AMMING: Amming kan by på flere problemer. 
AMMING: Amming kan by på flere problemer. Vis mer

4 ting du bør vite om amming

Amming er ikke problemfritt. Her er forslag til hvordan du kan løse de vanligste ammeproblemene.

Har du bestemt deg for å amme, så er det flere ting som skal læres og øves på både for deg og barnet. Riktig teknikk, ammestilling og startproblemer er vanlige ting å bekymre seg over. Men det er også flere ting ammende mødre ofte må tenke på. Som om du har nok melk for eksempel.

En tidligere Spedkost-undersøkelse om hvilke ammeproblemer som var de hyppigste og når problemene oppstod, viste nemlig at 42 prosent av dem som sa at de hadde gitt opp ammingen, oppgav at for lite melk var årsaken. 

- Usikker melkemengde er blant de viktiste årsakene til ammeproblemer, fastslår Elisabeth Tufte, helsesøster ved ved Nasjonalt kompetansetjeneste for amming. 

LES OGSÅ: Stramt tungebånd kan gi ammeproblemer

Vibeke Høgseth i Ammehjelpen Foto: Privat
Vibeke Høgseth i Ammehjelpen Foto: Privat Vis mer

1. Usikker melkemengde

Hun får støtte av Vibeke Høgseth i Ammehjelpen:

- For sjelden stimulering av brystene og et ikke optimalt sugetak hos barnet, vil alltid være den vanligste årsaken til lite melk og dårlig melkeproduksjon, sier hun.

Men det er også påvist at PCOS kan foråsake dårlig melkeproduksjon.

Men også for mye melk kan være et ammeproblem: 

- Ved for mye melk har man en konstant brystspreng. Det gjør vondt i brystene før, under eller etter amming, eller alle tre samtidig. Andre kjennetegn kan også være stor lekkasje fra det andre brystet under amming, og tendenser til tilstoppede melkeganger og brystbetennelse, forklarer jordmor og ammehjelper Rachel Myr. 

LES OGSÅ: Amming: Cottermans grep

 - Barnet kan være urolig under amming, ettersom det hele tiden må holde unna for store mengder melk som fosser inn i munnen. En del barn vegrer helt å ta brystet. Andre endrer sugeteknikk og klemmer til brystknoppen som en ventil, kanskje for å bremse melkestrømmen, sier hun. 

Barnets tak på brystet kan bli litt nølende, eller ustabilt, både fordi brystet er så spent og melken kommer så fort. Melken kan lekke ut fra munnvikene, så melkestrømmen går ikke rett ned i ganen som den skal. Barnet svelger mer luft, og det kan føre til forstyrrelse i tarmens normale bevegelser, som gir barnet ubehag etter amming.

LES OGSÅ: Kolikk hos spedbarn

2. Du kan få såre brystvorter

For svært mange ammende er det vanlig å få såre brystknopper de første dagene etter fødselen, og det skyldes som oftest at ammestillingen eller sugetak ikke er godt. 

- Vedvarer sårheten mer enn noen dager helt i starten uten at du blir bedre, kan det være flere årsaker til det. Infeksjoner, særegenheter i barnets munn eller på morens brystknopp, eller en kombinasjon av disse, kan gjøre at sårheten ikke forsvinner uten målrettede tiltak, sier Vibeke Høgseth.

AMMER: Det er mye som skal klaffe når du skal amme.  Foto: NTB/ Scanpix
AMMER: Det er mye som skal klaffe når du skal amme. Foto: NTB/ Scanpix Vis mer

3. Melkegangene kan bli tette

Symptomer på tette melkeganger er at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Av og til blir huden over de områdene litt rødflammet også. Tette melkeganger kan gi høy feber og influensalignende symptomer hvis de ikke blir tømt.

- Årsaken til tilstoppede melkeganger er at melken ikke slipper ut av en eller flere melkeganger. Den vanligste årsaken til dette er at det er et misforhold mellom hvor mye melk som lages og hvor mye melk som melkes ut. For stor melkeproduksjon er den vanligste årsaken. Selv om en har lite melk, kan melk hope seg opp og gi tilstoppinger dersom det går for lang tid mellom ammingene. Det er derfor viktig å være oppmerksom på alle forandringer i ammerutinene, mener Vibeke Høgseth.

LES OGSÅ: Brystbetennelse

FOR LITE MELK: En tidligere Spedkost-undersøkelse om hvilke ammeproblemer som var de hyppigste og når problemene oppstod, viste nemlig at 42 prosent av dem som sa at de hadde gitt opp ammingen, oppgav at for lite melk var årsaken.  Foto: NTB/ Scanpix
FOR LITE MELK: En tidligere Spedkost-undersøkelse om hvilke ammeproblemer som var de hyppigste og når problemene oppstod, viste nemlig at 42 prosent av dem som sa at de hadde gitt opp ammingen, oppgav at for lite melk var årsaken. Foto: NTB/ Scanpix Vis mer

4. Utdrivningssmerter ved amming

Ved utdrivningssmerter er hormonrefleksen så kraftig at moren kan få store smerter i brystene. Smerten er nærmest som kraftige kramper og beskrives av kvinnene som ”skytende”, ”stikkende” eller ”skjærende”.

- Når barnet suger, eller området rundt brystknoppen stimuleres på annen måte, utløses et hormon kallet oxytocin og utdrivningsrefleksen settes i gang. Dette hormonet får den glatte muskulaturen rundt melkegangene i brystet, samt livmoren, til å trekke seg sammen og gjør at melken skytes fremover i melkegangene og livmoren trekker seg sammen etter fødsel, sier Vibeke Høgseth.

Utdrivningssmerter er vanligst tidlig i ammeforløpet og er helt ufarlig. Smertene er som regel verst de første ukene etter fødselen, spesielt hvis mor har mye melk eller kraftig melkespreng.

LES OGSÅ: Trygt og bra å fullamme til 6 måneders alder

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg: