– Det å føde barn er ikke en samlebåndsaktivitet. Alle svangerskap og fødsler vil være forskjellig, og vi burde være i stand til å ta vare på alle fødekvinner i Norge i dag, sier Alexandra Backström.
Den tidligere Miss World deltakeren har kastet seg inn i debatten rundt den planlagte nedleggelsen av ABC-klinikken, landets mest kjente klinikk for naturlige fødsler.
Alexandra og samboer artisten Martin Danielle, ble i 2019 foreldre for første gang og venter nå barn nummer to. Alexandra har i tidligere intervju med KK fortalt hvordan en tøff fødsel førte til at både hun og samboer Martin fikk fødselsdepresjon.
Nå frykter hun at nedleggelsen av ABC-klinikken vil føre til at et allerede presset fødselstilbud vil bli enda svakere.
– Jeg synes tendensen til at fødetilbudet i Oslo blir svakere og svakere har vært tilstede over lang tid. Hvis velferdsstaten Norge ønsker seg flere barn, så er det på tide å prioritere de som må sette dem til verden og gi både mor og barn en god start på tilværelsen, sier hun.
- Etter fem måneder, skaffet vi barnevakt og tenkte «shit, nå må vi ha sex»
Ønsker å sende flere hjem tidlig
ABC (Alternative Birth Care) er en jordmorstyrt klinikk, hvor fokuset ligger på høy tilstedeværelse, akupunktur og mulighet for bruk av vann. Klinikken har ifølge Oslo Universitetssykehus (OUS) landets beste kompetanse på vannfødsler og cirka halvparten av fødslene foregår i badekar.
I 2016 ble det besluttet at Ullevål sykehus skal nedlegges og at Oslo skal få to nye sykehus; Nye Rikshospitalet og Nye Aker. I tillegg til at ABC-enheten forsvinner, vil det bli andre endringer fødetilbudet.
Ved nye OUS er målet at friske kvinner med friske barn, skal hjem innen 24 timer etter fødsel.
Alexandra, som selv tilbragte fem døgn på sykehus etter sin fødsel, sier hun aldri kunne sett for seg å reise hjem tidligere.
– Er du frisk nok til å reise hjem innen 24 timer, så er det helt topp, men jeg er svært skeptisk til å gjøre det til «default». Før vi vet ordet av det pushes nyfødte og deres foreldre ut etter 24 timer, uansett hvor klare de er. Jeg syns ikke politikerne har vist fødekvinner at de tar fødselstilbud og barselomsorg på alvor nok til at vi kan tillate dem slike innskrenkninger uten å stille kritiske spørsmål.
Hun er også redd for at førstegangsfødende kan bli sendt hjem uten tilstrekkelig verktøy for å takle sin nye hverdag med en baby.
– Jeg tror faren for fødselsdepresjon er større, og det at den fødende sitter igjen med en negativ fødselsopplevelse. Dette kan i verste fall føre til at kvinner ikke ønsker seg flere barn - og vi har ikke mye til velfungerende samfunn hvis det ikke kommer til nye generasjoner. Jeg syns det er sjokkerende at svangerskap og fødsel ses på som en selvfølge at kvinner tar på seg, når helsetilbudet til dem er så svakt som i dag, og i ferd med å bli svakere.
– Minstekravet burde være tidlig ultralyd til alle gravide, NIPT-test gjennom offentlig helsevesen, jevnlige kontroller mye tidligere og mye bedre oppfølgning av mor etter fødsel - som blant annet inkluderer samtaler med foreldres mentale helse i fokus.
Deler ærlig bilde: – Jeg var en av dem som aldri følte meg god nok
Ingen planer om å redusere barseltilbudet
Avdelingsleder ved Fødeavdelingen på OUS, Miriam Nyberg, svarer på kritikken i en mail til KK. Hun skriver at det ikke er planer om redusert barseltilbud ved Fødeavdelingen OUS og at tidlig hjemreise er et tilbud basert på frivillighet.
– I dag ønsker om lag 12 prosent av barselkvinnene i fødeavdelingen OUS å reise hjem innen 24 timer etter fødsel. Fødende er ingen ensartet gruppe, derfor blir også lengden på sykehusoppholdet ulik, sier hun.
– Det pågår et prosjekt mellom Samhandlingsavdelingen OUS og Oslo kommune for å sikre god oppfølging av familier som ønsker å reise tidlig hjem fra sykehuset. På Haukeland universitetssjukehus har man opparbeidet gode systemer for oppfølging av barselkvinnene hjemme, og det rapporteres at 20 prosent av barselkvinnene ønsker å reise hjem etter ett døgn.
Et sentral mål ved planleggingen av fødetilbudet i de nye sykehusbyggene er ifølge Nyberg at alle skal få et tilrettelagt tilbud utfra egne ønsker og behov. Fødselsforløpet skal støttes med de tiltak som er nødvendig, styrt av pasienten og det medisinske behovet.
– I dagens OUS blir den fødende flyttet rundt, fra mottaksrom, til fødestue og til barselavdeling eller barselhotell. Ved Nye OUS ønsker man at helsepersonellet i større grad skal forflytte seg – ikke den fødende. Fødeavdelingen ved Nye OUS vil fortsatt tilby jordmorstyrt fødsel til de som ønsker det.
– På fødestuene vil man kunne gjennomføre en fysiologisk/naturlig fødsel eller en vannfødsel. Fødestuene vil derimot også være utstyrt for å kunne gi medisinsk smertelindring eller for å gjennomføre nødvendige tiltak om det for eksempel skulle bli nødvendig.
Eva var bare syv år da hun var med på sin første fødsel
Vil tilby enerom til alle barselkvinner
Ved Nye OUS legges det opp til enerom for alle barselkvinner. Det vil også tilbys rom der man sammen med sin partner kan tilbringe hele fødselsforløpet, fra tiden før aktiv fødsel, via fødselen og ut barseltiden.
– Det er nå vanskelig å rekruttere jordmødre til fødeavdelingene i Norge. Vi vet ikke hvordan tilgangen på jordmødre blir i 2030, men ved å planlegge med fleksibilitet legger vi til rette for optimal anvendelse av fødeavdelingens kompetanse. Dette kommer alle våre brukere til gode, sier Nyberg.
– Fødsler er øyeblikkelig hjelp og aktiviteten svinger betydelig både gjennom døgnet og året. Ved å legge til rette for størst mulig fleksibilitet vil bemanningen være mer robust slik at vi kan tilby best mulig fødselsomsorg også ved «fødetopper».
– Nye bygg og bedre fasiliteter vil bedre forholdene for alle fødende og deres partnere når Nye OUS står klar. Mer fleksible løsninger vil gi et godt differensiert fødselstilbud til alle.
Fødte to barn ved ABC-klinikken
Tobarnsmor Asifa Malik har født begge barna sine ved ABC-klinikken. Hun mener det denne enheten gjør er ekstremt viktig fordi de fremmer omsorg og trygghet for kvinnen, både før, under og etter fødsel.
– Dette gjør de ved at samme personalet har tett oppfølging med kvinnen under svangerskapet, fødsel og barseltiden. Alt dette skjer på samme sted, noe som bidrar til både trygghet og kontinuitet for kvinnen. Jordmødrene i ABC-enheten følger forskningen på feltet og har en arbeidsmetodikk som legger til rette for trygg og sunn fødsel for kvinner med minst mulig inngrep, forklarer hun.
– ABC er svaret på mye av det forskningen viser i dag for å fremme og legge til rette for god og sunn fødsel, samt amming og tilknytning til den nyfødte. I flere år har man sett at alle parter er fornøyde! Kvinnen, deres partner og jordmødrene. Derfor er det tragisk at disse partene ikke blir lyttet til når slike avgjørelser blitt tatt.
– Det ironiske med dette er at utgifter og kostnader er begrunnelsen for disse avgjørelsene, men ved å fjerne et tilbud som legger til rette for en god og sunn fødsel, så skaper man en fremtid med kvinner som har dårlig fødselsopplevelse, dårlig ammeerfaring og økt fødselsdepresjon.
Fødende ønsker mer personlig omsorg
I en studie fra 2021 utført ved OsloMet, kommer det frem at fødende ønsker seg mer personlig omsorg under fødselen.
Asifa er overbevist om at hennes gode erfaring med fødsel og amming i stor grad skyldes jordmødrene ved ABC-klinikken og deres tilnærming.
– Jeg hadde drømmefødsel med begge barna og fikk god ammehjelp rett etter fødsel. Jordmødrene tok denne oppgaven på alvor og under fødsel coachet de meg og ga meg de verktøyene jeg trengte for å kunne nyte opplevelsen av å føde naturlig. De ga seg heller ikke før jeg mestret ulike ammeteknikker. De fokuserte på «hud-mot-hud-kontakt» noe som bidro til flere fordeler, blant annet nærhet og trygghet for både meg og barnet mitt.
– Jordmødrene var tilgjengelig både dag og natt under barseltiden og ved behov kunne de ligge ved siden av meg for å illustrere hvordan jeg skulle nattamme. Jeg er evig takknemlig for at jordmødrene tok seg tid til gode samtaler og at de ga meg grundig veiledning etter behov. Sønnen min er 15 måneder gammel og vi koser oss fremdeles med amming. Vi har ingen planer om å slutte med det første.
Asifa peker på at en dårlig fødselsopplevelse kan gi en vanskelig start på foreldreskapet og skape store utfordringer for foreldre og barn i hverdagslivet.
Hun er derfor svært skeptisk til at kvinner i større grad skal reise hjem tidlig etter fødselen.
– Jeg kjenner dessverre alt for mange kvinner som sitter med ekstremt dårlig fødselsopplevelse. De føler seg lite forstått og nedprioritert. Det er flere åpenbare fellestrekk, men et av dem er at disse kvinnene har fått veldig dårlig oppfølging, under og etter fødsel samt lite tilrettelagt ammehjelp.
– Vi må rett og slett lytte på kvinnene og barselopprøret. Det blir uforsvarlig at andre skal snakke på vegne av oss og ta avgjørelser som påvirker kvinnens fødsels- og barselomsorg i såpass stor grad. Kvinnehelsen må prioriteres!
- På grunn av korona fikk jeg aldri kjenne lukten av mine nyfødte barn
