«Hvorfor bråker du alltid sånn?», «Du er jo helt umulig» eller «Jeg er så lei av all masingen din».
Det er lett å si noe lite gjennomtenkt når barna maser, du har hatt en lang dag på jobb eller du generelt er sliten og har lite overskudd til sutring og mas.
De fleste foreldre sier nok noe til barna i «kampens hete» som de senere angrer på, og i de fleste tilfeller er det helt greit, noe som lett kan ordnes opp i og ikke noe barna tar langvarig skade av.
I andre tilfeller kan foreldre ubevisst gi barna skyldfølelse og negative tanker om seg selv, og det er noe som kan påvirke tankene og følelsene deres resten av livet.
Men hva skiller egentlig usunn og sunn skyldfølelse, og hvordan unngår man å gi barn usunn skyldfølelse?
- Plutselig våknet jeg midt på natta av at han stod over meg, klar til å tisse
Viktig å skille mellom sunn og usunn skyldfølelse
- Det er ikke slik at alle vanskelige følelser bør reduseres og helst fjernes. Det kan rett og slett være et tegn på at du er pålogget dine relasjoner. Skyldfølelsen passer på deg og dine livsviktige relasjoner, og sørger for å reparere skaden som oppstod.
Det sier Kate Elin Søyland, som er parterapeut og familieterapeut hos Åpen Dialog i Sandnes, til KK.
Det kan føre til mer nærhet og varme i en relasjon.
- Problemet oppstår når du ikke forstår at du har gjort noe galt, og påfører barna en unødig bagasje. Alle foreldre og familier har familieverdier som kan lage krøll, forklarer Søyland.
For eksempel kan du være lei deg når du leverer den lille i barnehagen, men barnet har venner der og er gjerne glad for å være der. Da kan barnet bli forvirret over at mamma eller pappa stadig er lei seg, og det kan gjøre at barnet tar ansvar for ditt humør.
- Det er ikke et uvanlig tema i terapirommet, for da blir foreldrene sine følelser barnets ansvar, sier hun.
- Øynene hans var åpne, men det var umulig å få kontakt
11 måter foreldre gir barna skyldfølelse
Mange foreldre får barna til å føle seg skyldige, uten å være klar over det. Under har Huffpost samlet 11 vanlige måter foreldre gir barn skyldfølelse:
1. Skiller ikke barnet fra handlingen
Det er viktig å skille barnet fra handlingene han eller hun gjør. Hvis barnet gjør noe som du synes er dumt, betyr ikke det at barnet er dumt.
Ikke si «Du er så uforsiktig» eller «Du er så slurvete» når barnet har et uhell. Da blander du handlingen barnet gjør med barnets verdi og egenskaper.
2. Lar barnet føles seg ansvarlig for ditt dårlige humør
Barn er også veldig innstilt på omsorgspersonenes humør og oppførsel, så de kan bli opprørt og føle skyld når de merker at en forelder er opprørt. Barn kan derfor påta seg skyldfølelse for ting de faktisk ikke er ansvarlige for.
Hvis du er lei deg eller sint for noe, gi barnet en klem for å vise at de er elsket. Til eldre barn kan du forklare at følelsene dine ikke har noe med dem å gjøre.
Det kan være vanskelig å skille foreldres følelser fra barnas følelser. Er du irritabel fordi barnet er i dårlig humør, eller er barnet lei seg fordi du er i dårlig humør?
- Barn kan få skyldfølelse for å ha fått mamma i dårlig humør eller ikke være snill nok, forklarer Søyland.
3. Krangler foran barna
Fordi barn er naturlig egosentriske, kan de tro at de er skyld i foreldrenes uenigheter. Derfor er det best å unngå store krangler foran barna.
Barn ikke er i stand til å forstå kompleksiteten i voksne forhold og voksne følelser.
- Familiefloker kan få barn til å ville reparere og mekle, enten det er foreldre, besteforeldre eller andre viktige personer i familien. Barnet blir sittende med problemet og bekymringene. Mange barn og voksne barn tar på seg for mye ansvar og samspiller som små familieterapeuter, sier Søyland.
Barn kan også føle skyld ved å ta parti. Dette er vondt og øker skyldfølelsen ytterligere.
4. Kaller barna «gode» eller «dårlige»
Noen barn kan føle skyldfølelse hvis de gjør noe galt og blir kalt en «dårlig gutt» eller «slem gutt», og denne følelsen av utilstrekkelighet kan utvikle seg til skam.
Vær oppmerksom på ordene du bruker når barn oppfører seg på en måte du liker eller ikke liker.
Uttrykk som «Flink jente/gutt» eller «Dårlig jente/gutt» kan gjøre at barna vurderer seg selv som gode eller dårlige. Det kan føre til skyldfølelse, perfeksjonisme og usunne mestringsstrategier.
- Ved å fremme «snille barn» kan naturlige følelser som sinne og tristhet skape skyldfølelse, men alle følelser er viktige og har en funksjon, sier Søyland.
Til og med julenissen bommer her, for han spør jo etter de «snille barna». Vi oppdras i en bestemt retning, ikke bare av foreldrene våre, men også av samfunnet, kulturen og eventyrene.
Det er alltid foreldre som har det reparerende ansvaret i en relasjon, ikke barnet.
5. Gir ikke muligheten til å gjøre det godt igjen
Når barn utagerer eller roter til noe, er det viktig at de har muligheten til å gjøre det godt igjen.
Det er også viktig å ha samtaler om hva som gikk galt, hvorfor barnet gjorde noe galt eller hvorfor tenåringen brøt en regel, og så må man gi barnet muligheten til å ordne opp i det som ble gjort eller sagt.
Da Maren fortalte at hun var gravid, visste ingen at det var sjette gang
6. Gir alt for strenge straffer
Straffene må passe til forbrytelsen. Hvis barnet bryter en regel, kan det være på sin plass med straff, men tenk over hvor alvorlig det egentlig var.
Bruk gjerne muligheten til å snakke om det som skjedde, og hvordan dere kan løse situasjonen for at det skal bli godt igjen.
7. Unngår samtaler om følelser
Ha hyppige samtaler om følelser og oppførsel. Jo mer dere snakker sammen om noe som har skjedd, jo mer er dere i stand til å bearbeide det som skjedde.
Sørg for å lytte til barnet ditt og bekrefte følelsene deres. Snakk om hva som gikk galt og hvordan det kan gjøres bedre neste gang.
8. Presser målene dine på dem
Det er ikke uvanlig at foreldre melder barna sine på aktiviteter som de gjerne skulle drevet med selv i sin egen barndom.
Hvis far hadde en drøm om å bli fotballstjerne, er det ikke uvanlig å oppfordre sønnen eller datteren til å forfølge samme drøm. Men det er viktig å ta deg tid til å vurdere om barnet ditt faktisk ønsker å delta i denne aktiviteten.
Unngå å bli for følelsesmessig investert og revet med av dine egne drømmer og mål for deres suksess. Ellers kan du få barnet ditt til å føle at de gjør noe veldig galt hvis de heller vil drive med andre aktiviteter.
9. Sammenligner barna med andre barn
Vær oppmerksom på måten du snakker om andre barn på. Uansett om det er intensjonen eller ikke, kan det å sammenligne barna dine med andre barn gjøre at de føler seg utilstrekkelige.
Kommentarer som "Dattera til Mari lager frokost til henne i helgene", eller "Sønnen til Hans er kjempeflink i fotball", kan gi barnet dårlig samvittighet. Det antyder "Men det gjør/er ikke du!"
10. Ber ikke om unnskyldning for egne feil
Be alltid om unnskyldning og gjør det godt igjen hvis du gjør du galt, for eksempel hvis du kjefter uten grunn eller reagerer på en måte som ikke er heldig.
Hvis du ikke ber om unnskyldning, kan barnet føle at det er deres feil og få dårlig samvittighet.
- Manglende reparasjon, altså å si unnskyld, ta ansvar og sette ord på det vanskelige fra de voksnes side, gir stor emosjonell byrde for barn, forklarer Søyland.
Dette kan barn vise ulikt utad, da noen blir lei seg eller stille, mens andre kan bli «klovnen» som tar ansvar for stemningen i hjemmet. Barnet kan også få rollen som «det umulige barnet», og så bærer det ensomheten og de vonde følelsene inni seg.
Når foreldre reagerer på bagateller, for eksempel fordi de har en dårlig dag, vil dette kunne videreføres til barnet. Barnet føler skyldfølelse for at mamma eller pappa ikke er fornøyd.
11. Bruk av emosjonell tvang
Barn blir glade hvis omsorgspersonene sine er glade, og lei seg hvis omsorgpersonene er lei seg.
Kommentarer som «Jeg elsker at du alltid smiler» eller «Jeg vet at jeg aldri trenger å bekymre deg for deg», kan få et yngre barn til å føle at de ikke vil bli elsket hvis de føler seg ulykkelige eller trenger hjelp.
Hvis du er skilt og sier at du blir trist når barnet tilbringer tid med sin andre forelder, setter du også barnet ditt i en vanskelig posisjon.
– Da jeg fikk diagnosen brast mamma ut i gråt
Spiller på barnas sårbarhet
Psykolog og advokat Grethe Nordhelle er enig i punktene over.
- Mange foreldre gir barna sine dårlig samvittighet, enten bevisst eller ubevisst. Noen bruker samvittigheten som et maktmiddel for å oppnå det de selv ønsker. De finner små ting som kan blåses opp og kritiseres for å oppnå egen vinning. Noen gjør det uten å være klar over det, mens andre bruker det bevisst som manipulasjon, sier hun til KK.
Nordhelle har nylig gitt ut en boken «Barns oppvekst i psykopatens hender», som handler om hvordan det er å vokse opp med en mor som er psykopat, og hvordan det kan påvirke hele livet.
- Psykopater er ofte manipulerende, men det betyr ikke at alle foreldre som gir barna sine dårlig samvittighet er psykopater. Mange gjør det ikke med vilje og er ikke klar over at de gjør det, men har kanskje adoptert et mønster fra sine egne foreldre. Det finnes mange nyanser, sier Nordhelle.
Vi mennesker er forskjellige, og noen er også mer mottakelige for å føle skyld og dårlig samvittighet enn andre.
- En del foreldre spiller på barnas følelser, og en barndom med mye skyldfølelse kan følge deg inn i voksen alder. Det kan være skadelig, og du kan ha lett for å bli styrt av andre senere i livet, forklarer hun.
Alle må ta regi over sitt eget liv, og det er viktig for å kunne utvikle seg til et harmonisk menneske. Da må man finne en balanse mellom å være der for seg selv og å være der for andre.
Da sønnen til Elen var 11 dager, fikk hun endelig holde ham
Kan sette emosjonelle spor
- Kan dette være skadelig?
- Vi er alle et produkt av arv og miljø, og vår barndom kan setter sine emosjonelle spor på godt og vondt. Selv i voksen alder kan vi merkes av vår barndom, våre foreldre og foresatte som sikkert gjorde så godt de kunne. Det fine er at vi kan reparere mye om vi tar nye grep. Mange sier i terapirommet at «jeg visste ikke bedre. Det var slik mine foreldre gjorde det», sier Søyland.
Forskning viser at hvordan du som voksen opptrer med familien, påvirker barna ikke bare emosjonelt, men også fysisk, intellektuelt og sosialt.
- Målet er en trygg tilknytning, der hvert barn får utvikle seg og håndtere sine følelser på en sunn og god måte. Det forutsetter også at de voksne ser at de er en del av samspillet. Det er ikke barnet som er problemet, det er samspillet, forklarer hun.
