14 myter og sannheter om amming

Blir barn som har fått morsmelk mer intelligente? Er det sant at amming gir deg hengepupper? Og er det virkelig slik at flaskebarn skriker mindre enn barn som ammes? 

Uansett om man ammer eller gir babyen flaske, så møtes man av en rekke påstander om fordeler og ulemper. Men hva er egentlig fakta? Mammanett har spurt Astrid Kvasness i Ammehjelpen.

1. Barn som ammes blir mer intelligente: Sant 

Astrid Kvasness fra Ammehjelpen: Ja, studier viser at det er positive korrelasjon mellom morsmelkernæring og kognitiv utvikling.
Astrid Kvasness fra Ammehjelpen: Ja, studier viser at det er positive korrelasjon mellom morsmelkernæring og kognitiv utvikling. Vis mer

– Ja, mye tyder på at dette er tilfelle. Artikkelen Morsmelk, immunrespons og helseeffekter, i Tidsskrift for Den norske legeforening, viser til at flere studier dokumenterer en positiv korrelasjon mellom morsmelkernæring og kognitiv utvikling. Dette kommer best frem i studier gjort i den tredje verden, hvor de med minst utdannelse ikke har råd til morsmelkerstatning og derfor ammer mer enn høyt utdannede kvinner. I slike tilfeller ser man en klar effekt av morsmelken. Dette gjelder spesielt mye hos de aller minste og for tidlig fødte babyene. Delamming, altså noe morsmelk, er bedre for barnet enn ingen morsmelk, og den tidligste tiden er viktigst for baby, så mødre som måtte trappe tilbake har allikevel gjort en viktig innsats for barnet sitt, forteller Kvasness.

– Ammehjelpen er veldig glad for at nesten alle norske mødre ammer sine nyfødte. Og vi bistår gjerne familiene med å få ammingen til så knirkefritt som mulig så lenge man vil amme, understreker hun.

LES OGSÅ: Kan jeg slanke meg når jeg ammer?  

2. Barn som ammes får sjeldnere astma: Delvis sant

– Forskning viser at barn som ammes får sjeldnere småbarns-astma, noe som kan skyldes at de ikke så lett får luftveisinfeksjoner når de ammes. Men det er ingenting som beviser at man gjennom amming beskyttes mot skikkelig astma. Dette kommer blant annet frem i den samme artikkelen i legetidskriftet, sier Kvasness.

3. Amming beskytter mot brystkreft: Sant

– Det stemmer, og jo mer du ammer jo bedre beskytter det. Spesielt gjelder dette den farlige brystkreften som rammer yngre kvinner før overgangsalderen. 

4. Melkeerstatning er like bra som brystmelk for babyen: Ikke sant

– Morsmelk er nesten alltid bedre for barnet enn morsmelkerstatning. Det eneste unntaket er når det er medisinske tilfeller til grunn, da brukes gjerne spesielle typer erstatning. Samtidig skal det nevnes at selv om morsmelk alltid er best for babyen, er det ikke alltid best for mor. 5% av kvinner kan ikke amme, og for noen blir det bare for vanskelig. I slike tilfeller kan kanskje del-amming være en løsning. Vi i Ammehjelpen jobber like mye med å finne slike alternative løsninger, som å hjelpe mødre med å amme.

LES OGSÅ: Slik vet du at babyen får nok morsmelk 

5. Flaskebarn skriker mindre enn barn som ammes: Sant

– Barnets skrik er kommunikasjon, og det er ikke noe feil i seg selv at barnet gråter. Barn som ammes gråter gjerne mer fordi morsmelken er mer fordøyelig enn morsmelkerstatning, og de trenger derfor oftere mat. Det at barnet ikke skriker behøver ikke være en bra ting. Dersom barnet har fått mye morsmelkerstatning og ligger i “matkoma”, skriker det mindre. 

6. Fedre knytter fortere sterke bånd til flaskebarn: Ikke sant

– Foreldre og barn kan knytte seg til hverandre gjennom veldig mange andre måter enn mating, og far sin støtte til mors amming er veldig viktig for at ammingen skal lykkes. Hvis far tar seg godt av mor og de andre oppgavene, vil han få mer tid til å ta seg av barnet. Han kan gå tur med babyen i stua, kose, bære osv. Dette er en kjempestor del av jobben.  

Hyggelig nok, men ikke av stor betydning for farstilknytning, mener ammehjelp Astri Kvassnes
Hyggelig nok, men ikke av stor betydning for farstilknytning, mener ammehjelp Astri Kvassnes Vis mer

7. Morsmelk har smertestillende effekt og er derfor bedre ved for eksempel kolikk: Delvis sant

– Å die har smertestillende effekt. Når babyen for eksempel har fått en sprøyte og blir lagt rett til brystet, så gråter det mindre. Men ofte kan mors kosthold forårsake kolikk, for eksempel når hun drikker kumelk. Da må mor fjerne kumelk i sin egen diett for å unngå kolikk hos barnet.

8. Amming gir hengepupper: Ikke sant

– Ikke tilfelle! Det er det graviditeten som gjør! Amming kan faktisk ha motsatt effekt i enkelte tilfeller. Kvinner som har innovervendte brystvorter, opplever gjerne en bedring etterpå. Men også andre kvinner kan få fastere byste enn det man ville fått uten amming. Dette gjør man ved sakte avvenning og at man passe på å bruke en god støtte-BH eller sports-BH i løpet av avvenningsperioden. Dette fordi man gir bysten god støtte når vevet trekker seg sammen.

LES MER: Slik forandrer brystene seg


Ammeekspert Gro Nylander skriver i boken "Mamma for første gang": De fleste kvinner har mer modne, men like vakre bryst etter graviditet og amming!

9. Spebarn som ammes vil lettere akseptere nye matvarer når de blir eldre: Sant

– Dette er sant fordi morsmelk smaker av mammaen sin mat. Mange barn synes for eksempel at hvitløk er en utmerket smak på morsmelken, og vil elske det senere. Det at de er vant til å få litt forskjellige smaker fra dag til dag, gjør at de lettere vil akseptere annen mat senere. 

10. Hvis moren din (eller søsteren din) ikke har kunnet amme, så kan ikke du det heller: Usant

– Dette er usant, men noen familier kan selvsagt ha spesielle medisinske årsaker for at det ikke går. Men dette med amming sitter veldig i hodet. Hvis du tror at du ikke kan, så kan resultatet bli at du ammer mindre. Så mitt råd er at du bør overbevise deg selv om at dette kan du selvfølgelig gjøre!  Mange kvinner er nok preget av historier fra sine mødre. På 70- og 80- tallet var det virkelige ammefiendtlige regler på sykehusene. Da skulle man amme hver fjerde time og måtte kun amme så og så lenge. Det var strenge og rigide regler som ikke ga noen fleksibilitet. Dersom du har en mor som klarte å amme i tre måneder med disse reglene, så er det faktisk veldig bra! I dag er det slik at barnet bør være hos mor og få hudkontakt og die 12 ganger i døgnet som nyfødt – og kanskje mer. I dag styres det av hva som er riktig for mor og barn.

LES OGSÅ: Når kan jeg ta en glass vin igjen?

11. Babyer må kun ammes når de er sultne: Usant

– Pupp er mer enn mat, den er også kos, trøst og kommunikasjon for de minste. Noen barn liker å sove ved brystet, da drypper det små dråper av fet melk. Jeg snakker ofte med mødre om hvor ofte man skal amme og jeg svarer dem “har du spurt barnet ditt?”. Babyer kan prate masse, med kroppen, lyder og hele seg.  Mødre bør høre mer på babyen og seg selv.

12. Babyer som får styre matinntaket selv, vil bli tykke når de blir voksne: Usant

– Det er faktisk motsatt. Barn som får styre matinntaket og regulere det av sin egen appetitt, blir tynnere. Dette fordi flaskemating til dels er tvangsforing, spesielt når vi holder flasken “opp-ned”. Vi kjører i ungen en masse melk, og det er lettere for barnet å forspise seg når det får flaske. Morsmelkerstatning med flat flaskemating er å anbefale, da må barnet jobbe for å få maten ut. Slik kan barnet selv styre mengden. Det finnes babyer som blir gode og runde av bare morsmelk, men de løper det fort av seg når de blir litt eldre. Barn som får morsmelk blir ofte høyere også.  

13. Å amme et barn etter at det har fylt 12 måneder har ingen verdi, fordi brystmelken har for dårlig kvalitet: Usant

– Dette er usant fordi vi vet at brystmelken forandrer sammensetninger ut ifra hvilket barn du har. Morsmelk er ikke bare mat, det er også immunstoffer. Mor som har barnet sammen med seg vil få immunstoffer selv om hun ikke selv er syk. På denne måten holder hun barnet friskere når hun ammer. Samtidig er det å få brystet også kos og det er de som hevder at det å gå gjennom trassalderen er bedre når barnet dier. Det er en medisinsk fordel for barnet å få morsmelk til det er 4 år. I andre kulturer er det helt vanlig at barnet dier til de er rundt 3,5 – 4 år og at de venner seg av ammingen på egen hånd. 

14. Babyer får all melken de trenger i løpet av de første fem-ti minuttene av ammingen: Usant

– Mange opplever at babyen er urolig på kvelden, og må ammes mye. Det viser seg at det å amme babyen lenge på kvelden, gir bedre nattesøvn. Dette fordi de da får i seg mer av den fete melk, som de koser seg med og blir store og sterke på. 

Publisert første gang 09.05.2013

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: