GRAVIDITETSBEKYMRINGER: En del gravide har tendens til å «google seg bekymret» under graviditeten. Foto: Syda Productions/NTB Scanpix
GRAVIDITETSBEKYMRINGER: En del gravide har tendens til å «google seg bekymret» under graviditeten. Foto: Syda Productions/NTB ScanpixVis mer

Gravid:

6 vanlige graviditetsbekymringer - og hvorfor du ikke trenger å bruke tid på å bekymre deg over dem

Redsel for at ting skal gå galt kan føre til økt stress for den gravide.

En graviditet kan være noe av det mest fantastiske kvinner får oppleve, men for mange overskygges graviditeten av bekymringer for om babyen har det bra i magen eller om alt vil gå bra under fødselen.

Selv om en del kvinner opplever utfordringer i svangerskapet som selvsagt gir en helt reell grunn til bekymring, er det mange som bruker unødvendig tid på å bekymre seg over ting som aldri kommer til å skje eller som de rett og slett ikke kan gjøre noe med.

Her er noen av de mest vanlige graviditetsbekymringene:

Fødselssmertene

At det gjør vondt å føde er vel ikke akkurat en hemmelighet og naturlig nok en av de mest vanlige bekymringene gravide har. Uansett om man har født tidligere eller ikke, er det vanskelig å forutse hvor smertefull fødselen vil bli.

Jordmor Marie Svedberg ved Kvinnehelsesenteret på Klinikk for alle ved avdeling Majorstuen, sier det er viktig å være klar over at fødselssmertene er en helt egen smerte som man takler takket være hormoner. Under fødselen produserer man nemlig både «kjærlighetshormonet» oksytocin og mer av «lykkehormonet» endorfiner. Sammen blir dette en cocktail av hormoner som bidrar til en god følelse.

Beviset på det er jo at det er mange kvinner som føder mer enn ett barn. Det at du vet at «premien» er å få et barn, bidrar også til at man klarer seg gjennom smertene, sier hun.

– Det er også slik at 70% av alle førstegangsfødende tar epiduralbedøvelse som er en tilnærmet total smertelindring. Det er ikke alltid den tar ett hundre prosent, da den noen ganger kan ta litt bedre på den ene eller andre siden. Men i de aller fleste tilfeller får man en smertelindring som gjør at man kan slappe av og hvile litt.

Jordmor Lisbeth Kopperud ved Dinjordmor.no mener også at det er viktig å fokusere på «premien».

– Det er klart at det er vondt å føde og de aller fleste gruer seg for det. Jeg forsøker derfor å hjelpe kvinnene med å ikke fokusere så mye på smertene, da det jo er mange ting rundt fødselen som er helt fantastisk, sier hun.

– Dersom man er veldig bekymret for fødselen, kan det være bra å skaffe seg nok informasjon om det som skal skje. Slik blir man tryggere på at dette er noe man kan mestre.

LES OGSÅ: Fødselen: Vondt, intenst og fantastisk

Spontanabort

Når så mange som en av fire graviditeter ender i spontanabort, er det kanskje ikke rart at mange gravide er redde for å miste barnet i magen. Ifølge Svedberg er det imidlertid viktig å være klar over at risikoen reduseres dramatisk etter uke 12. Selv om det kalles spontanabort helt fram til fosteret er 23 uker, vil spontanaborten i 80 prosent av tilfellene skje i løpet av de første 12 ukene.

KK.no har tidligere snakket med overlege Sissel Oversand ved gynekologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus som sier at mellom 50 og 70 prosent av spontanabortene skyldes kromosomavvik og andre genetiske unormalheter. Andre kjente risikofaktorer er røyking og kvinnens alder, da sjansen for at fosteret har kromosonforstyrrelser øker betraktelig etter fra man er 38 år.

– Dersom kvinnen ikke har noen kjente risikofaktorer, er det unødvendig å bruke mye tid på å bekymre seg over dette, sier Svedberg.

– Men mange gravide har en tendens til å google ting de bekymrer seg for og da er det som regel de verste historiene som kommer opp først. Jeg oppfordrer derfor gravide jeg jobber med til å ikke være så aktive på nettet og heller ringe meg for å få saklig informasjon om det de lurer på.

– Det er heller ikke så mye man får gjort for å forebygge abort. Noen tror at man skal unngå tunge løft eller trening, men det handler om å unngå problemer med bekkenet. Det er ikke slik at tunge løft øker sjansen for spontanabort, sier hun.

Amming

Ammedebatten kan til tider være riktig så opphetet her i Norge og mange kvinner føler press og skyldfølelse over at de ikke ammer. Samtidig kan alt fokuset på hvor vanskelig amming er ifølge jordmor Lisbeth Kopperud føre til at amming blir en kilde til unødvendig bekymring for gravide kvinner.

– Det er klart at et stort negativt fokus gjør at kvinner danner seg et bilde av at dette er veldig vanskelig. Da kan det være tyngre å møte det, men de aller fleste kvinner klarer faktisk å amme, sier hun.

– Ammingen kan påvirkes av så mye; hvilket barn du får, hvilken fødsel du har hatt og hvordan brystvortene dine er. Hvis man i tillegg da får høre meninger fra forståsegpåere i form av venninner og svigermødre, kan det gjøre kvinner mer bekymret enn det som er nødvendig. Det er riktignok viktig at helsestasjonen underveis gir kvinnene den veiledningen de trenger. Utfordringer med ammingen kan oppstå underveis, men de kan løses.

LES OGSÅ: - I min vennekrets er det helt naturlig å amme hverandres barn

Ikke rekke frem til føden

Det å ikke skulle rekke frem til fødestuen i tide er en bekymring som synes å ha blitt mer reell i de senere år, da vi stadig hører om kvinner som på grunn av lang reisevei ikke rekker frem i tide.

KK.no har tidligere snakke med leder av Jordmorforeningen Kirsten Jørgensen som forteller at det har vært en omfattende sentralisering av fødeinstitusjoner. De siste tretti årene har antall fødeinstitusjoner blitt redusert fra 95 til 51.

– Det er klart at vi er et langstrakt land og det at mange fødeinstitusjoner legges ned, har gitt grobunn for økte bekymringer for dette. Også i Oslo er mange kvinner redde for å ikke rekke frem, da problemet her har vært at mange kvinner blir bedt om å holde seg hjemme lengre fordi fødeavdelingene er for fulle, sier jordmor Lisbeth Kopperud.

– Men kvinner jeg snakker med som har opplevd å ikke rekke frem, sier veldig sjelden at de var redde – i alle fall de som har hatt noen rundt seg når det skjedde. Dersom fødselen går kjempefort og barnet nesten er på vei ut, må man ringe til føden så snart som mulig. Da sender vi ut en ambulanse, samtidig som vi gir god veiledning på telefon, sier hun.

Av de cirka 250 barna som årlig blir uplanlagt født utenom fødeinstitusjon, er det ifølge Kopperud dessuten få komplikasjoner når det gjelder kvinner som er friske og planlegger en normal fødsel.

– Men det er selvfølgelig fare for at noe alvorlig kan skje dersom fødselen skjer før termin der det er andre forhold som kan komplisere forløpet, for eksempel seteleie eller når man venter tvillinger, understreker hun.

LES OGSÅ: Marie kjørte til sykehuset selv - med intense rier!

Å revne under fødselen

Det å revne nedentil under fødselen er også noe mange kvinner bekymrer seg over under graviditeten. For noen år siden fortalte Sigrid Bonde Tusvik at hun fikk en veldig omfattende fødselsskade da hun fødte sitt andre barn.

– Jeg revnet gjennom hele mellomkjøttet og bak til rumpa, sier Bonde Tusvik i intervjuet med KK.no.

– Jeg måtte rett og slett få laget et helt nytt rumpehull!

Dette er kanskje ikke den typen historier man aller helst ønsker å høre når man venter barn, spesielt dersom man allerede er litt redd for å føde.

Ifølge jordmor Lisbeth Kopperud er det å få en liten rift eller en skade i kjønnsleppene eller ved skjedeinngangen under fødselen ikke uvanlig, men hun understreker at det sjelden gir helseproblemer i etterkant.

– Disse små riftene som vi kaller grad en og grad to, er helt uproblematiske og ikke noe man behøver å bekymre seg for.

Når det gjelder større rifter, de vi kaller grad tre og fire, så skjer det i bare en prosent av fødslene - noe som er en nedgang fra fire prosent for noen år tilbake. Vi jordmødre har jobbet veldig mye med å redusere antallet større rifter, blant annet ved å innføre forløsningsteknikker som gjør at barnet kommer ut saktere og mer kontrollert. Det har også blitt slik at kvinner som opplever større rifter i dag blir mye bedre «reparert» enn det man ble tidligere, sier hun.

Føde prematur

Å føde prematur er også en vanlig bekymring blant gravide, men dersom man ikke har spesielle risikofaktorer som for eksempel at man har født tidlig før, er det ifølge jordmor Marie Svedberg ingen grunn til å bruke mye tid på å bekymre seg over dette.

– Men det er viktig at man hører på anbefalinger fra sin behandler. Hvis man for eksempel har veldig mange kynnere, kan det være forebyggende å ta det med ro og ta imot en sykemelding. Dersom man har et arbeid med ubekvem arbeidstid, som nattevakter, bør det tilrettelegges slik at man jobber dagtid. Man ser nemlig at det er en økt prematurrisiko ved nattjobbing, sier hun.

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at cirka fem prosent av norske barn fødes for tidlig, det vil si at de fødes før uke 37. Men bare cirka en halv prosent av disse skjer før svangerskapsuke 28, noe som defineres som ekstremt prematur.

Svedberg peker på at metodene for å redde barn ved for tidlig fødsler også blir stadig mer effektive, men understreker at man ikke alltid kan forhindre at barn som fødes ekstremt prematur kan få alvorlige helseproblemer.

– Sjansen for hvor godt barnet klarer seg når det fødes prematur, avhenger selvsagt av hvilken uke babyen er født i, samt utvikling og lungemodning. Det er derfor vanskelig å si noe helt generelt om dette, men spedbarn som fødes etter uke 32 klarer seg som regel fint selv om de vil måtte være noen flere dager på sykehuset, sier hun.

LES OGSÅ: Vanlige misforståelser om graviditet

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: