SKREV BOK I MAMMAPERMISJONEN: Men forfatter Silje Bekeng-Flemmen mener at det å dedikere seg til barnet sitt i permisjonstiden er mer enn nok. FOTO: Haakon Bekeng-Flemmen
SKREV BOK I MAMMAPERMISJONEN: Men forfatter Silje Bekeng-Flemmen mener at det å dedikere seg til barnet sitt i permisjonstiden er mer enn nok. FOTO: Haakon Bekeng-FlemmenVis mer

Mammalivet:

- Å ville være lenge hjemme med barnet sitt er tabu

Det er fullt mulig å være hjemmeværende feminist, mener forfatter Silje Bekeng-Flemmen.

– I en kultur hvor vi er så opptatt av at alt skal endre seg hele tiden, er det paradoksalt at vi er så redde for å endre meningene våre. Denne boken prøver å si noe om at det er ok å la foreldreskapet forandre deg, og at det er helt greit om du blir annerledes både fysisk og psykisk, sier Silje Bekeng-Flemmen (35).

Hun er aktuell med sin første roman, «Velkommen til dyrehagen», hvor vi får treffe tobarnsmoren Lisa som egentlig ikke hadde planer om å bli noens mor - helt til hun en dag plutselig ville det allikevel. Nå har hun en treåring og en nyfødt baby.

Vi får et lite innblikk i hverdagen hennes i mammapermisjon og hvordan hun opplever at livet med barna endrer henne.

Boken ble hovedsakelig skrevet mens forfatteren selv var i mammapermisjon, noe hun skjønner kan virke provoserende.

– Datteren min sov godt, det er hennes fortjeneste alt sammen. Det hadde absolutt ikke gått første gang jeg var i mammapermisjon. Det å få en baby for første gang er så altoppslukende, uansett hvor riktig du gjør ting og hvor grei babyen din er. Alt er nytt, det er som å komme til en ny verdensdel hvor du ikke kan språket, sier hun.

– Det å skulle prestere på et annet nivå i tillegg, som å jobbe, skrive eller bare være en god partner, kan virke umulig inntil det provoserende. Jeg kan virkelig ikke anbefale å skrive en bok i perm, det er ikke akkurat helsebringende. Jeg tror det er viktig å tillate seg total dedikasjon til den enorme oppgaven det er å passe på en baby. Det er mer enn nok.

TØFT ÅR: – Mange gjennomgår store fysiske og psykiske belastninger, man er oppfordret til å amme i minst et år og mange lider av alvorlig søvnmangel. FOTO: Julie Pike
TØFT ÅR: – Mange gjennomgår store fysiske og psykiske belastninger, man er oppfordret til å amme i minst et år og mange lider av alvorlig søvnmangel. FOTO: Julie Pike Vis mer

Redde for å forandre seg

Bekeng-Flemmen tror mange har en redsel for å forandre seg, noe som kan komme spesielt godt til uttrykk når man venter sitt første barn. Mange som har en forestilling og et sterkt ønske om å ikke forandre seg etter at de har blitt foreldre, blir sittende med motstridende følelser etter fødselen.

Hos noen oppstår det en rollekrasj i overgangen fra den frie, ubekymrede tilværelsen man hadde før barn, til det å skulle være mamma med masse ansvar.

I boken beskriver Bekeng-Flemmen hvordan hovedpersonen strever med å tillate seg selv denne forandringen og hvordan hun har vansker med å innrømme ovenfor bestevenninnen at hun vil noe annet enn det hun ville før.

De sliter med å snakke sammen og Lisa lurer på om hun svikter de feministiske verdiene hun og venninnen sto sammen om.

– Jeg tror dette kan være sårt for mange, fordi du føler at du har forandret deg så mye at du svikter gamle venner og deg selv – også om du ønsker det nye livet velkommen. Som kvinne skal du gjennom mange roller i løpet av ditt liv; flink jente, attraktivt seksualobjekt, god mor og karrierekvinne. Det er klare, definerte roller til enhver tid, men noen ganger kolliderer de og du føler at du ikke lever opp til noen av dem, sier Bekeng-Flemmen.

– Vi har en kultur som er basert på enkeltmennesket, man skal ha autonomi og være ambisiøs på egne vegne. Insisteringen på hvert enkelt individs totale selvstendighet og uavhengighet ignorerer det faktum at vi alle, menn og kvinner, er avhengige av hverandre.

Tabu å ville være hjemme med barnet

Bokens hovedperson har et bilde av at hun burde være en sånn som vil raskt tilbake i jobb etter permisjonen, men underveis oppdager hun at det kanskje ikke er slik allikevel.

Bekeng-Flemmen tror dette er en opplevelse en del kvinner kan kjenne seg igjen i, men som det ikke snakkes så mye om.

– Mange ønsker seg raskt tilbake i jobb og det er supert. Men jeg føler det er litt tabu å si at du ønsker å være hjemme lengre. Lisa i boka er redd for å bli oppfattet som uambisiøs og gammeldags når hun ikke er klar for jobb etter noen måneder. Det kan være mange gode grunner til å ville bli hjemme lengre.

Mange gjennomgår store fysiske og psykiske belastninger, man er oppfordret til å amme i minst et år og mange lider av alvorlig søvnmangel. Med den første ungen sitter Lisa i trappa på jobb og ammer ungen mannen kommer innom med hver dag, det er en utmattende situasjon for alle tre. Jeg tror heller ikke det er til barnets beste å late som om det emosjonelle båndet mellom mor og barn er uten betydning.

– Flere mødre har fortalt meg at de må strekke ut permisjonstida fordi de ikke har fått barnehageplass før til høsten, og så legger de med lavere stemme til at det egentlig er noe de er veldig glade for. Det at man ønsker å være hjemme med barnet sitt lengre er liksom ikke noe man kan snakke høyt om, man må skylde på barnehageopptaket.

TABU Å VILLE VÆRE HJEMME MED BARNET: – Mange ønsker seg raskt tilbake i jobb og det er supert. Men jeg føler det er litt tabu å si at du ønsker å være hjemme lengre, sier Silje Bekeng-Flemmen. FOTO: Julie PIke
TABU Å VILLE VÆRE HJEMME MED BARNET: – Mange ønsker seg raskt tilbake i jobb og det er supert. Men jeg føler det er litt tabu å si at du ønsker å være hjemme lengre, sier Silje Bekeng-Flemmen. FOTO: Julie PIke Vis mer

Fullt mulig å være hjemmeværende feminist

– Men hvordan ser du på det å være hjemme med barn i et feministisk perspektiv?

– Det er mange måter å være feminist på. Det er ingen motsetning mellom å være feminist og å være hjemmeværende mor eller far. Man tenker ofte at «feminist» innebærer et ønske om å være uavhengig og fri, men feminisme handler også om å løfte fram nedvurderte «kvinneting» og endre hva samfunnet ser på som verdifullt.

– Å skape mer plass til og respekt for såkalte myke verdier, for eksempel det enorme omsorgsarbeidet som legges ned av mødre og fedre hver eneste dag og natt, sier Bekeng-Flemmen.

Hun mener også at moderskapet kan gi et nytt blikk på hvilken rolle biologi spiller i livene våre.

– En baby er avhengig av deg. Du kjenner på instinkter, følelsesmessige, hormonelle og kroppslige endringer. Det knytter deg til det dyriske i mennesket. Noen opplever kanskje også at mannen og kvinnen føler ulike ting. Skyldes det kulturelle forventninger, eller har biologi også en rolle i det? For min egen del har uansett det å få barn skapt en ny respekt for det at vi er biologiske vesener med visse forutsetninger og evner, med en sårbarhet som er felles for alle.

Feil å si at nybakte mødre ikke bruker hodet

Hovedpersonen i boken får ofte spørsmål om hun gleder seg til å komme tilbake til jobben og «bruke hodet sitt igjen», en kommentar forfatteren selv har fått servert.

– I det spørsmålet ligger det en forestilling om at det å være hjemme med et lite barn ikke har noe med tenkning å gjøre. Og at babyen bare er en pause før du skal tilbake til det «ordentlige» livet. Det er en snever måte å definere både tenkning og livet på, synes jeg.

Den første tiden med barnet blir ofte beskrevet som en periode hvor moren ikke tenker, men bare er i en slags bevisstløs tåke. Men ifølge Bekeng-Flemmen innebærer det å være ny mamma mye mental og intellektuell virksomhet.

– Du må ta tusen beslutninger, teste ting du ikke har gjort før og gjøre nye ting med kroppen din. Du stilles også ovenfor en helt ny sårbarhet med frykt, bekymringer og gleder, sier hun.

– Studier har vist at det skjer substansielle endringer i hjernen til en kvinne etter at hun har fått barn. Det er fantastisk og betydningsfullt. Det sier jo noe om hvor gjennomgripende vi kan forandres av å bære fram et barn. Så kanskje vi burde respektere og omfavne den forandringen, se mulighetene som ligger i det.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: