ENSOMME BARN: - Å være ensom er ofte en taus lidelse, sier pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund. Ofte vil barnet helst unngå å fortelle at han eller hun ikke har noen venner.  Foto: Scanpix
ENSOMME BARN: - Å være ensom er ofte en taus lidelse, sier pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund. Ofte vil barnet helst unngå å fortelle at han eller hun ikke har noen venner. Foto: Scanpix
Vennskap

- Å være venneløs er ofte en taus lidelse

Hvert åttende barn i småskolen er ensomt.

- Hvert åttende barn i småskolen er ensomt. Problemet er størst blant tenåringer, og i 14-15-årsalderen oppgir hver tredje tenåring at de har problemer med å få venner, forteller Stein Erik Ulvund, som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av bokserien «Forstå barnet ditt (0-12)», «Forstå tenåringen din» og «Rakkerunger og Englebarn».

Å se barnet ditt gå gjennom barnehagen eller skolen uten venner er vondt, og det er ikke alltid lett å vite hva en kan gjøre for å hjelpe. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange dette gjelder - i førskolealder skifter barn venner ofte, selv om de allerede fra toårsalderen 
foretrekker å leke med bestemte barn. 

- Mange er periodevis venneløse, og det er ikke nødvendigvis viktig å ha mange venner. Det holder med én nær venn, mener Ulvund.

LES OGSÅ: Slik beskytter du barna mot kroppspress 

Viktig for barnets utvikling

Det å ha venner er viktig for barnets utvikling, forteller Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Vennskap både fremmer positiv utvikling og beskytter mot negativ utvikling hos barna våre. 

- Det å ha venner er viktig for helsa vår. Det er blant annet vist at det å ha venner beskytter mot psykiske symptomer. Her er det jo en genetisk sårbarhet også som spiller inn, men har du to barn med de samme genetiske forutsetningene for å utvikle depresjon, så vil den av de to som har venner ha mindre sjanse for å få depresjon. I tillegg fremmer det å ha venner en god utvikling hos barnet; de blir flinkere sosialt, de blir bedre konfliktløsere, de blir støttende mennesker og de gjør det også bedre på skolen, sier hun. 

Barn er ikke mindre i konflikt med vennene sine enn med andre jevnaldrende, men med venner er barna flinkere til å løse konflikten, de lærer seg å se ting fra flere sider og inngå kompromisser. 

Ifølge Steinsbekk er forskningen noe sprikende når det gjelder spørsmålet om det er noe bedre å ha mange venner enn én nær og god bestevenn, men særlig for jenter og spesielt i ungdomsårene er vennskap som kjennetegnes av fortrolighet, tillit og emosjonell nærhet til minst èn venn viktig.

- Med tanke på selvfølelsen til barnet, så styrkes den gjennom at barnet føler seg ønsket av andre, og har du én bestevenn, så kan du kjenne at «hun, hun er der alltid, uansett». Selv om den ene nære vennen kan gi trygghet og bekreftelse er det selvsagt mer sårbart hvis man bare har denne ene vennen eller venninnen, for eksempel hvis hun eller han er syk, flytter eller søker seg mot andre.

Det er også mye læring i å måtte forholde seg til flere mennesker, men det er likevel stor forskjell på én venn og ingen venner.

VIKTIG FOR HELSA: Vennskap er viktig for god utvikling hos barnet, og blant annet reduserer det risikoen for psykiske symptomer. Foto: Scanpix
VIKTIG FOR HELSA: Vennskap er viktig for god utvikling hos barnet, og blant annet reduserer det risikoen for psykiske symptomer. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Slik snakker du med barn om døden

Halvparten av fireåringene har en eller flere venner

Ifølge Ulvund så har rundt halvparten av norske fireåringer en eller flere venner som de er sammen med. 

Men de har liten forståelse for hva vennskap er. Hvis du spør en fireåring «Hvorfor er Kristin din venn?» kan du for eksempel få som svar «Fordi vi leker sammen». Det er først i skolealder at personlige egenskaper og felles interesser blir viktig. 

Egenskaper som etterhvert settes høyt er blant annet det å være lojal og at vennene er til å stole på, samtidig som at de skal ha ting til felles.

LES OGSÅ: Ting du gjør annerledes med barn nummer to

Vanskelig å oppdage ensomme barn

Det er ikke alltid lett å oppdage at barnet ditt ikke har venner. Mange barn vil helst unngå å si noe, og den viktigste kilden din kan godt heller være de ansatte i barnehagen eller på skolen enn barnet selv. Det er også lurt å ta fysiske tegn hos barnet på alvor. 

- Å være venneløs er ofte en taus lidelse. Mange barn synes det er flaut å snakke om at de ikke har venner, og også for foreldre er det ofte tabubelagt å snakke med andre voksne om at et barn ikke har venner. Det kan være vanskelig å oppdage problemet. Spør hvordan barnet har det sosialt på samarbeidsmøter i barnehagen og på skolen.

- Å ha vondt i magen, søvnløshet og vegring mot å gå i barnehage eller skole kan være tegn på at barnet sliter med vennskap. At barnet aldri spør om å få med andre hjem eller er på besøk hos andre, er åpenbart et tegn, mener Ulvund. 

Det er viktig at du ikke tar helt over og overkjører barnet ditt, men det er mye du kan gjøre for å hjelpe, ifølge Ulvund;  

  • Invitere jevnaldrende på besøk. Vær ikke for dominerende. Det beste er at barna selv bestemmer innholdet i leken. Det kan være lurt at du deltar i leken. Det gjør barnet ditt tryggere.
  • Hvis barnet vegrer seg for å invitere noen med hjem, må du tenke deg om og kanskje la det være. Barnet kan ha en redsel for at ingen vil være med, noe som vil oppleves det som et stort nederlag.
  • Lær barnet å oppføre seg sammen med andre når dere er alene. Å vente på tur, dele med andre og være positiv og hjelpsom er viktig. Å sette ord på følelser er lurt: «Hva ville du følt hvis andre hadde tatt fra deg lekene dine uten å spørre?» Bruk brettspill for å lære barnet å vente på tur. Daglige lekeperioder på 10-15 minutter vil ofte hjelpe.
  • La barnet delta i aktiviteter. La barnet velge aktivitet. Hvis barnet vegrer seg kan du være med. Ikke tving barnet til å være med hvis det nekter. Prøv heller igjen på et senere tidspunkt.

- Har du et barn som sliter med vennskap, risikerer du å gjøre vondt verre ved å ta opp temaet for ofte, sier han videre.

- Barnet vil skjønne at du bekymrer deg og det vil kunne forsterke barnets egne bekymringer. 

LES OGSÅ: Slik får du venner i voksen alder

Barn har forskjellige sosiale behov

- Jeg vet at dette er noe som skaper mye bekymring hos mange foreldre, nettopp fordi man vet at det er så viktig, sier Steinsbekk. 

Hun minner om at akkurat som med oss voksne er de sosiale behovene til barna våre forskjellige. 

- Det er ikke bra når foreldrene bekymrer seg for mye, det er belastende både for barnet og foreldrene. Det er en fin balanse mellom det å bekymre seg og det å bry seg. Det er også viktig å se at barn er forskjellige. Noen er veldig sosiale, mens andre er slitne når de kommer hjem fra skolen og trenger mer tid for seg selv. Men ser du at det ikke er noe initiativ til sosialt samvær med jevnaldrende, heller ikke i ferier og helger, så er det grunn til bekymring, mener hun.

- Vis barnet at du er interessert og nysgjerrig på hvordan hans/hennes hverdag er, snakk om skolen, om vennskap og fritid. Vis nysgjerrighet, ikke bekymring. Bekymring kan bidra til at barnet føler seg utilstrekkelig og ikke bra nok - det mestrer ikke å få venner. Utforsk samen med barnet hva som gjør det vanskelig for han eller henne å invitere med noen hjem etter skolen eller initiere samvær en lørdag formiddag. Unngå å klandre barnet. Ikke si at «du ringer jo aldri noen, ikke rart du blir sittende hjemme hele tiden», men heller at «jeg ser at du er mye hjemme, og lurer litt på hva du tenker om det? Hvordan skulle du ønske at det var?» Vis at du er genuint interessert, uten at det blir masing. 

LES OGSÅ: Ny farlig trend sprer seg blant barn i sosiale medier

Vær deltagende i leken

I tillegg er det noen mer praktiske tilpasninger du kan gjøre; hvis barnet ikke har venner på skolen, men begynner på dans, så kanskje han eller hun får noen venner på dansen i stedet. Prøv å tilrettelegge, og bli kjent med de andre foreldrene. Om barnet ditt synes det er vanskelig å ringe de andre barna selv, så kan du for eksempel invitere med hele familien ut i marka, foreslår Steinsbekk. 

I likhet med Ulvund råder hun til å være aktiv og deltagende når barnet er sammen med jevnaldrende, men det kan variere hvordan dette bør gjøres. Med noen barn kan det da være at du bør delta for å hjelpe til å sørge for at barnet slipper andre til. Med andre barn kan det hende det at du er der gir barnet trygghet til å ta litt mer plass selv. 

- Har du et veldig aktiv og litt utagerende barn, kan det være viktig at du er til stede og tilrettelegger når noen er på besøk; at du sørger for at de gjør ting på tur, hjelper barnet ditt til å forstå de sosiale spillereglene og samtidig øker sannsynligheten for at «Knut »vil komme på besøk igjen.

Til forsiden