BARN SOSIALE MEDIER: Bør skolene sette regler for barns bruk av sosiale medier eller er det foreldrenes oppgave? FOTO: NTB Scanpix
BARN SOSIALE MEDIER: Bør skolene sette regler for barns bruk av sosiale medier eller er det foreldrenes oppgave? FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Barn sosiale medier:

- Å gi barn smarttelefon uten opplæring, er som å gi en tiåring bilnøklene og ønske god tur!

Trebarnsfar håper flere foreldre kan bli enige om felles regler for bruk av sosiale medier. Helst allerede fra første klasse.

Det går ikke an å skjerme barna fra sosiale medier frem til de er tretten år. La oss skape metoder som fungerer på ordentlig, istedenfor å forsøke å lage en ideologisk utopi, sier trebarnsfar Jens Fredrik Ryland.

Han viser til en kronikk i Aftenposten hvor skuespiller Ane Dahl Torp tar til orde for at skolene må komme mer på banen i forhold til regler rundt bruk av sosiale medier, for eksempel gjennom å si nei til sosiale medier for barn under 13 år.

Med bakgrunn fra digital markedsføring og som en ivrig bruker av ulike sosiale medier, har Ryland gått i bresjen for å få flere foreldre engasjert i barnas bruk av smarttelefoner, PC, konsoller og nettbrett.

For ett år siden opprettet han Facebookgruppen Digital Oppdragelse som retter seg mot foreldre som ønsker å forstå hvordan ting fungerer, slik at de selv kan lære barna sine hva som er trygt og ansvarlig.

Ryland er riktignok enig i at et samarbeid mellom skole og foresatte er nødvendig. Han mener skolene for eksempel kan sette digitale medier på dagsordenen ved å allerede i første klasse få inn personer som kan informere foreldrene om bruk og hvilke utfordringer det fører med seg.

Dette er noe han selv etter eget initiativ har gjort på Bakås skole i Oslo, hvor to av barna hans går. Rylands foredrag om barnas digitale hverdag har fått så god respons at han i ettertid har holdt lignende foredrag for blant andre Utdanningsforbundet og flere barneskoler.

– Det er lurt at foreldre kommer sammen og blir enige om felles regler tidlig, helst i første klasse. Det er verre i fjerdeklasse når 75 prosent av barna allerede har fått Instagram. Jeg holdt et innlegg i forkant av et foreldremøte hvor mange var tilstede. Dette ga utslag, da flere foreldre fikk åpnet øynene og det ble mer fokus på det. Plutselig satt vi på foreldremøtet og snakket om ungenes digitale liv, sier han.

LES OGSÅ: Barn helt ned i niårsalderen ser porno på nett

Klasseforeldrene ble enige om å ikke gi barna smarttelefon

På samme måte som mange foreldregrupper har satt regler for hvor mye bursdagsgavene skal koste eller hvem som skal inviteres i bursdagsselskap, synes han foreldre også bør sette felles regler for bruk av digitale medier.

I en av foreldregruppene han tilhører ble de i fellesskap enige om at ingen av barna skulle få smarttelefon. Når barna begynner i tredje klasse til høsten vil foreldrene ta en ny runde på om de skal åpne for smarttelefoner og om de eventuelt skal sette andre felles regler.

MÅ INN MED TIDLIG INNSATS: Dersom man skal lykkes i å innføre felles regler for bruk av sosiale medier, mener Rydland man må starte tidlig. - Det er verre i fjerdeklasse når 75% av barna allerede har fått Instagram, sier han. Foto: Privat
MÅ INN MED TIDLIG INNSATS: Dersom man skal lykkes i å innføre felles regler for bruk av sosiale medier, mener Rydland man må starte tidlig. - Det er verre i fjerdeklasse når 75% av barna allerede har fått Instagram, sier han. Foto: Privat Vis mer

I tillegg har klassene egne Facebook-grupper for foreldrene hvor de fortløpende har en dialog om problemstillinger som dukker opp.

– Senest i går spurte noen om et spill som heter Pixel Gun som har fått anbefalt tolvårsgrense av nettsiden Barnevakten. Vi researchet spillet og fant ut at aldersgrensen var satt såpass høyt fordi det har en chatfunksjon. Ved å deaktivere denne funksjonen, ble vi enige om at dette var et spill åtteåringene våre kunne få spille, sier han.

At foreldre som ønsker å lære barna sine gode sosiale medier vaner må starte tidlig for å være i forkant, understrekes av tall fra Medietilsynets Barn og Medier-undersøkelse fra 2018.

Her kommer det frem at andelen 9-11 åringer som har egen smarttelefon har økt betydelig. Fra 67 prosent i 2014 til 87 prosent i 2018.

Og allerede når barna er 9 år gamle, bruker hele 50 prosent av jentene og 47 prosent av guttene ett eller flere sosiale medier.

LES OGSÅ: Firebarnsmamma reagerer: - Sminkevideoer på YouTube kan gi unge jenter et dårlig selvbilde

Prosentandel av jenter og gutter som bruker ett eller flere sosiale medier:

Jenter Gutter
9 år50 %47 %
10 år68 %50 %
11 år87 %73 %

Foreldre må lage reglene i fellesskap

Viktigheten av å få satt i gang en tidlig dialog blant foreldre før barna blir storforbrukere av sosiale medier, støttes av mobbeombud i Buskerud, Bodil J. Houg.

I samarbeid med foreldre og skole i Hol kommune har hun, Medietilsynet og designfirmaet Specifique utarbeidet Foreldreskole i Digital dømmekraft som retter seg mot foreldre til barn i 2. og 3. klasse.

Over to foreldrekvelder legges det til rette for at foreldre skal bli mer bevisst sin oppgave som rollemodell og samtale om barnas bruk av digitale medier. Foreldreskolen har blitt testet i Hol og Kongsberg kommune og til høsten vil dette også bli et tilbud som kan benyttes i hele landet.

– Utfordringen er at ingen av de som er foreldre nå har rollemodeller som har oppdratt en digital generasjon. Som førstegangs oppdragere av digitale barn må vi finne ut av alt selv, vi har ikke regler og rammer som andre har laget for oss. Det er derfor viktig at vi snakker sammen om dette.

– Ungdata-tallene viser at veldig mange unge trår feil og viser sviktende digital dømmekraft. Vi tror de er så flinke på dette, men de trenger at vi voksne er koblet på også denne arenaen. Forskning viser at foreldre er mindre og mindre interessert i barnas digitale liv, jo eldre barna er. Dette er jo paradoksalt, for de trenger oss mer, men vi må gjøre oss relevante.

– Særlig ser vi dette gjennom alle bilder som blir delt og normalisering av å dele ting på nett som ikke en er stolt av i ettertid. Den jobben foreldrene gjør er derfor direkte forebyggende, sier hun.

LES OGSÅ: Slik gikk det da Julia innførte skjermfri familieferie

STOR UTFORDRING FOR DAGENS FORELDRE: - Som førstegangs oppdragere av digitale barn må vi finne ut av alt selv, vi har ikke regler og rammer som andre har laget for oss, sier mobbeombud i Buskerud, Bodil J. Houg. Foto: Buskerud fylkeskommune
STOR UTFORDRING FOR DAGENS FORELDRE: - Som førstegangs oppdragere av digitale barn må vi finne ut av alt selv, vi har ikke regler og rammer som andre har laget for oss, sier mobbeombud i Buskerud, Bodil J. Houg. Foto: Buskerud fylkeskommune Vis mer

Felles regler kan også være splittende

Houg er opptatt av at denne typen «foreldreskole» bør gjøres så tilgjengelig som mulig, slik at man når alle foreldre. Hun peker på at stadig flere skoler leier inn dyre foredragsholdere for å snakke om barnas digitale hverdag, men at dette ikke nødvendigvis er et opplegg som passer alle.

– Slike foredrag gir en god opplevelse der og da, men for at det skal få noen effekt må folk snakke sammen. Det vi har laget er et verktøy som får folk til å snakke sammen og som legger opp til at foreldrene sammen finner noen retningslinjer.

– Men det er ikke nødvendigvis et mål at alle skal lage regler, da det også kan være splittende. Et eksempel på det er at man blir enig om en regel, det kan være at barna ikke skal på Snapchat eller Fortnite før femte klasse – og så er det noen som allerede er der eller får lov likevel. Da kan regler være splittende. Regler i en klasse må være slik at de gir råd for praksis. Det er veldig dumt å lage regler som man vet ikke blir fulgt, da undergraver man fellesskapet, sier hun.

– Det er mye bedre at foreldrene snakker om hvordan barna kan bruke spill som Fortnite på en ålreit måte. Fortnite er et eksempel på et spill som kanskje ikke er så ille innholdsmessig, men som kan bli en kilde til å ekskludere andre fordi man spiller fire og fire og derfor bare tar inn de som er «gode», eller som har høy status i gruppa.

Hun er positiv til at foreldre fortsetter dialogen rundt bruk av sosiale medier i egne Facebook-grupper, men råder foreldre til å tenke gjennom hva de skriver.

– Jeg har sett eksempler på foreldre som har lagt ut screenshots av krenkende meldinger som barn har sendt, slik at foreldre og barn henges ut. Det er fint med felles grupper og dialog, men tenk på hvor lukket slike forum egentlig er, sier hun.

Hun oppfordrer også foreldre til å være mer tilstede i barnas digitale hverdag.

– Er det Fortnite som gjelder, så se på eller spill det sammen med dem. Sett deg inn hvordan ting fungerer og hva som koster penger. Ha det moro på nett sammen med barna. Dette åpner for mange positive fellesopplevelser og det digitale blir mindre skummelt når vi vet hva barna holder på med der.

Som å gi tiåringen bilnøklene og ønske ham god tur

Sosiale medier har også blitt verktøy for mobbing og utestenging, og metodene er mange og kanskje ukjente for foreldre. Fravær av kommentarer og likes, det å bli «blokkert» eller holdt utenfor en Snapchat-gruppe, kan oppleves like vondt for barnet som mer synlige og direkte meldinger.

Slik mobbing kan det være vanskelig for foreldre å fange opp, til tross for at vi er «venner» med barna våre i apper som Instagram eller Snapchat.

Jens Fredrik Ryland er enig at dette er et problem og peker på at det nettopp derfor er viktig at vi foreldre har fokus på digital oppdragelse.

– Sosiale medier er kommunikasjon, det handler derfor om å lære barna å oppføre seg vettug i forhold til andre mennesker. Utestenging er ikke et problem som er generert av sosiale medier, det er et problem vi har over alt og det er vanskelig å plukke opp i skolegården også.

– Personlig synes jeg at hvis du lar tiåringen din få bruke Instagram, bør du gjøre en avtale om at han kun får lov dersom du får tilgang til å se smarttelefonen akkurat når det passer deg. Da er det også viktig at du har kunnskap om de ulike appene, slik at du vet hva du skal lete etter. Hvis du selv som forelder har en passiv Facebook-konto fordi du på et tidspunkt ble overtalt til å bruke det, vet du ikke hva som skjer når barnet ditt bruker Instagram, Snapchat og Musical.ly, sier han.

Med tanke på hvor stor del av barnas hverdag som i dag er digital, mener han det også er viktig at barna lærer om digitale medier på skolen.

Men han peker på at mesteparten av bruken foregår hjemme i fritiden og at det derfor er helt essensielt at foreldre skjønner hva det innebærer å gi barna en smarttelefon.

– De må skjønne hva de gir barna sine tilgang på. Å gi barn en smarttelefon uten opplæring, er som å gi en tiåring bilnøklene og ønske ham god tur. Det er en grunn til at vi har trafikkregler og at vi må ta en prøve for å få sertifikatet.

– Til syvende og sist er det foreldrenes jobb å gi barna denne opplæringen. Selv kommer jeg ikke til å gjemme meg bak at dette er et ansvar skolen skal ha.

LES OGSÅ: Slik beskytter du barna mot kroppspresset

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: