1 baby, 2 mammaer

1 baby, 2 mammaer
1 baby, 2 mammaer Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Når to lesbiske jenter bestemmer seg for familieutvidelse, krever det litt ekstra planlegging og timing.

Viktige valg må tas, og man må være forberedt på å forsvare sine valg overfor mennesker som strengt tatt ikke har noe med dem å gjøre.Det opplevde Anne og Siri.

Kjærlighet med forviklinger

Anne og Siri var gode venner i 1 ½ år da Siri til sin store fortvilelse oppdaget at hun var blitt forelsket i Anne. Siri var fra før klar over sin lesbiske legning og hadde fortalt Anne dette. Anne på sin side levde i troen på at hun var heterofil. Etter hvert ble følelsene til Siri så sterke, at hun ikke lenger kunne treffe Anne. Anne syntes dette var leit, men forsto avgjørelsen til Siri. Etter mye frem og tilbake kom det for en dag at ingen, verken Anne eller Siri, klarte å holde seg fra hverandre. Anne brukte litt tid på å innse at hun faktisk hadde forelsket seg i Siri...

Paret, som nå er tidlig i 30-årene, var sammen i et halvår år før de fortalte det til familiene sine. Begge var spent på hvilke reaksjoner de ville få. Siri sin familie tok det fint og var veldig støttende. Anne var dessverre ikke like heldig. I starten prøvde deler av familien hennes å få henne på andre tanker, og det ble mange vonde episoder. Det tok flere år før Annes foreldre og søsken godtok forholdet og ville møte begge. Kontakten med familien har blitt bedre, men vil kanskje ikke bli helt som før. Utenom Annes nærmeste familie har de ikke møtt negative reaksjoner.

LES OGSÅ: Anja ble gratulert som pappa

Barneønske

Siri og Anne hadde lenge snakket om å få barn, men det var vanskelig å finne det rette tidspunktet. De skulle bare flytte, få fast jobb, pusse opp og så videre. De måtte også spare opp penger til fertilitetsklinikk. Tiden gikk, men ønsket om barn ble bare større og større. Før jul i 2007 bestemte de seg: Nå er tiden inne!

Hvem skal være biologisk mor?

Når det gjelder valget av hvem som skulle være biologisk mor, ble dette enkelt. Siri hadde ikke noe ønske om å bære frem barnet, grunnet medisinske årsaker. Siri har en søster som etter fødsel har fått mange helsemessige plager, og Siri er redd for at det samme skal skje henne.
-" For meg er det viktigere å ha en god helse, og være en god medmor, når man først har et alternativ i forhold til hvem som skal bære frem barnet." forteller Siri.

Forberedelser

Siden familieforøkelse var lenge planlagt, hadde også paret lest mye om hvordan man skulle gå frem på internett. Det finnes flere danske klinikker som tilbyr lesbiske par assistanse, og disse har informasjon på sine nettsider.  På Storkkliniks hjemmesider fant de fyldig informasjon om det praktiske rundt inseminasjonen. Anne ble undersøkt for HIV, klamydia, herpes B og C, og røde hunder. Hun tok også hormonprøver og en ultralydskanning hos gynekolog for å sjekke at alt virket normalt. Når de hadde fått svar på alle prøver var neste steg en journalsamtale med Storkklinik etter 1-2 måneders ventetid.

Anne og Siri  fikk også tilsendt et 30 sider langt hefte som skulle leses før journalsamtalen. Denne ble gjort via telefon. Anne var veldig spent på å snakke med en danske (som hun sjelden forstår) i en halvtime, men det gikk veldig bra. Paret skryter av personalet på Storkklinik: -" De har vært fantastisk hyggelige og hjelpsomme, og gjør det de kan for at prøveperioden og inseminasjonen skal bli en fin opplevelse." sier Anne.

Åpen eller ukjent donor - medfører konsekvens for medmors juridiske rettigheter

Paret kunne velge om vi ønsket åpen eller ukjent donor. En åpen donor medfører at barnet når det blir 18 år kan få vite navnet på donor. En åpen donor har også forpliktet seg til et møte med barnet hvis det ønsker det. En ukjent donor vil forbli anonym, og barnet vil mest sannsynlig aldri få vite hans identitet.
- "Dette valget har vi snakket mye om," sier Anne. "I starten var vi usikker på om vi burde velge åpen donor med tanke på at vårt barn da kanskje lettere ville drømme om en pappa som fantes et sted der ute. Vi har likevel valgt åpen donor. På den måten har vi ikke tatt fra barnet muligheten til å finne ut hvem donor er. Vi kjenner vårt eget biologiske opphav, og kan ikke forestille oss hvordan det kan føles å ikke gjøre det. Vi har også fokusert på at donor er en donor, og ikke en far. Dette vil vi også snakke med barnet vårt om når han blir stor nok til å forstå."

Med den nye ekteskapsloven er det også slik at Siri automatisk blir registrert som medmor ved fødselen, fordi de har valgt åpen donor. Hadde vi valgt ukjent donor måtte Siri gjennom en adopsjonsprosess før hun ville blitt regnet som forelder til barnet. Vi synes det er viktig at vårt barn har to foreldre fra første stund."

Undercover mission i Danmark

Når journalsamtalen var unnagjort var det egentlig bare å vente på første eggløsning. I juli reiste jentene for første gang til Danmark. Historien de ga til venner og familie var at vi skulle på ferie – det var også sant, men de håpet også å få tatt den første inseminasjonen. Dagene gikk og eggløsningstester ble tatt både morgen og kveld uten resultat. Litt skuffet reiste Anne og Siri hjem igjen.

Neste måned startet de med nytt mot. En sen fredag kveld slo testen ut. Fly og hotell ble bestilt, og paret snek seg i vei til København. De møtte faktisk en nabo på flyplassen, og svarte ganske svevende på hvor og hva de skulle.

På Storkklinikken ble paret veldig godt mottatt. Først hadde de en samtale med sykepleieren, og deretter ble inseminasjonen gjennomført. Anne og Siri fikk god tid til å prate og slappe av etterpå. Med ønsker om ”hell og lykke” forlot de København dagen etter. 14 dager gikk og det var tid for graviditetstest. Den var negativ.
-"Vi hadde forberedt oss på å måtte prøve flere ganger. Vi ble likevel selvsagt litt skuffet når testen var negativ, Anne hadde følt seg litt slapp og svimmel noen dager og tenkte mye på om noe var i gjære... Skuffelsen gikk fort over, og vi gjorde oss klare til å prøve på nytt," forteller Siri.

På'n igjen

I September var det bare å starte med friskt mot igjen. En tidlig søndag morgen slo eggløsningstesten ut. Det er ganske kostbart å reise på så kort varsel til København, og det var uvisst hvor mange turer det var behov for, så denne gangen ble det bestemt at Anne skulle reise alene. Siri bestilte billetter og hotell, mens Anne dusjet og pakket. Anne dro en time etter at hun hadde stått opp. Det ble mange telefoner og tekstmeldinger i løpet av den helgen. Anne ble igjen en natt i København, og gledet seg veldig til å komme hjem til Siri.

En god dag

14 dager senere var det igjen tid for en ny graviditetstest. Utslaget var usikkert. Anne følte seg litt slapp og svimmel og tok noen dager senere tok en ny test. Hun snek seg opp tidlig om morgenen, mens Siri sov. Jippi, positivt utslag! Hun gikk så å la seg sammen med Siri igjen, som straks våknet og skjønte at noe var i gjære. Siri skjønte at Anne hadde tatt testen, men trodde igjen at den var negativ, helt til en tårevåt Anne klarte å fortelle at den var positiv.
-"Det ble en veldig god dag! Tenk at vi hadde vært så heldige å lykkes i andre forsøk – vi var overlykkelige! Nå kom en spennende tid der vi var lykkelig for hver dag som gikk og fosteret fortsatt satt godt festet i livmorveggen. Anne har ikke vært kvalm i det hele tatt, men var slapp fra ca uke 3 til 11. Det var veldig deilig å kunne telle uke 12 og føle at nå var alt litt sikrere," forteller Siri.

Reaksjoner fra omgivelsene

Den første som fikk vite at paret venter barn var Annes søskenbarn, som ble veldig glad på deres vegne. Arbeidsgiver til Anne har også visst om at vi forsøkte å få barn, hun måtte jo få klarhet i at det var greit å plutselig å bli borte fra jobb en dag rundt eggløsning. I svangerskapsuke 20 vet nå alle av parets nærmeste og kjente at de venter barn.
-"Folk er så glade på vår vegne! Det er veldig godt å få så mange hyggelige reaksjoner. Mange i familiene våre ble veldig overrasket, men veldig glade. Vi er litt usikker på hva Annes foreldre tenker, men det virker som om de er i gang med å venne seg til tanken på å bli besteforeldre igjen. Vi håper, og regner med, at det går seg til når barnet blir født," sier Siri. Anne kan også fortelle at de i helsevesenet er blitt tatt i mot på en god måte. Alt virker normalt på kontrollene og livet er herlig! Anne er i god form, og paret gleder oss enormt til gutten deres blir født rundt starten av juni!

Mamma og mamma?

-"Hva skal barnet kalle dere? Hvem blir mamma?" spør vi.
-"Ingen av oss ønsker å være ”mor”, ”muttern”, ”modern” eller ”mamsn”, så kommer nok til å kalle oss mamma begge to. Muligens blir det mamma Siri og mamma Anne. Kanskje kommer vi til å bruke navn på  oss selv litt oftere enn andre mammaer, vi får se hvor praktisk eller upraktisk det blir," ler Anne.

Vil barnet få negative reaksjoner?

En klassisk innvending mot homofile foreldre, er at barnet kan bli mobbet og utsatt for negative reaksjoner. Vi spør Siri og Anne om hva de tror om dette.
-"Etter alle de positive reaksjonene vi har fått på graviditeten tror vi at barnet vil møte få negative reaksjoner i forhold til det å ha to mødre. Noen kommentarer vil han sikkert møte. Vi tenker at det viktig å ruste barnet best mulig, så han kan takle slike kommentarer. Man kan bli mobbet for mye rart. Vi tror det er viktigere å kunne takle det, enn å unngå alt man kan bli mobbet for. Ekle kommentarer kommer nok oftest fra dem som selv er usikre. Vi som foreldre kan helt sikkert være med å bidra til å begrense slik usikkerhet ved å være åpne i barnets miljø, til venner, barnehage og skole."

Gleder seg til familieliv

På spørsmål om hvilken type foreldre Anne og Siri tror de kommer til å bli, svarer de at det er vanskelig å si før de har fått prøvd seg som foreldre: -"Men vi vil nok bli foreldre som viser masse uforbeholden kjærlighet og som setter tydelig grenser. Vi er glade i musikk og i å være ute i naturen og håper at vi kan bidra til at vårt barn opplever glede med det samme. "

Fra juni kommer i alle fall livet deres til å forandre seg radikalt, med en ny administrerende direktør i hjemmet. Kanskje kommer det i stand et giftemål, og flere barn etter hvert også: -"Fordi vi prioriterte å bruke våre penger til baby-produksjon, har vi ikke tatt oss råd til å gifte oss enda. Kanskje blir det mulighet til det etter hvert. Vi håper at vi kan få flere barn, men er visst ikke helt enige om hvor mange vi skal ha. Tiden får vise... Nå gleder vi oss først og fremst til juni!" forteller det lykkelige paret!

Diskusjon: Om å ha to mammaer og to pappaer

Merk: Fra 01.01.09 kan lesbiske samboere, lesbiske partnere eller lesbiske ektefeller som ønsker assistert befruktning,  kontakte sin fastlege og be om henvisning til inseminasjon. Det er ikke lenger nødvendig å reise til utlandet for inseminasjon.

Det er uklart hvor lang ventetid det vil bli på å få assistert befruktning og om fertilitetsklinikkene vil kunne tilby donorsæd til lesbiske par fra årsskiftet, siden donorene har donert i forhold til kriteriene i det gamle lovverket, hvor assistert befruktning kun gis til kvinner i ekteskap eller ekteskapslignende forhold med en mann. Landsforeningen for Lesbiske og Homofile er kjent med at det jobbes med å vurdere ordninger for import av sæd fra utenlandske banker for å imøtekomme etterspørselen i en overgangsperiode.

 

Les mer:
Lovdata om medmor
Ny ekteskapslov 01.01.09
Storkklinik
Landsforeningen for Lesbiske og Homofile

Annonse:
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer