Ferien er slutt og mens klasserom over hele landet fylles opp av spente lærere og elever, står noen pulter tomme.
En del tyder på at skolevegring, eller ufrivillig skolefravær som mange foretrekker å kalle det, er et økende problem i Norge. Nylig fortalte helsesykepleiere i Oslo at de aldri før har sett så mange barn som sliter med å komme seg på skolen, men ifølge Dagsavisen er det vanskelig å tallfeste hvor mange det faktisk dreier seg om fordi det fortsatt er mye fravær på grunn av koronapandemien.
Trude Havik er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, og en av Norges fremste eksperter på skolevegring.
Hun forklarer at jo lengre avbrekk barn med skolevegring har hatt fra skolen, jo verre er det ofte å komme tilbake. Etter en lang sommerferie bør derfor foreldre og lærere være mer oppmerksomme på elever som strever med å gå på skolen.
– Skolevegring er ingen diagnose, men en betegnelse på elever som strever med å gå på skolen. Noen kan ha tegn til skolevegring, som først kommer til uttrykk hjemme. De ber om å slippe å gå på skolen og klager på «vondter», slik som vondt i magen. Dette kan gjenta seg over tid, men foreldrene klarer lenge å overtale dem til å gå, forklarer hun.
– For noen går vondtene over, mens det for andre kan være at foreldrene en dag ikke får dem avgårde og det er først da skolen registrerer elevens fravær eller vegring. Derfor er det viktig at foreldrene kontakter skolen ved tegn til at barnet strever med å gå på skolen, da tidlig identifisering og tiltak er viktig.
«Kaisa» (6) er skolevegrer: - Hun holdt seg fast i meg og gråt
Bruker lang tid på å bli trygg
KK har snakket med en mamma som av hensyn til barnet sitt ønsker å være anonym. Barnet er 13 år og skal snart begynne på ungdomsskolen.
De første tegnene på skolevegring kom i form av hodepine og magesmerter i tredje klasse, men foreldrene klarte lenge å pushe barnet til likevel å gå på skolen.
Etter høstferien i femte klasse var det imidlertid full stopp og barnet har siden den gang kun vært på skolen i perioder. De siste månedene før årets sommerferie klarte barnet riktignok å være på skolen i noen få timer hver dag, men mor måtte være tilstede på skolen.
– Ferien er noe herk for skolevegrere, uansett om den er en eller åtte uker, sier moren.
– Du bruker lang tid på å få barnet til å bli trygg i skolehverdagen og du har akkurat fått inn gode rutiner, idet en ny ferie starter. Etter ferien er det bare å begynne helt på nytt, med sakte skritt fremover før det blir stopp igjen. Du får aldri gode, lange perioder hvor barnet har det bra og føler at det går bedre.
Flere møter med skolen
For et år siden ble barnet diagnostisert med ADHD og angst, to diagnoser som er overrepresenterte blant barn med skolevegring. Moren mener at barnets problemer har eskalert på grunn av manglende og feil hjelp fra starten av.
– Skolen forsøkte i en periode blant annet å tvinge barnet til å være på skolen og det var mye fokus på at barnet hadde plikt til å møte opp. Skolen la også mye skyld på meg, da de mente at jeg hadde påvirket negativt.
– Nå har vi hatt gode møter med ungdomsskolen som har satt inn en fantastisk person som barnet kjenner litt fra før. Vi har blitt enige om at vi starter med to timer skole per dag i starten og at vi så skal trappe opp med antall timer om vi ser at det er mulig. Jeg håper derfor at skolestart skal gå bra, men er forberedt på sterke reaksjoner, sier hun.
For Gro handlet ferier og helger kun om å grue seg til skolen
Våkner om nettene
De siste to ukene av sommerferien har vært ekstra tøffe for trettenåringen, som våkner om nettene med angstanfall.
– Det blir lite søvn på oss begge to, da barnet våkner midt på natten med magesmerter og kommer skjelvende inn til meg. Det er en fryktelig fortvilt situasjon og det er vondt å se barnet sitt grue seg sånn.
– Vi har forsøkt å gjøre forberedelser til skolestart, men det er ikke så lett. Bare det å snakke om skolestart fører til så mye ubehag at det bare gjør vondt verre. Samtalen blir derfor raskt styrt over på helt andre emner, det er helt uaktuelt å snakke om skole.
Moren mener et godt samarbeid med skolen er alfa og omega for at barn med skolevegring skal klare skolestarten på en god måte.
– Det er viktig at lærere og personell på skolen hører på foreldrene og ikke motarbeider dem, slik at barna føler seg sett og hørt på skolen. Jeg mener også det er viktig at skolen søker å få bedre kunnskap rundt denne problematikken, sier hun.
- Jeg lar sønnen min være hjemme de første dagene
Gruer seg voldsomt
For barn som er engstelige for å gå på skolen, er det å få fri en befriende pause fra det som er vanskelig. Utfordringen er å komme i gang igjen etter en ferie eller annet avbrekk fra skolen og de gruer seg ofte voldsomt til ferien skal ta slutt.
– For elever som vegrer seg for skolen, kan dette være handlingslammende, de får ikke sove og er livredde. Det er også vanskelig for foreldrene, som føler seg hjelpeløse og fortvilet. Dersom det er slik, må foreldre kontakte skolen og be om et møte slik at de sammen kan tilrettelegge og trygge barnet, sier Trude Havik.
– Barna har hatt det trygt og godt i ferien, uten å måtte kjenne på den engstelsen og uroen de kjenner på når de må gå på skolen, og når de igjen skal gå vil uroen øke. Det kan lett forklares ved at fravær fører til mer fravær. Dette forsterkes dersom de ikke har hatt kontakt med klassekamerater i ferien. Derfor er det å ha kontakt med klassekamerater og å få en melding fra læreren i ferien, være en god hjelp for noen; altså å ha noe kontakt sosialt også i ferien.
Tiltak for å lette overgangen
Alle tiltak som kan gi barnet mest mulig forutsigbarhet og trygghet er ifølge Havik nyttig for at skolestarten skal gå lettere. Hvilke tiltak dette er, varierer fra barn til barn.
Noen barn kan ha nytte av å få vite nøyaktig hva som skal skje den første skoledagen eller den første uka, da det kan gi barnet forutsigbarhet og kontroll, som igjen reduserer stresset barnet kjenner på.
Noen elever kan ha godt av å bli møtt av læreren i skoleporten, eller på skoletrappa, slik at de opplever trygghet. Andre eksempler er å gjøre avtale om å gå til skolen sammen med en venn, og besøke skolen og skolegården på forhånd.
– Det er lett å føle skyld og skam når en har et barn som ikke klarer å gå på skolen, men dere er ikke alene. Barnet er heller ikke tjent med å finne hvem sin skyld det er, det er sammensatte grunner til at et barn strever med å gå på skolen, sier Havik.
– Ikke vent med å kontakte skolen eller noen i hjelpeapparatet dersom du har et barn som strever, og vær åpen om hva som er vanskelig og ikke unngå å be om hjelp fra støtteapparatet og/eller fra noen i ditt eget nettverk, slik som hjelp i morgensituasjonen eller hjelp til å bringe barnet til skolen.
- Nei, alt må ikke være nytt til skolestart!
