CURLINGFORELDRE: Psykolog Mørch har sett seg lei på kjente mennesker og eksperter som med jevne mellomrom rykker ut i media og klager over at dagens foreldre er alt for snille med barna sine. FOTO: NTB Scanpix
CURLINGFORELDRE: Psykolog Mørch har sett seg lei på kjente mennesker og eksperter som med jevne mellomrom rykker ut i media og klager over at dagens foreldre er alt for snille med barna sine. FOTO: NTB Scanpix
Curlingforeldre

- Å være snill med unger er ikke et problem!

Psykolog har ingen tillit til friidrettspappa Gjert Ingebrigtsen sin barneoppdragelse.

– Jeg har stor respekt for Gjert Ingebrigtsen som trener av gutter med et sterkt potensiale til å bli verdensmestre, men jeg har ingen tillit til ham som barneoppdrager. Han må derfor gjerne uttale seg med sin kompetanse som trener, men la uttalelsene om barneoppdragelse ligge, sier Willy-Tore Mørch, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Mørch har sett seg lei på kjente mennesker og eksperter som med jevne mellomrom rykker ut i media og klager over at dagens foreldre er alt for snille med barna sine.

Sist ute var altså friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen som til VG uttaler at foreldre flest gir barna sine for mye ros og beskytter dem mot livets realiteter.

– Uttalelser om at foreldre er alt for snille med barn og at de burde kreve mer av barna sine kommer regelmessig, men jeg er barnebeskytter og mener at dette er et helt feil råd å gi, sier Mørch.

– Noen foreldre kan kanskje være for overbeskyttende, men det er ikke det som er det største problemet i barneoppdragelsen generelt sett. Vi bør heller fokusere på foreldre som mishandler barn og som bedriver omsorgssvikt. Det å være snill med unger er for pokker ikke et problem!

HELT FEIL RÅD Å GI: – Uttalelser om at foreldre er alt for snille med barn og at de burde kreve mer av barna sine kommer regelmessig, men jeg er barnebeskytter og mener at dette er et helt feil råd å gi, sier psykologiprofessor Willy-Tore Mørch. FOTO: UiT
HELT FEIL RÅD Å GI: – Uttalelser om at foreldre er alt for snille med barn og at de burde kreve mer av barna sine kommer regelmessig, men jeg er barnebeskytter og mener at dette er et helt feil råd å gi, sier psykologiprofessor Willy-Tore Mørch. FOTO: UiT Vis mer

Ville se nærmere på effekten av curlingforeldre

Mørchs uttalelser backes opp av en ny stor dansk studie som ønsker å se på hvordan det egentlig går med barn av såkalte «curlingforeldre».

Begrepet ble lansert på begynnelsen av 2000-tallet av den danske barnepsykologen Bent Hougaard. Ifølge Hougaard er dette foreldre som gjør alt for å koste rent foran barna sine, slik at de raskt og smertefritt skal kunne ta seg frem i livet. Han mente prisen for denne typen barneoppdragelse ville bli høy, og han har fått støtte av flere norske eksperter som mente vi ville få en hel generasjon bortskjemte og kravstore egoister.

Studien som er utført av VIVE (Danmarks statlige forskningssenter for velferd) har fulgt 6000 barn født i 1995. Dette er en pågående studie som foreløpig har publisert tre delrapporter, den siste kom i sommer.

Her har forskerne delt barna inn i fire ulike grupper basert på hvor mye hjelp barna har fått av foreldrene sine og hvor mye de selv har måttet hjelpe til hjemme:

13 % av barna har fått mye hjelp av foreldrene sine og har hjulpet til mye hjemme.

6 % av barna har fått mye hjelp av foreldrene, men har ikke behøvd å hjelpe til mye hjemme. Disse beskriver forskerne som barn av curlingforeldre.

57 % av barna har ikke fått mye hjelp og har hjulpet til mye hjemme.

24 % av barna har ikke fått mye hjelp, men har heller ikke hjulpet til mye hjemme.

Deretter har forskerne sammenlignet de ulike gruppene og sett på faktorer som hvor god psykisk helse barna har, hvor ensomme de føler seg, hvor godt forhold de har til foreldrene sine, hvor mange som har prøvd hasj og hvor mange som har droppet ut av skolen.

LES OGSÅ: Store kulturforskjeller i barneoppdragelsen

Barn av curlingforeldre klarer seg veldig bra

Resultatet viser at barn av såkalte curlingforeldre kjenner seg minst ensomme, har minst drop out fra skolen og har best psykisk helse. De har også godt forhold til foreldrene sine og færre har prøvd hasj sammenlignet med barn som har fått lite hjelp av foreldrene sine.

Barna som klarte seg dårligst på alle områdene, var de som ikke hadde fått mye hjelp av foreldrene sine. Mens barna som fikk mye hjelp og som måtte hjelpe til hjemme, klarte seg aller best.

Forskerne konkluderer med at curlingforeldre, slik de definerer dem, ikke er spesielt utbredt. Og at det ikke er grunn til å tro at et høyt nivå av foreldrehjelp har en negativ betydning for unges personlige og utdannelsesmessige trivsel.

Willy-Tore Mørch er ikke overrasket over resultatet i undersøkelsen.

– Vi har i flere år hatt en debatt i norsk media om de ulike foreldretypene, ikke bare curlingforeldre, men også helikopter- og bomullsforeldre. Selv er jeg sterkt kritisk til å kategorisere foreldre på denne måten. Det finnes ingen foreldre som er rendyrkede curlingforeldre eller bomullsforeldre. Vanlige, fornuftige foreldre er litt av alt dette; de beskytter barna litt, pakker dem litt inn i bomull og hjelper dem videre. Men foreldre er også autorative og setter grenser.

– Curlingforeldre har fått for mye og helt feil kritikk de siste årene. Denne undersøkelsen viser at det ikke er riktig at barn som får mye hjelp av foreldre sine blir hjelpeløse og ute av stand til å takle hverdagslivet. Den bekrefter at det å hjelpe barn i hverdagen, gjennom å for eksempel kjøre frem og tilbake til fritidsaktiviteter og hele tiden være på «tilbudssiden», faktisk er bra for barna.

– Hva kan skje derom foreldre kun hjelper barna sine med det høyst nødvendige?

– Hvis foreldrene ikke er sensitive nok til å hjelpe barna tilstrekkelig slik at de lykkes med viktige ting, for eksempel ved at de forventer for mye av barna eller at de stadig lar dem feile med beskjed om å «prøve igjen», kan man få barn som opplever at de bare mislykkes. Det kan ramme selvfølelsen deres slik at de mister selvtilliten. Men dette er antageligvis heller ikke et spesielt stort problem, de fleste foreldre ser når barnet deres trenger litt hjelp eller oppmuntring, sier han.

LES OGSÅ: Våre mødre, bestemødre og vi - hvorfor oppdrar vi våre barn så forskjellig?

- Man skal ikke være redd for å skjemme bort barna sine

En som er enig i at dagens foreldre har fått ufortjent mye kritikk de siste årene, er den dansk-svenske psykologen og forfatteren Bo Hejlskov Elvéns. Han mener curlingforeldre er et begrep som helt uten vitenskapelig belegg tar utgangspunkt i at barn skal herdes for å bli selvstendige.

– Foreldre har helt uten grunn blitt anklaget for å ødelegge barna sine og foreldre har fått dårlig samvittighet for at de har støttet barn som har hatt behov for det, sier han til KK.no.

Elvéns har omtalt undersøkelsen på bloggen sin, hvor han understreker at foreldre ikke skal være redde for å hjelpe barnet sitt.

– Å stille opp for sine barn, selv når de ikke behøver det, kommer å være en fordel i barnets liv. Man skal ikke være redd for å skjemme bort barna sine, det virker rett og slett være bedre å gjøre det enn å la være, skriver han.

MENER FORELDRE HAR FÅTT UFORTJENT KRITIKK: - Foreldre har helt uten grunn blitt anklaget for å ødelegge barna sine, sier psykolog Bo Hejlskov Elvéns. Foto: Privat
MENER FORELDRE HAR FÅTT UFORTJENT KRITIKK: - Foreldre har helt uten grunn blitt anklaget for å ødelegge barna sine, sier psykolog Bo Hejlskov Elvéns. Foto: Privat Vis mer

Barn som har mange plikter og oppgaver i hjemmet, får ifølge studien best karakterer og har minst sjanse for å røyke hasj.

Men ifølge Elvéns er denne effekten såpass liten at det nesten ikke spiller noen rolle om de hjelper til eller ikke.

– Å kjøre barn til fotballtreningen, legge frem klær og lignende har blitt sett på som unødvendig hjelp som gjør barn uselvstendig og at de lett gir opp ved motgang. Men forskningen viser at barn som får mer hjelp enn de behøver, klarer seg bedre enn andre, er sjeldnere arbeidsløse og hopper sjeldnere av utdanningen. Så selv om barna kan klare det selv, kan man hjelpe dem dersom det føles bra, sier han til KK.

Å ikke hjelpe barna sine mer enn høyst nødvendig, virker ifølge Elvéns imidlertid å være en dårlig strategi. Da øker risikoen for psykiske problemer, ensomhet, misbruk, dårlige karakterer, drop out fra skolen og at de får et dårlig forhold til foreldrene sine.

– De barna klarer seg ikke like bra. Men det aller verste er å hjelpe barna mindre enn de behøver, da øker risikoen enda mer for at barnet får psykisk uhelse og at det mislykkes med utdanning og jobb, sier han.

LES OGSÅ: 12 vanvittige ting foreldre gjør for barna sine

Til forsiden