Førsteamanuensis Evalill Bølstad Karevold ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, har forsket på barn og sjenanse.
Hun har blant annet sett på om sjenerte barn har en større risiko for å utvikle angst og depresjoner enn andre.
– Det er en liten sammenheng, men de aller fleste som er sjenerte får ikke angst og depresjon, understreker hun.
– Men det å være sjenert gjør at du ikke får like mye sosial trening som mindre sjenerte barn og det å være mindre sosialt kompetent kan gjøre deg litt dårligere til å hanskes med utfordringer, sier hun.
Sjenert er ikke det samme som usosial
Ifølge Karevold er definisjonen på begrepet «sjenert» at man føler ubehag og ikke trives i nye sosiale settinger.
– Det betyr at et barn som er sjenert ute, ikke nødvendigvis trenger å være det hjemme. Mange tror det betyr at man er usosial, men det er noe helt annet.
– Sjenerte barn kan være veldig sosiale, sier hun.
LES OGSÅ: - Mamma, hvorfor spør aldri noen om jeg vil være med de hjem?
Bra å hjelpe sjenerte barn
Foreldre til sjenerte barn vil gjerne hjelpe barna sine, men er det egentlig det riktige å gjøre?
– Ja, svarer Karevold.
– Jeg er opptatt av at sjenerte barn skal hjelpes litt «utpå» og få sosiale erfaringer. Mange unngår situasjoner fordi de er redde for å dumme seg ut eller usikre på hva de skal gjøre. Ved at de ikke får denne erfaringen, får de heller ikke lære seg at det går greit.
– Det å ikke hjelpe dem med å få positive erfaringer, kan føre til at de holder seg mer og mer unna.
– Hvis vi som foreldre hele tiden beskytter barnet og lar det slippe, kan det være at vi gjør barnet en bjørnetjeneste. Barnet vil få færre venner, færre mestringserfaringer og mindre sosial kompetanse – noe vi trenger for å fungere bedre på skolen og blant venner.
Ikke press barnet for mye
Selv om det er bra å hjelpe barna på vei, mener Karevold at man allikevel må være forsiktig med å presse for mye.
– Man må prøve å finne en balansegang. Et sjenert barn vil bruke mye mer energi i en sosial sammenkomst enn et barn som ikke er sjenert.
– Det er viktig at man er oppmerksom på dette og respekterer at barnet blir slitent og vil hjem, eller ut av en situasjon før det kan gå galt, sier hun.
LES OGSÅ: Får ikke barnet delta i leken? Språkvansker kan være årsaken
Slik kan du hjelpe barnet ditt
Den amerikanske familieterapeuten Susan Stiffelman har oppnådd internasjonal annerkjennelse som foreldrecoach etter at hun ga ut boken «Parenting Without Power Struggles: Raising Joyful, Resilient Kids While Staying Cool, Calm and Connected».
I et av kapitlene legger hun særlig vekt på hvordan foreldre til sjenerte barn kan hjelpe barna med å bygge opp en større tro på egne evner og slik finne mot til å delta i det sosiale fellesskapet.
Her er familieterapeut Susan Stiffelmans syv viktigste råd: 1. Unngå å «stemple» barnet ditt.«Han er den sjenerte av barna våre». «Hun er vår lille prinsesse». Når vi blir stemplet definerer det ofte hvem vi er og hvem vi tror vi kan bli. Imøtekom barnets følelser ved å for eksempel si «Det ser ut som at du føler deg litt utilpass sammen med andre barn. Det er helt normalt og ok» i stedet for å si «Selvfølgelig liker du ikke å gå i bursdagsselskaper, du er jo sjenert!» 2. Ikke press barnet ditt til å være noe det ikke erDersom du forsøker å «tvinge» barnet ditt til å være mindre sjenert i omgang med andre mennesker, vil det typisk ha stikk motsatt effekt. Selv om barnet kanskje er kjempelivlig hjemme, betyr det ikke at det også vil eller kan være det utenfor hjemmets trygge rammer. 3. Hjelp barnet ditt med å bygge selvtillitOppsøk små, intime sammenhenger, hvor barnet ditt kan få øve på sine sosiale ferdigheter i et mer kontrollerbart miljø – for eksempel i bibliotekets barneavdeling. Mange innadvendte barn opplever det som lettere å nærme seg andre barn når de ikke føler seg overveldet av bråket og kaoset i barnehagen eller på skolen. 4. Hjelp barnet ditt med å bygge nettverkBe barnet ditt om å nevne tre barn fra barnehagen eller skolen, som han eller hun synes det kunne ha vært gøy å leke med. Forsøk etterpå å arrangere en tur til parken eller lignende, slik at de i fred og ro kan skape et bånd til hverandre. 5. Snakk med barnets pedagog eller lærerBarnehagepedagogen eller læreren kan sørge for at barnet får bli med i skole- eller lekegrupper som passer dets behov og som bidrar til at det kan dannes relasjoner i definerte rammer. 6. Sett synlig pris på barnet dittNår barnet føler seg sett og verdsatt for den personen det er, vil barnets selvtillit helt naturlig øke. Hva er det barnet ditt liker å gjøre når det ikke er på skolen eller i barnehagen? Hjelp det med å bygge selvverd ved å la det dyrke sine helt egne talent og ros barnet for det. Du kan også gi barnet ditt små ansvarsområder som å mate kjæledyret, slik at barnet føler seg til nytte og uunnværlig. 7. Unngå å kryssforhøre barnet ditt om det negativeNår du henter barnet ditt fra barnehagen eller skolen, så la være å stille spørsmål som «Satt du alene på lekeplassen igjen vennen?». Selv om barnet kan ha behov for å snakke med deg, dersom det har vært en tøff dag, så er det på den andre siden heller ikke bra å la barnet føle at du forventer at hver dag skal være vanskelig. KILDE: Mama.dk |
Gi barnet konkrete løsninger
Evalill Bølstad Karevold foreslår at man kan hjelpe barnet ved å kommer med konkrete løsninger i den situasjonen man er i. For eksempel ved at man forteller barnet hva det kan si i kontakt med andre.
– Gi dem noen små setninger de kan bruke, som for eksempel «kan jeg få være med å leke?» eller «hva er det dere gjør?».
– Du kan også gi drahjelp ved å tilby deg å bli med i leken. Selv om barnet kanskje sier nei, så sier du «jo kom igjen nå, så prøver vi!». En annen ting man kan gjøre er å invitere til sammenkomster hos barnet, for eksempel invitere venner hjem fra barnehagen, sier hun.
– Mange foreldre får høre at sjenerte barn vil vokse det av seg, stemmer det?
– Ja, mange vokser det av seg. Mange kan være kjemperedde som førskolebarn, men det blir borte når de har begynt på skolen. Mens andre kan være sjenerte hele livet. Disse får det gjerne verre i ungdomsårene hvor det er mye press på det sosiale og det blir veldig tydelig for andre at man er sjenert, sier hun.
BLOGGINNLEGG: - Veldig få mennesker tror på meg når jeg sier at jeg er sjenert
