Når vi scroller i sosiale medier eller høre venner snakke om barna sine, er det lett å tenke at de fleste elsker å være foreldre. Det er givende, utfordrende og spennende. «Slitsomt, men verdt det», som mange sier.
Hvis du er en av dem som i hemmelighet misliker mange av sidene ved å være mamma eller pappa, så kan det være en liten trøst at du ikke er alene.
De fleste av oss misliker nok noen av sidene ved å være foreldre, selv om det føles litt tabu å si det høyt. Det gjelder uavhengig av om du har en baby, småbarn i trassalder eller vanskelige tenåringer.
Du gruer deg gjerne til leksehjelp etter en lang dag på jobb, synes det er kjedelig å se fotballkampene til sønnen din eller er lei av å lage god mat som barna ikke en gang setter pris på. Babylekene spiller irriterende musikk, du er lei av timevis på lekeplassen eller lengter etter å sove litt lenger om morgenen.
Men det er det vel ikke lov å si høyt, eller?
- Jeg har jo født barn - hva gjør at denne undersøkelsen sitter så langt inne?
Føles som et tabu å klage
- Hvorfor er det så tabu å si at man misliker noe av livet med barn?
- Det er jo for mange selvvalgt å få barn, og noe mange ønsker å oppleve i løpet av livet. Når noe er selvvalgt, har mennesker lett for å si at man ikke har rett til å klage. Det gjelder ganske mye i livet. Det er også tabu å snakke negativt om foreldrerollen, fordi man elsker barna så inderlig høyt.
Det sier Tone Haldorsen, som er sexolog og parterapeut, til KK.
Det er jo ikke lov til å klage på noe man elsker og som man er så redd for å miste? Jo, det er lov å klage.
- Jeg tror særlig mødre kjenner veldig på presset fra «mammapolitiet», og på at man skal være fornøyd og opplagt, ha tid og lyst til å leke med barna og lage hjemmelaget økologisk mat hver dag. Men det er jo ikke sånn det ser ut for mange, sier Haldorsen.
Tabuet ligger nok i at det er valgfritt å få barn, at man skal være glad for de barna man får.
- Noen får nok høre at om de ikke greier jobben med å være forelder, så burde ikke ha fått barna. Det er veldig leit at det skal være sånn, sier hun.
- Jeg må vaske klær om natten for å spare strøm
Lov å være ærlig
- Det er tabu å si at man ikke vil ha barn. Samfunnet rundt oss forventer at vi skal finne en partner, stifte familie, få hund, stasjonsvogn og 2,3 barn. Alt som krasjer med det blir som en slags trussel mot slik samfunnet vårt er i dag.
Det sier Thomas Winther, som er familieterapeut og sexolog ved Curasenteret, til KK.
Når man da får barn, er det en forventning fra samfunnet om at man skal nyte og sette pris på alle sider ved familielivet.
- Barna skal være noe av det mest dyrebare vi har, og det å klage bryter med idealet om å sette barna først. Men realiteten er at mange tenker «hvor ble det av livet mitt?», og mange par går fra hverandre når de får barn. Det endrer mer enn man forestiller seg, sier Winther.
De fleste familier har solskinnsdager med skyfri himmel og fornøyde og søte barn, men de har også våkenetter og bleieskift.
- Å være foreldre kan i perioder oppleves som vanskelig for mange, og det må det være lov å si. Det må være lov å være ærlig om at ikke alt er like spennende. Da jeg var ung syntes jeg skole var forferdelig, og nå synes jeg det er forferdelig kjedelig å hjelpe dattera mi med matteleksene. Det er ikke gøy, men slik er det å være foreldre, sier Winther.
– Jeg våknet og så for meg barna mine i en brennende verden
18 ting foreldre misliker
BuzzFeed ba foreldre om å fortelle hva de i all hemmelighet misliker med å ha barn. Her er 18 av svarene de fikk:
1. «Jeg misliker å bli tatt på hele tiden, og jeg hater å måtte forholde meg til skolen deres. Jeg er ikke en sosial person. Men hei, de er barna mine, og jeg elsker dem mer enn noe annet.»
2. «Jeg hater å jobbe. Å ha en karriere er uendelig mye vanskeligere med barn. Folk tror at alt blir mye lettere når barna begynner å barnehagen, men det er ikke sant. Når de er bittesmå er barnehagen åpen hele året, og de fleste stenger kun på store høytider. Skolen er derimot ofte stengt, og hvis du ikke har familie eller venner som kan passe på dem, er det et STORT problem. Stresset med å lure på om du kommer til å få sparken fordi du ringte inn nok en gang er sannsynligvis mitt største problem med å være forelder.»
3. «Jeg hater at så mange av de søte milepælene bare gjør ting vanskeligere for foreldrene. Kult, nå kan de kan gå, da kan jeg aldri sette meg ned igjen. Hun har nettopp bæsjet i potta for første gang? Utrolig! Nå må jeg rense bæsj og tiss fra gulvet flere ganger om dagen, og så må vi sørge for at vi er i nærheten av et toalett hvert 30. minutt slik at vi kan øve. Og skolen: jeg må sette dem av, hjelpe til med lekser og takle mobbere. De små lykkeøyeblikkene er absolutt verdt det, men nå som vi er inne i "Jeg skal ta av meg bleien MENS jeg bæsjer"-fasen, innser jeg at det virkelig er et uendelig slit.»
4. «Datteren min er den beste og mest fantastiske tingen i livet mitt, men jeg hater når hun vil at jeg skal leke med dukkene hennes. Det er meningsløst som voksen! Men jeg gjør det uansett, fordi jeg elsker henne.»
5. «Jeg hater helger. Helger før barn betydde å sove lenge, spise brunsj, se på TV og slappe av. Helger etter å ha fått barn betyr fotballkamper klokken 08.00, bursdagsfester og forventninger om å underholde barna hele tiden. Jeg nyter mandager nå.»
6. «Jeg misliker å måtte være hyggelig mot barna mine selv når jeg ikke er i godt humør. Ingen forstår at det er en uendelig jobb.»
7. «Jeg hater skole- og idrettsforpliktelser utenom skoletiden, og aktiviteter som bursdagsselskaper til andre barn. Jeg liker ikke å jobbe hele dagen og deretter måtte gå på en band- eller korkonsert, idrettstrening og/eller speider. Jeg er introvert, jeg bestiller dagligvarer for levering eller henting fordi jeg trives best hjemme. Å måtte snakke med andre foreldre føles som tortur»
8. «Jeg hater presset jeg føler hver eneste dag, fordi jeg vet at hver avgjørelse jeg tar kan ha en varig effekt på barnas liv. Hvis jeg tar forfremmelsen eller jobber flere timer, kan jeg betale for deres fritidsaktiviteter, men jeg kommer til å savne dem. Hvis jeg flytter til et rimeligere nabolag, må de bytte skole og miste sine gamle nabovenner»
9. «Jeg hater å måtte snakke med andre foreldre, enten det er i idrett eller på skolen, noen ganger kan de være forferdelige. Det tar bort gleden av å se barna dine delta i forskjellige aktiviteter»
10. «Jeg hater rotet! Noen dager vil jeg at barna mine skal være borte, for da ville huset mitt være rent igjen! Rotet betyr selvfølgelig at det har skjedd noe gøy, men noen ganger lengter jeg etter å slippe å tråkke på en lego for 40. gang.»
11. «Jeg hater de permanente endringene på kroppen min. Jeg har ryggsmerter som en kiropraktorer eller yoga ikke kan fikse. Jeg elsker barnet mitt, men kroppen min vil aldri bli den samme.»
12. «Jeg hater å ikke kunne forlate huset mitt etter kl. 19.00 (leggetiden deres), uten å få en barnevakt.»
13. «Jeg savner å hvile når jeg er syk. Hvis du er syk, gjett hva? Du får ikke hvile! Du forventes fortsatt at du skal lage mat, rydde og få barna til skolen og aktiviteter. Det er forferdelig.»
14. «Å konstant lage mat eller tilberede snacks! Noen ganger liker jeg å lage mat, men å gjøre det hele dagen blir så kjedelig. Spesielt når jeg 90 prosent av tiden får klager og barn knapt spiser det.»
15. «Jeg hater mangelen på frihet i timeplanen min. Den festen du gledet deg til? NEI, du kan ikke være ute etter 20.00 på grunn av leggetid. Den virkelig kule konserten som vennen din inviterte deg til i kveld? NEI, du har ikke tid til å finne en barnevakt. Hvert øyeblikk av livet ditt er nå kontrollert av de små menneskene. Nå, som forelder, forstår jeg hvorfor faren min ville sitte i bilen en stund før han kom inn i huset.»
16. «Barn følger etter deg OVER ALT. Si farvel til alt privatliv. Jeg kan ikke gå på do i fred uten at de leter etter meg.»
17. «Jeg hater skitt!!! Barn berører ting som jeg ikke visste kunne bli skitne. De berører steder som jeg knapt trengte å rengjøre før jeg fikk barn. Håndtak og knotter er bare dekorasjoner for dem, og alt som er speil eller glass må berøres (eller slikkes på) hvis de er under 5 år».
18. «Jeg forguder dem med hele meg, men jeg skulle ønske jeg hadde blitt advart om at barn er fra Mars og voksne er fra Venus. Mengden kreativitet, forskning, energi og tid jeg har brukt på å lære dem å fullføre daglige oppgaver som å kle på seg, bade, spise og legge seg er sjokkerende. Små barn har forskjellige prioriteringer og kjører etter sin egen timeplan, noe jeg respekterer og synes er noe av det mest fantastiske. men det gjør de praktiske tingene så utfordrende».
- Jeg gruer meg, for snart må jeg sette på panelovnene
