<b>NYFØDT BABY:</b> De første ukene trenger babyen ekstra mye søvn og mat. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix
NYFØDT BABY: De første ukene trenger babyen ekstra mye søvn og mat. Foto: Science Photo Library / NTB ScanpixVis mer

6 ting barnelegen vil at du skal vite om den nyfødte

En fødsel er en stor påkjenning, ikke bare for mor - men også for babyen.

Som nybakte foreldre er man alltid på vakt; Har babyen min det bra? Er dette egentlig normalt?

Dersom du tror at babyen din kan være syk eller at hun har plager, må du ikke nøle med å kontakte lege! 

Det er riktignok enkelte symptomer som kan vekke bekymring hos foreldre, men som slett ikke behøver å bety at noe er galt. Her er seks ting barnelegen vil at du skal vite om den nyfødte:

1. At de sover ekstra mye de første par dagene

De første dagene etter fødselen er rene ferien for mange nybakte foreldre – babyen sover jo nesten døgnet rundt! Fast forward et par dager og alt kan være snudd på hodet.

Plutselig består hverdagen av mye mindre søvn og mye gråt.

Ifølge barnelege Jenny Ringnes er det helt normalt at babyen sover ekstra mye de første par dagene.

– Årsakene til dette er flere, sier hun. – For det første tar det på å bli født, ikke bare for mor, men også for babyen. Dessuten kan mor ha fått medisiner under fødselen som gjør at babyen er ekstra trøtt, og ikke minst tar det på å skulle venne seg til livet utenfor livmoren; man skal lære å puste, spise, bli skiftet på, fryse, gråte, høre lyder og så videre. 

– Det er ikke rart at noen babyer «bare» vil sove de første par dagene. Det er derfor viktig at foreldre er forberedt på at dette kan endre seg etterhvert som babyen venner seg til dette nye livet, og at den samme «rolige babyen» de reiste hjem med fra sykehuset, ikke nødvendigvis vil fortsette slik, sier hun.

NYFØDTE SPISER OFTE: Ifølge Jenny Ringnes er det helt normalt å måtte mate babyen mer eller mindre konstant i starten. Foto: Privat
NYFØDTE SPISER OFTE: Ifølge Jenny Ringnes er det helt normalt å måtte mate babyen mer eller mindre konstant i starten. Foto: Privat Vis mer

Ringnes minner om at gråt er den eneste måten et spedbarn kan kommunisere på.

– Gråten signaliserer vanligvis at babyen er trøtt, sulten, har skitten bleie, ønsker oppmerksomhet, nærhet eller har mageknip. Nyfødte sover mellom 14-18 timer i døgnet, men vil vanligvis ikke sove mer enn 3-4 timer i strekk, ofte mindre, legger hun til. 

LES OGSÅ: Syv rare fakta om babyer

2. At nyfødte babyer spiser OFTE 

En vanlig bekymring hos mange mødre er om babyen får i seg nok mat. Det synes som babyen aldri blir fornøyd og at man konstant må frem med pupp eller flaske.

Ifølge Jenny Ringnes er det helt normalt å måtte mate mer eller mindre konstant i starten. – De første dagene er det viktig å mate en nyfødt baby mellom 8-12 ganger i døgnet, gjerne oftere dersom de spiser lite og sovner fort, sier hun. 

– Det er vanskelig å anslå hvor mye babyer som ammer får, mens de som tar flaske drikker rundt 0.5 dl annenhver time eller 1 dl hver tredje time de første ukene. 

Ringnes sier årsaken til at den nyfødte babyen trenger mat så ofte, er at magesekken er så liten.

– De har ikke plass til mye om gangen og de fordøyer morsmelk fort. De trenger derfor stadig påfyll av kalorier. Hos de som ammer er det dessuten viktig å amme hver 2.-3. time for å både sette melkeproduksjonen i sving og holde den ved like, legger hun til. 

3. At nesten alle nyfødte får gulsott 

Ifølge Ringnes får nesten alle nyfødte babyer gulsott til en viss grad, men de færreste trenger behandling.

– Dette er synlig ved at babyen blir gul i ansiktet og i den hvite delen av øynene. Noen ganger blir de gul over hele kroppen. Man kan ikke være gul uten å ha gulsott, men det dreier seg vanligvis om en veldig mild og helt ufarlig gulsott, sier hun.

Ifølge Helsenorge.no vil gulsott vanligvis forsvinne av seg selv, en til to uker etter fødselen. Gulsott oppstår når det er for mye av et stoff som heter bilirubin i barnets blod. Dette lages naturlig i kroppen når røde blodceller brytes ned. Vanligvis omdanner leveren bilirubin til en form kroppen kan kvitte seg med. Noen ganger produserer kroppen mer bilirubin enn den kan håndtere. 

– Problemet hos nyfødte er at leveren ikke helt har kommet i full sving med denne jobben, og derfor hoper bilirubin seg opp i huden isteden og gir gulsott. Etterhvert som babyen begynner å spise og bæsje settes leveren i sving, og gulsotten begynner å gå over, forklarer hun.

Noen babyer har høyere risiko for å få gulsott og disse bør følges ekstra forsiktig.

– Det kan være premature, babyer med lav fødselsvekt, når det er ulik blodtype hos mor og baby, eller hard medfart under fødselen for eksempel bruk av vakuum, tang der det kan ha dannet seg blødninger under hodebunnen.

– Det er IKKE normalt å utvikle gulsott i løpet av første levedøgn, dette bør alltid undersøkes. Årsaken til at man av og til må behandle gulsott er at for høyt nivå av bilirubin i blodet i verste fall kan skade hjernen, sier Ringnes.

SOVER MYE PÅ DAGTID: Ifølge barnelege Jenny Ringnes er vi ikke født med en fullt utviklet døgnrytme. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SOVER MYE PÅ DAGTID: Ifølge barnelege Jenny Ringnes er vi ikke født med en fullt utviklet døgnrytme. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

4. At de trenger litt tid for å komme inn i en god døgnrytme

Det kan være utrolig frustrerende å oppleve at babyen de første ukene har et helt annet søvnmønster enn resten av familien. Babyen kan være lys våken på natten, med desto tilsvarende mye soving på dagtid. 

Ifølge barnelege Jenny Ringnes skyldes det at man ikke er født med en fullt utviklet døgnrytme.

– Babyer er vant til å leve i mørket i ni måneder og under svangerskapet følger de noenlunde morens døgnrytme sannsynligvis under påvirkning av mors melatonin (søvnhormon, Red.anm.)

– Etter fødsel er derimot dette nære samspillet brutt og babyen har ikke lenger noe forhold til dag og natt konseptet. Babyen føler sult og må spise hver tredje time og babyens søvnmønster er helt annerledes enn voksnes. De våkner lett fordi de tilbringer mer tid i den «lette» søvnfasen, altså ikke dyp søvn, sier hun. 

Professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen og Bergen søvnsenter. Foto: Magnus Vabø
Professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen og Bergen søvnsenter. Foto: Magnus Vabø Vis mer

Mammanett har tidligere snakket med professor Ståle Pallesen som er søvnekspert ved Bergen søvnsenter. Han sier at en nyfødt baby som regel regulerer sin egen søvn og at man ikke skal fokusere på faste leggerutiner helt i starten.

- Når barnet er nyfødt går man ikke inn og overstyrer barnets søvn – da er det det barnet som styrer den voksnes adferd. Da er det viktig at man responderer på barnas behov, sier han.

Først når barnet er cirka seks uker gammel, begynner babyen å få en viss døgnrytme. Da anbefaler han at man bruker lyset som en tilvenning for barnet. 

- Prøv gjerne å trekke gardinene til side om dagen, og ha det mørkt og stille om natten. Det er lurt å allerede nå begynne med en rolig tilnærming til natten, råder han. 

NYFØDTE NYSER MYE: Skyldes ifølge barnelegen at babyer har helt nye luftveier og ikke er så vante med å puste inn luft.  Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
NYFØDTE NYSER MYE: Skyldes ifølge barnelegen at babyer har helt nye luftveier og ikke er så vante med å puste inn luft. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

5. At nyfødte nyser mye 

Synes du at babyen din nyser ekstremt mye? Ifølge Ringnes er dette helt normalt og behøver slett ikke være tegn på at barnet har allergi eller forkjølelse

– Babyer har splitter nye luftveier som ikke er vant til å puste inn luften vi andre er vant med. Små støvpartikler og lignende virker irriterende og babyen nyser derfor for å kvitte seg disse partiklene, forklarer hun. 

– Nesa til nyfødte er dessuten liten, og det skal ikke mer til en bitteliten buse eller litt snørr før nesa blokkeres, og det kan høres ut som babyen er tett i nesa. Å nyse kan i disse tilfellene hjelpe babyen med å åpne opp nesegangen igjen. Det er i tillegg greit å ha en liten nese-suger man kan hjelpe babyen å suge ut slim med.

6. At nyfødte kan ha veldig løs avføring

De første 24 timene av livet skal nyfødte ha svart, klissete avføring som heter mekonoum/bek. Etterhvert som babyen begynner med morsmelk eller morsmelkerstatning vil avføringen ifølge barnelegen gå over til å være mer løs, kornete og sennepsfarget. 

– Det er ikke uvanlig at nyfødte foreldre tror at babyen har diare, for avføringen er veldig løs, og lekker gjerne ut så siden av bleia. Men dette er normalt, forsikrer hun. 

– Morsmelk er veldig lett å fordøye og passerer derfor raskt gjennom tarmsystemet. De første seks ukene kan babyen ofte bæsje etter hvert eneste måltid, mens andre kan gå opptil flere dager før de bæsjer. Begge deler er normalt, sier hun.

Selv om det er helt normalt med flytene avføring hos de aller minste, kan babyer ifølge Ringnes også få diare.

– Man kan lure på hvordan man vet at babyen har diare siden avføringen alltid er løs. Svaret på dette er at babyen bæsjer oftere enn vanlig, avføringene er større og babyen virker kanskje utilpass eller har andre symptomer på at han ikke er i form, sier hun. 

Babyer som får morsmelkerstatning har ofte grønnere og litt fastere avføring (lignende soft-is) fordi det tar litt lengre tid for tarmen å fordøye morsmelkerstatning. Det finnes store derimot store variasjoner, og alle farge-nyanser av grønt, gult eller brunt blir regnet som normalt. 

Avføring man bør bli bekymret for er: 

1. Rød, svart, slimete eller bek-aktig - dette er tegn på blødning i tarmen
2.  Avføringen ser ut som din- dette er tegn på forstoppelse 
3. Babyen har tydelige mage-smerter og avføringen ser ut som rips-gelé - dette kan være noe som kalles "invaginasjon" der en del av tarmen presser seg innover i tarmdelen som ligger foran.
4. Babyen har dobbelt så mange avføringer som den pleier- dette kan være tegn på en virusinfeksjon/diare)
5. Babyer som ikke har hatt avføring i løpet av de første 24 timene 

LES OGSÅ: Hvor ble det av den gravide gløden alle snakker om?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: