Det nærmer seg slutten av skoleterminen og mange ungdommer kommer snart hjem med årets første karakterkort. Er du en av de foreldrene som står klar til å vippse over penger?
Det å betale ungdommer for gode karakterer, synes nemlig å ha blitt stadig mer vanlig her til lands.
Mens noen foreldre betaler fortløpende på prøver gjennom et semester, premierer andre karakterene på vitnemål eller karakterkort. Enkelte foreldre har helt droppet lommepenger til fordel for å betale for prestasjoner på skolen og i idrettssammenheng.
– Summen kan nok variere, men jeg tror ikke det er uvanlig å gi 500 kroner for en femmer og 1000 kroner for en sekser, sier førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet.
Hun mener at det i utgangspunktet ikke finnes noe fasitsvar på om man skal premiere barn med penger eller ikke, men at foreldre bør være klar over at det kan få noen utilsiktede negative konsekvenser.
– Med en gang vi begynner å betale barn for noe de ikke forventer å få premie for, fordi de gjør det selv av egen lyst og vilje, risikerer vi å ødelegge motivasjonen deres. Vi skaper også en forventning om at de skal få betalt hver gang, sier hun.
Dagen etter kjæresten fridde, fikk Malin en anonym melding: «Jeg vil du skal vite...»
Foreldre er redde for frafall
Men selv om vi kanskje ønsker at barna våre skal ha en indre motivasjon og lyst til å lykkes, er det ifølge Dalland slik at vi også lar oss motivere av ytre stimuli. For eksempel gode karakterer, positive tilbakemeldinger og i noen tilfeller også penger. Enkelte elever vil derfor bli motiverte til å lese mer, dersom de vet at de kan få en tusenlapp.
– Mange elever er ikke spesielt motiverte, særlig ikke i ungdomsskolen, og for foreldre kan det være vanskelig å vite hva de skal gjøre for å få barna til å gjøre en ekstra innsats. Faren med umotivert ungdom er jo at de ikke søker videregående skole og faller fra. Da tenker nok en del foreldre at det å betale kan være en god løsning, om de har muligheten til det.
– Men det kan også være tilfeller hvor barnet kommer hjem og forteller at kompisene får betalt for gode karakterer, slik at foreldrene havner i en felle hvor de faktisk gir penger uten at de egentlig liker det selv.
Mange skoler med høyt snitt
Dalland peker på at dagens ungdom også er mye mer utsatt for press, enn bare for noen få generasjoner siden.
– Da jeg skulle søke videregående, hadde vi ikke det samme presset. Den gangen var det ikke slik at mange av mine medelever bare hadde toppkarakterer, noe som har blitt mer vanlig i dag. Dette skyldes blant annet at noen videregående skoler, kanskje spesielt i Oslo og i større byer, har et veldig høyt snitt for å komme inn. Dette skaper et stort fokus på prestasjoner og karakterer.
– Hvis det er viktig for deg å komme inn på én bestemt skole, jobber du nok hardt for å nå det målet uansett. Om foreldrene da i tillegg hiver penger i den potten, kan de risikere å ødelegge motivasjonen.
Dersom ungdommene mangler motivasjon, mener Dalland foreldre bør tenke nøye gjennom hva de kan gjøre for å motivere dem.
– Fokuser på innsatsen og arbeidet de legger ned, og ikke så mye på resultatet. Unngå å sammenligne ungdommen med alle andre, da mange elever legger inn betydelig innsats uten å oppnå de høyeste karakterene. Hvis fokuset på å komme inn på en bestemt skole eller linje er veldig stort, hjelp barnet til å legge opp en alternativ strategi. Kan det være andre skoler som kan være aktuelle?
– Det er også viktig å skryte av innsatsen underveis, selv om jobbingen kanskje ikke fører til ønsket resultat. Om du ønsker å premiere barnet for god innsats, er det ikke noe galt i det. Kanskje dere kan gjøre noe hyggelig sammen på slutten av året? Dersom du opplever at barnet fortsatt er veldig umotivert og ingenting hjelper, er det viktig å ta kontakt med skolen. Be om et møte, slik at dere sammen kan jobbe for å få opp motivasjonen, råder hun.
Gjør disse 4 faktorer barnet til en ener?
Dårlig motivasjon kan ha mange årsaker
Spesialpedagog Elin Natås hos Senter for bedre læring har i snart tretti år jobbet med barn som sliter på skolen.
Hun peker på at årsaken til at et barn ikke oppnår gode karakterer, kan være svært sammensatt og at det hos noen kan skyldes lærevansker. Ikke bare dysleksi eller dyskalkuli, men også en del vansker mange kanskje ikke tenker over. For eksempel at barnet hører godt, men feil, eller at barnet er høysensitivt slik at det hører bråket i klasserommet bedre enn læreren.
Barn med utfordringer av denne typen, vil ifølge Natås ha liten effekt av å lokkes penger.
– Jeg har selv slitt med matematikk og foreldrene mine kunne sagt at jeg skulle få en million kroner om jeg fikk en femmer i matte, men det hadde ikke hjulpet allikevel, sier hun.
– Det er ikke sikkert at de elevene som allerede gjør det godt på skolen vil bli motivert av penger de heller. Problemet er kanskje at de kjeder seg på skolen og trenger større utfordringer for å bli motiverte.
Dette har personer med dysleksi krav på
Kan fungere i en kort periode
Men selv om hun ikke har sansen for at det blas opp tusenlapper for gode karakterer, ser hun at pengepremier i enkelte situasjoner allikevel kan ha noe for seg.
– De elevene jeg jobber med, som sliter på skolen og som har slitt i mange år, vil kanskje i en kort periode trenge en ytre motivasjonsfaktor for å snu en negativ utvikling. Men i slike tilfeller foretrekker jeg at foreldrene bruker en opplevelse sammen med barna sine som en gulrot, fremfor penger.
– Er det noe barnet ønsker seg og sparer penger til, som kan være motiverende, kan man ha en korttidsavtale på det. Men man kan ikke bare vifte med pengene, slippe ungene ut på tynn is og si «god tur», vi må sammen gjøre den jobben som behøves for å snu utviklingen, sier hun.
Mer glede i indre drivkraft
Natås driver også Hjernefabrikken sammen med Anne Lene Johnsen, og har gitt ut flere bøker deriblant «Møkkalekser» som handler om hvordan man kan redusere leksestress.
Hun mener målet må være å få den ytre motivasjonen til å bevege seg innover, slik at barnet får en indre drivkraft i stedet.
– Indre motivasjon er den følelsen du får idet du har mestret noe som er vanskelig. Hvis man for eksempel har to grupper som skal på tur til Galdhøpiggen, og den ene gruppen blir fløyet opp, droppet av og hentet igjen, mens den andre gruppen sliter og svetter for å komme seg til toppen. Hvem tror du vil føle mest glede? Det er jo så klart de som har jobbet for å nå toppen. Det å være avhengig av ytre motivasjon i livet sitt, er ikke god læring.
– Det er også viktig å være klar over at motivasjon ikke kommer deisende ned i fanget på oss. Ofte kommer den via mestring, og det er vi voksne som har ansvar for at barn og unge mestrer det de ønsker å mestre.
– Jeg snakket nettopp med ei jente i tiende klasse som i alle år har jobbet og jobbet, uten å få det til, men som allikevel holder koken. Hos henne er det ikke penger som motiverer, men mestring. Når barn ikke mestrer noe, må vi voksne finne ut hva årsaken er og gjøre noe med det. Vi må sørge for at de lærer det de må for å mestre, da kommer motivasjonen.
Må du prestere for å føle deg verdifull?
