker i bakhodet og mange forbinder det med angst.

– Og her kommer de individuelle forskjellene tydelig til syne. Mennesker som føler at de lever et autentisk, altså et ekte liv, vil nok oppleve mindre stress ved alders-overganger. Mens de som kanskje tenker at livet ikke er helt slik de ønsker, eller hadde sett det for seg, kan nok oppleve at overgangene inviterer til mer selvransakelse.

– Hos noen kan resultatet bli at de føler behov for å gjøre noe drastisk, som å løpe maraton, ta en ny mastergrad eller skille seg. Mens andre ikke vil snakke om alderen en gang og nekter å feire runde dager fordi de ønsker å unngå oppmerksomhet på dette temaet.

Flere alderskriser gjennom livet

At mennesker gjennomgår flere alderskriser enn den velkjente «midtlivskrisa» er derimot ikke et nytt konsept. Den anerkjente amerikanske psykologen Erik H. Erikson mente for eksempel at vi alle gjennomgår åtte livsfaser og at hver fase har ulike muligheter og kriser.

I tidlig voksenalder er fokuset vårt mest på vennskap og kjærlighet på et dypere plan, mens det midtveis i livet ofte er viktigere å finne mening i og lykkes i arbeidslivet, få barn og ta seg av dem.

Hvordan vi takler disse ulike situasjonene er ifølge Erikson avgjørende for om vi kommer styrket eller svekket ut av livsfasene.

Dette forklarer hvorfor en alderskrise som regel vil arte seg litt annerledes hos en 29-åring enn en på 49, men ifølge psykolog Jan-Martin Berge finnes det allikevel noen viktige temaer som går igjen.

– Barn og familie er et sentralt tema for mange. Jo eldre man blir, jo større er frykten for å bli veldig ensom. I slutten av tyveårene har man gjerne fått en partner man kan tenke seg å stifte familie sammen med, men når man er 49 år kretser tankene rundt hvorvidt man har den familien man ønsket å skape. For andre igjen blir ensomheten tydeligere med årene og det er også ofte forbundet med psykisk stress, sier han.

– Hvis det å få barn for eksempel er kjempeviktig for deg, men du som 49-åring hverken har barn eller har vært i et lengre parforhold, kan det være vanskelig å forsone seg med det. Spesielt dersom de fleste rundt deg har barn.

BRA Å TA EN TIME OUT: Psykolog Jan-Martin Berge mener mange kunne bli flinkere til å reflektere over livet sitt til hverdags og ikke bare hvert tiende år. FOTO: Øistein Norum Monsen
BRA Å TA EN TIME OUT: Psykolog Jan-Martin Berge mener mange kunne bli flinkere til å reflektere over livet sitt til hverdags og ikke bare hvert tiende år. FOTO: Øistein Norum Monsen Vis mer

Løper fra vonde tanker

I sin forskningsrapport analyserte Alter og Hershfield også resultatene fra en spørreundersøkelse hvor 42.063 mennesker i 100 land svarte på sine verdier og oppfatninger. Her kom det frem at mange «ni-endere» var mer opptatt av meningen med livet enn mennesker i andre aldre.

Berge tror også at selvrealisering er et stort tema når det kommer til norske alderskriser.

– Mange driver med selvrealisering, for eksempel i form av trening. Til dem som løper mye stiller jeg ofte spørsmålet «hva løper du fra?». Hva er maratonløpet egentlig et uttrykk for? Trening er jo kjempebra for helsen vår, men det å løpe fra dårlige tanker er ikke bra for den mentale helsen på lang sikt. I noen tilfeller handler det om unngåelsesatferd. Det kan fungere godt som en avverge på kort sikt, men om løping er din eneste måte å takle tanker og følelser på, så er det ikke sikkert at løping er den sunneste aktiviteten du kan gjøre, sier han.

– God psykisk helse handler om å tåle å ha det vanskelig. Folk som har autentiske liv går ikke rundt og er glade hele tiden. Sorg er fint, det er levende vitalt og ikke det samme som depresjon. Hvis løsningen er å stikke av fra vanskelige følelser, kan man lure på hvor autentisk det er. Det som kjennetegner god mental helse, er evnen til å tåle følelser. Også de negative og vanskelige, samt evnen til å kunne gi slipp på vonde tanker.

Fint å reflektere over livet underveis

Dersom du kjenner deg igjen i at det å være «ni-ender» setter i gang et ønske om å gjøre drastiske endringer i hverdagen, er det viktig å huske at det er du som til syvende og sist er sjefen i ditt eget liv.

– Det er menneskelig å ha det sånn, men det er ingen lov som sier at man glir rett inn i en depresjon hver gang man får tallet ni i alderen sin. Hvis det var sånn, hadde vi alle gruet oss til runde dager, smiler Berge.

– Mange synes jo også at overganger er spennende og en mulighet å feire livet, være takknemlig for det livet man lever og de menneskene man har rundt seg.

– Egentlig er det jo ingenting som forandrer seg fra en dag til en annen, men overgangen konstruerer en åpning. En slags time out hvor vi har tid til ettertanke, noe de fleste av oss ikke legger vekt på i hverdagen. Mange kan derfor kanskje bli flinkere til å ta med seg dette regnskapet i hverdagen også, og ikke bare hvert tiende år. Det er fint å reflektere over livet og kjenne på følelsene underveis.

– Samtidig er det viktig å minne seg selv om at vi har et valg. Både i forhold til hvordan vi velger å leve livene våre, men også hvordan vi tolker verden. Nøkkelen er at vi kan skape mening. Folk som sitter i førersetet i eget liv, har en tendens til å ha det godt med seg selv.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer