KK.NO: Mange rynker på nesen når de finner ut at kefir er tilsatt bakterier, men visste du at melken også inneholder alkohol?

Ellen Kathrine Ulleberg, som er ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for meieriprodukter, forteller til KK.no at kefir kan inneholde opptil 1 prosent etanol.

Kefir vil imidlertid ikke kunne gjøre deg alkoholpåvirket og det er helt andre grunnen til at du med fordel kan drikke kefir og annen syrnet melk.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om mugg på mat

Mengden alkohol varierer

- Kefir inneholder en liten mengde alkohol, og under fermenteringen dannes det også karbondioksid (CO2), som gjør at man kan kjenne en svak «prikking» i munnen år man drikker Kefir, forteller Ulleberg. 

Det er innholdet av kefirkorn og gjær som gjør at melken inneholder alkohol, som ifølge professor Judith Ann Narvhus, ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Universitet for miljø og biovitenskap på Ås sjelden blir så høy som 1 prosent.

- I fersk kefir har vi i gjennomsnitt 0,005 prosent alkohol. I lagret kefir har vi i gjennomsnitt 0,062 prosent, forteller Narvhus til KK.no.

Annonsørinnhold

APETINA

Trines matblogg: Denne blir garantert årets sommerhit

Ifølge henne har det de senere årene blitt mer populært å fremstille melkeproduktene selv, og hun forklarer at det kan tenkes at situasjonen er annerledes dersom en lager kefir hjemme, direkte på kefirkorn:

- Her kan nok alkoholmengde være en del høyere, avhengig av hvor mye gjær som er til stede og hvor lenge den har vært syrnet, samt deretter kjølelagret. Det kan tenkes at det er mulighet for at alkoholmengde kan komme oppi 1 prosent i slike «hjemmebrygg», sier Narvhus.

Ifølge henne skal det ikke være store nok mengder til at det for eksempel kan være skadelig for gravide eller barn å drikke butikkefir. Det samme mener Ulleberg i Opplysningskontoret for meieriprodukter.

Det er ikke etanol å spore i de andre melkevariantene av syrnet melk, ettersom de ikke er tilsatt gjær.

LES OGSÅ: Hvilken melk er best for deg?

Beskytter mot mageproblemer

Annonsørinnhold

GOOD FOR ME

Slik får du brunfarge raskest – uten å skade huden

Kefir og annen syrnet melk, er sunt av flere grunner, først og fremst på grunn av innholdet melkesyrebakterier, som bidrar til å beskytte mot mageproblemer.

- Melkesyrebakteriene bidrar til å gjenopprette balansen i tarmen, og beskytter mot mageproblemer. Melken har mindre laktose i seg enn vanlig melk, og er derfor bedre for de med laktoseintoleranse, forteller Karoline Steenbuch Lied, fagansvarlig for kosthold og ernæring i Grete Roede AS, til KK.no. 

Kefir er den mest kjente typen, men det finnes mange flere.

- De ulike variantene av syrnet melk tilsettes forskjellige bakterier, som vil gi melken ulik smaksprofil og eventuelt ulike helseeffekter, sier Ulleberg til KK.no.

Og syrnet melk er rikt på næringsstoffer, og drikker du tre glass om dagen får du i deg den anbefalte mengden kalsium. 

- I tillegg er melk en god kilde til vitamin B2 og B12, jod, protein og fosfor, sier Ulleberg.

Og fettinnholdet er ikke så høyt som mange frykter. 

- Jeg ville ikke kalt produktene fettrike, da man finner syrnet melk i alt fra Biola med 0,1 prosent fett til Kulturmelk med 3,5 prosent fett. Hvis man ikke ønsker å få i seg for mye fett, kan man velge de med lav fettprosent. Når det gjelder de smakstilsatte produktene, er både BioQ og Biola zero laget på skummet melk og har derfor bare 0,1 prosent fett.

LES OGSÅ: Denne melken har 50 prosent færre kcal

Kommer i forskjellige smaker

I Norge lages kefir kommersielt ved å bruke en kombinasjon av sju ulike kefirkorn. Disse kom i sin tid fra Russland og Romania.

Etter hvert har også Cultura kommet på syrnet melk-markedet, og i tillegg til naturell-versjonen finnes også Cultura med ulike smaker.

- A- og B-bakteriene gir Cultura en litt annen smak enn de andre typene syrnet melk. Det finnes flere smaker i Cultura-familien. Disse er tilsatt sukker. Det er ikke Cultura Naturell eller kefir, sier Steenbuch Lied til KK.no.

Hun forteller at noen av de smakstilsatte produktene er tilsatt ekstra sukker.

- I andre varianter er det tilsatt søtstoff istedenfor sukker. Det kan man godt være obs på om man ønsker mindre sukker i hverdagen. Da kan man med fordel heller velge de naturelle variantene eller de med søtstoff, sier Ulleberg i Melk.no videre.

Ifølge Steenbuck Lied har alle variantene av syrnet melk noen likheter, men også store forskjeller.

- Dette går for eksempel på fettinnhold, fiber, syrekultur, økologi og vitamin D. Kefir er laget av økologisk helmelk, og har et fettinnhold på 3,5 prosent. Den er ganske tykk i konsistensen.

Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter inkluderes i et sunt og variert kosthold.

- Cultura Naturell kommer best ut i denne sammenhengen med minst fett og lite sukker i forhold til de andre variantene, sier Ulleberg.

Syrnet melk brukes ikke bare til økt melkesyreaktivitet, men er også perfekt å bruke i bolle- og rundstykkebakst, og i brødoppskrifter. Ettersom deigen blir saftigere når man bruker syrnet melk i oppskriften, kan man fint kutte ut smøret.

- Erstatt melk og vann med syrnet melk. Det som skjer er at de hjelper enzymaktiviteten i bakverket på den måten at melet får tatt opp mer fuktighet og væske. Det gjør baksten mer saftig, sier Steenbuck Lied.

Også Wahl, ernæringsrådgiver i Tine, forteller at syrnet melk egner seg spesielt godt til baking, fordi melkesyrebakteriene i syrnet melk påvirker stivelsen i mel slik at den tar opp mer væske. Dette fører til et saftigere bakverk, som holder seg lenger.

- Syrnet melk smaker også mer enn melk eller vann, både på grunn av syrningsprosessen den har vært igjennom og fordi mange av variantene inneholder litt mer fett. Fett bidrar også til å gi deigen en ekstra elastisk struktur.

LES OGSÅ: 15 ting du kan bruke cottage cheese til

Her får du to oppskrifter, hvor du kan bruke syrnet melk. 

Grove rundstykker med kefir

Oppskrift fra Melk.no

1 porsjon gir 24 stk.

• 1 dl solsikkekjerner
• 1 ½ dl hel bokhvete
• 4 dl lettmelk
• 5 dl syrnet melk (kefir)
• 50 g smeltet smør
• 50 g gjær
• 3 ½ dl havregryn , lettkokte
• 3 dl sammalt hvete, fin
• 2 dl havrekli
• ca 8 dl hvetemel

Slik gjør du:
Kok solsikkekjerner og bokhvete i halve mengden av lettmelken. Rør til melken er innkokt. Tilsett resten av lettmelken, syrnet melk og smeltet smør.

Varm eller kjøl ned blandingen til 37 °C. Smuldre i gjæren og bruk en stavmikser eller hurtigmikser for å knuse kornene og frøene i blandingen.

Tilsett havregryn, sammalt hvete, havrekli og det meste av hvetemelet. Elt deigen med maskin eller for hånd til den er smidig og nesten slipper bollekanten. Reguler fastheten på deigen med det gjenstående hvetemelet.

La deigen heve tildekket i ca 30 minutter.

Form deigen til en pølse. Skjær den i biter og trill bitene til runde eller avlange boller. Legg bollene på smurt eller bake-papirkledd stekeplate. Dekk til og etterhev i ca 30 minutter.

Stek rundstykkene midt i ovnen ved 225 °C i ca 13 minutter eller i varmlufts-ovn ved 200°C i ca 15 minutter. Avkjøl på rist.

Lapper med Cultura Naturell

Oppskrift fra Melk.no

1 porsjon gir 12 stk.

• 2 stk egg
• 1 dl sukker
• 1 ts toppet vaniljesukker
• 2 dl syrnet melk (cultura) naturell eller kefir
• 4 dl hvetemel
• 1 ts toppet bakepulver
• smør til steking

Slik gjør du:
Visp sammen egg, sukker og vaniljesukker. Hell i melken.

Rør forsiktig inn mel og bakepulver. Rør minst mulig. La røren svelle i ca 15 minutter.

Stek lappene i en stekepanne med litt smør i ved middels varme. Snu dem når røren stivner på den ene siden.

Spis dem gjerne lune med syltetøy, rømme, kesam eller ost.

Tips: Har du lyst på rislapper, tilsetter du ca 2 ½ dl kald risgrøt til lappeoppskriften.

Vi gjør oppmerksom på at Aller Media er deleier i Grete Roede AS.