Min historie - om å være mamma til to jenter, den ene litte grann mer unik enn den andre
Jeg er så heldig å ha to flotte, herlige og utrolig blide jenter. Eldste er 2 år og 4 mnd. Yngste 4 mnd.
Historien min begynner en sommerdag i juni, jeg ligger på KK etter igangsetting fordi hodet ikke er festet og vannet har begynt å silder.
Jeg får rier og etter 4 1/2 time aktiv fødsel. med god hjelp og støtte av jordmor, og min kjære.. ikke minst. Hva skulle jeg gjort uten akupunkturen og badekaret! Så kommer Elena. 48 timer etter vannavgang og i misfarget fostervann....... :)
Elena er en lang og slank jente som elsker puppen de 4 første månedene, så må vi begynne med falske. Så smått med tiden begynner vi å merke at alt ikke er som det skal. Hun ser ikke godt. Men helsesøsteren jeg hadde da, hun sa ingen ting. Og vi stolte på det. Som førstegangsforeldre så stoler man på fagpersonell. Etter en liten periode med vektnedgang, så kommer det seg vektmessig.
Jeg bytter helsesøster, Elena får dysio og blir innkalt til Barneklinikken for utredning. MR, EEG, synstest og hele pakken. Litt skremmende. 11 mnd og i narkose. Dette likte jeg ikke. Men må man så må man. Alt gikk fint og de fant ingen ting. Og synet, jo det skulle de sjekke 1/2 år senere.
I november 2004 fikk Elena briller. For første gang i hele sin levetid har hun sett. Hun smilte til sitt eget speilbilde, til meg, min mor og alle rundt seg. Kommer aldri til å glemme den dagen.
I dag er Elena en jente som har litt spesielle behov, hun går ikke, og prater/snakker ikke.
Hun har ingen diagnose og er fortsatt under utredning. Og vi har hatt ett møte med Kk, men ble ikke særlig klokere av det.
Hun stortrives i barnehagen og er snill og god som dagen er lang. Koser med sin lillesøster.
Jeg er heldig, som har to sånne herlige barn. Ett bare litte grann mer unikt enn det andre.
Og lillesøster, jo hun er født 15 dager over termin, er totalt rake motsetningen av sin storesøster. En skikkelig mamma jente.
Er ikke jeg verdens heldigste mamma?? 
Å være annerledes.
Mamma, jeg vet jeg er annerledes.
Jeg klarer ikke alltid å lære ting like for som andre.
Men det kommer.
Jeg må bare ta ting i mitt tempo.
Når jeg leker, så leker jeg på min måte.
Jeg utforsker ting nøye og grundig med munnen.
Min egen måte å finne ut ting på, det virker den og...
Den andre måten kommer senere, når jeg har vokst litt mer og blitt litt større.
Jeg kan sparke ballen, kaste leken ned fra bordet, krype, leke og kose meg.
Sånn er det mamma og sånn blir det.
Jeg er glad i deg mamma, selv om jeg er annerledes. Jeg susser på min måte, og koser slik Jeg vil. For vilje det har jeg. Det har vel dere merket?
Nå er jeg stor jente 2 år, og har begynt i barnehagen. Jeg stortrives. Så mangen lekekammerater på en plass det er gøy.
Og mamma jeg utvikler meg hele tiden, bare i mitt tempo.
Det beste av alt er at jeg har dere her når jeg trenger dere. Derfor elsker jeg dere så mye som jeg gjør.
*(copyright by Elena`s mamma)*
Tips en venn om denne historien 
